Varmende Tom Kha Gai

Da jeg kom fra Oslo til Sunnmøre var det fire ting jeg raskt skjønte opptok sunnmøringen. Sånn i tillegg til været og fotball. Fire selvsagtheter en bør adoptere og integrere for å bli en ekte og knakanes god innbygger av hovedbygda. 

For det første er det å innse at du er på verdens vakreste plett. Skryte høyt og uhemmet over trollske fjell og dype fjorder du kanskje aldri har sett annet enn på bilde. Og innse at det likevel er litt ditt. Nærmeste du kommer cooperativen uten å spandere en rød øre. 

Dermest er det kake. Å elske kake. En bør juble og klappe begeistret hver gang noen nevner krem og kake i en setning. Eventuelt bli svært oppsatt over at denne ukens slankekur gjør at en kun bør innvilge seg en flis av godsakene. Etterhvert bryllup med respekt for seg selv har minst en halvkake per gjest og nok drinker. Til kaffen altså. 

Så triller den store stoltheten potetball inn. Må ikke forveksles med kumle fra Vestlandet. Eller knödel fra Østerrike. Men inneholder omtrent det samme. Tilbehøret er minst like viktig, og maten spises tradisjonelt torsdager og sikrer horisontalen resten av kvelden og lengsel mot helg. 

Også selve festen da. Brennsnut. Dumme meg vil kalle det ei kjøttsuppe, gjerne kokt på et fenalår. Det vil si restene av låret etter at det meste av kjøttet er fortært. Med kjøtt og grønnsaker tilsatt får vi da ei suppe som skal være så varm at du brenner deg på snuta. Det vil si nesa med mindre du da er ett dyr. 

Innvandreren i meg synes likevel at ei suppe som brenner litt innenfra gjør seg all den tid jeg ikke spiser gjennom nesa. Med De fire Thailandske S'ene: Salt, syrlig, søtt og sterkt. Det er minst like varmende, feberfordrivende, samlende og godt. Og dermed farer hodet til Thailand, sjelen til østlandet,  mens kroppen blåser sidelangs over gatene på Sunnmøre. 

Tom Kha Gai

1/2 liter kokosmelk
1/2 liter hønsebuljong
4 stilker sitrongress
5 cm galangarot, eventuelt galangapaste eller ingefær
2 friske, røde chilli
6 limeblader, eventuelt limesaft
2 kyllingfileter
2 tomater
1 pak choi
3 vårløk
1 rødløk
6 ss fiskesaus
1 ts brunt sukker
Frisk koriander
Lime

Gai betyr rett og slett kylling. Så det vanlige her er selvsagt å bruke kylling i suppa. Tradisjonelt sett koker du da en hel kylling, og bruker kraften og kjøttet. For å forenkle litt kan du bruke kyllingfilet. Og ellers finnes det varianter med både svinekjøtt og reker på tross av det klingende navnet, kyllingsuppe.

Kok opp kokosmelk og buljong. Skrell sitrongresset, og hakk dette opp. Det samme gjør du med galangerota. Kah er altså denne galangerota. Storebror til ingefær med smak av furu og kamfer. Synes du det høres ille ut anbefaler jeg en leserunde på hyllekantene på Vinmonopolet. 

Det kan være litt vanskelig å få tak i galangerot og friske limeblader inne i mellom. Bruk da for eksempel ingefær, og smak til med mer lime. Smaken blir selvsagt litt anderledes, men thaismakene er der. 

Hakk også opp chilliene og ha i gryta. Sleng med frøene også. Syntes du det ble mye småhakking her gjør en stavmikser susen.

La suppa få koke i 10 minutter, mens du da skjærer kyllingen i små biter. Skjær også opp tomat, pak choi og løk. Du kan også, eller isteden også ha i sopp. Droppe pak choi og løk. Det finnes altså ulike varianter. Lag ei suppe med ting du liker. Ha dette i gryta, og la det koke videre til kyllingen er gjennomkokt.

Smak til med sukker, fiskesaus og lime, og server rykende varm med frisk koriander strødd over.