Mine matskriblerier

Det har gått en sånn farsott over landet. Alle baker boller. Det er nok ikke helt sant, men da oppsriften til Morten Schakendas kanelknuter begynte å leve sitt eget liv på nettet, måtte den jo prøves. Ikke sant. Morten Schakenda er mannen bak det lille bakeriet i Lom der tusenvis stopper, nesten bare for å spise gjørbakst. Nesten like kjent som Espa bollene. Og mye bedre. Noe av hemmeligheten ligger vel i skikkelig råvarer, og en god og lang elteprosess. Så her kjørte vi i gang med frisk mot. Det har seg nemlig sånn at gjær og jeg er ganske gode venner. Og gjær er da også en råvare. Denne oppskriften skal etter sigende gi 12 store, solide boller. Jeg sitter med 18 rimelige solide boller vil jeg påstå. Det vil si, det var 20 inntil noen begynte å spise. Og det var vel meninga også. Grunndeig 125 g smør 5 dl helmelk 1 egg 50 g gjær 150 g sukker Ca 1 kg hvetemel 1 ts kardemomme 1 ts salt Fyll  75 g smør 1/2 dl sukker 2 ss kanel Pensling 1 egg 1 dl brunt sukke

Det er ikke så godt å si hvordan sauene kommer seg opp i fjellsidene. I de bratteste skråningene, der ingen skulle tro at noen kunne trå. Se der står de freidig å beiter. Løfter bare akkurat litt sånn arrogant på øret så bjellesauen  klinger og bryter stillheten. Kikker  bort på deg som saumfarer fjellsida for å finne gåendes sti mot toppen. Jeg har alltid lurt litt på hvordan i all verden de kommer seg bort på disse fjellhyllene. Og ikke minst, hva i all verden de spiser der. For mitt blotte øye ser det ikke ut til å være stort mer enn ren steinur der. Og det kan jeg ikke tenke meg smaker spesielt godt. Jeg vinker bort til fårikålen som henger der så utlgjengelig, og tenker at en dag detter de vel ned og havner på en tallerken nær meg. Om får og sau er alldri så i tiden nå på høsten, er lam en helt klar favoritt. Både for meg og arvingene. Når jeg liksom først skal til med dette kjøttet velger jeg gjerne lam. Gjerne i form av store lår som fyller ovnen og metter en uke. Men også i

Du lurer kanskje på hva i all verden en byggotto er? Det har seg sa sånn at den kornsorten vi dyrker mest av i Norge, er bygg. Mer en både hvete og havre. Og likevel nesten ikke å finne i kostholdet vårt. Bortsett fra i øl da.. Og til dyrefor. Dumt av oss selvsagt. Det er godt. Og det er sunt også. Masse fiber og antidioksanter. Og det kan jo være greit å ta med seg inn i høsten. Nå når utepilssesongen bokstavlig talt er i ferd med å blåse over. Byggotto er altså en risotto. Bare med byggkorn. Og byggkorn får du tak i tørket. Eller i raske poser. Tørka må de bløtgjøres over natta. I en raskere variant er der poser du trekker i vann 10 minutter omtrent. Da snakker vi rask mat. Sunn mat. Og til og med god mat. Byggotto med krabbe, kantarell og eple 200 g bygggryn 2 sjalottløk 2 stilker stangselleri 1 fedd hvitløk 1 dl hvitvin 6 dl fiskekraft 100 g kantarell 4 ss smør 1-2 krabbeskjell, ferdig renset 1 sitron 1 eple salt pepper neon skiver blåmuggost, eller revet parmesan De

I det jeg kom tuslende intetanende inn på kjøkkenet i gryotta, fortsatt med søvn i øyekroken og tom mage, så jeg det. Det lå gule erter i en diger bolle med vann som fylte hele kjøkkenbenken. Og der skulle de ligge å ta opp plass ganske lenge, for så å bli kokt til en grøtaktig suppesak, gjerne med noe salt kjøtt i. Ikke akkurat frokost. Ertesuppe. Lukta satt i hele huset, og langt inne hos naboen også. Jeg er ikke sikker på om det var jubel, eller fortvilelse. Men suppe ble det uansett. Tradisjonsrikt som bare pokker i dette langstrakte landet vi bor. Nå er det jo ikke sånn at det er ertene i seg selv som kanskje byr en i mot. Vel, atlså noen har jo ett ganske anstrengt forhold til erter.. Det er heller ikke utvanningsprossesen. Ikke en gang det salte kjøttet. Bare ett eller annet med litt tung mat. Eller det at jeg langt oftere har en pose med grønne erter i fryseren, enn en pakke gule og tørka erter. Dessuten liker jeg smaken av kokos. Grønn ertesuppe med mynte er, kanskje ikke s

Uansett hvor vi var i verden bestilte søstera mi det samme å spise. Hver gang. Spagetti Bolognese. Alltid. Hadde de ikke, kunne det være det samme.En soleklar favoritt den gang. Og av en eller annen grunn en del av ethvert kjøkken. Uansett verdensdel. Datteren min heller mer mot Pizza Margerita. Og det skal være skikkelig tynn bunn, og akkurat passe mengde tomatsaus. Ingen pizza Margerita, og menyen er raskt underkjent. Så litt overrasket mottok jeg en håndskrevet lapp som fortalte meg at i morgen vil jeg ha spagetti med kjøttdeig og tomatsaus. Og siden det var en liten stund siden noe slikt ble tilbredet i hjemmet, og ønskene stort sett er mer på linje med "jeg vet ikke helt jeg", gikk lappen rett inn i morshjertet. Tomatsausen lagde og smakte  vi til selv selv. Og restene ble fryst ned flr etterhvert bli til mer pasta, eller kanskje også pizza. Eller en lasagne. Det er ingen grunn til å lage for lite. Bruk noen gode boksetomater, så blir dette er helt supert måltid. Det fi

Sommeren er på hell, og vantene er kommet fram. Godt tatt i bruk også. Makrell som for meg er typisk sommermat, gjerne tillaget på grillen eller i panna på forssommeren er på full fart ut av fiskedisken i takt med mørkere kvelder og synkende temperatur.  I det jeg innså det, innså jeg også at vi måtte ha oss ett lite møte til i år. En siste sjanse før lammet og juleforbredelsene tar helt overhånd. Selv på en dag der koppen stadig hadde to te-poser, og verden generelt er lett ullen er stekt fisk grei skuring. En lett blanding av vårens ramsløk, sommerens makrell og høstens epler. Det er store deler av året servert på ett fat det. Stekt makrell 2 hele makrell 6 ss hvetemel 2 ss smør salt  pepper ramsløkpesto Salat 1 slangeagurk 2 epler 1 fennikel Evnt 400 g matyoughurt eller gresk youghurt 4 fedd hvitløk Eller god olivenolje 1 Frisk sitron Vi starter med salaten. Her foreslår jeg jo i grunnen to varianter. En tzatziki der du har tynne skiver av slangeagurk, epler og

Vi har vært på kurs. Kokkekurs for foreldre og barn. Så utrolig hyggelig og moro for barn og voksne. Her skulle vi prøve oss på enkle retter i samarbeid ved kjøkkenbenken, der komfyren var den som kranglet mest.  Resultatet var en tre-retters lunch, store smil, og full pott på evalueringen fra begge de håpefulle. For selv om jeg godt kan lage mat sammen med barna på kjøkkenet hjemme også, så er det noe helt eget med å få forsøke seg som kokk sammen med ekte kokker, og på ett kjøkken der oppvasken forsvinner av seg selv i ett forrykende tempo. Og hvor jeg faktisk må slippe til ivrige mose, skjære og stekehjelper. De som kanskje skal skjære, mose og steke noe til meg en eller annen dag jeg ikke rekker, eller kan. Der vi sammen kan se hva maten faktisk inneholder. Og halvfabrikata er ikke-eksisterende. For ikke å snakke om, sette seg ned sammen og spise av det vi akkurat sto og lagde. Uansett hvor god du er på kjøkkenet hjemme, er det vel anvendt tid sammen. Vil vi at barna

Da jeg så disse tenkte jeg at dette er noe jeg måtte prøve. Jeg bare digger det når de norske eplene kommer. Og kan bruke de til alt mulig. På maten. I maten. På salaten. På tur. Helt alene. Ferske, tørka eller sylta.  Det er en helt egen glede over den norske eplehøsten.Når jeg i tillegg er utrolig glad i ost, og veldig gjerne chevre var det litt vanskelig å unngå pannekaker. Noe som i grunnen inntreffer svært sjeldent..  Disse eplepannekakene kan brukes som frokost, lunch, middag eller kvelds. Og jeg pimpet dem opp litt med quinoa og havre. Deretter fant jeg fram eplechutney for å tilføre litt styrke i det søte og sure. Og slik endte det opp som en rask og god middag! Eplepannekaker til 2 2 dl mel 2 dl melk 1 egg 1 ts bakepulver 1 ts salt 1 eple 100 g chevre 1 kvast timian flytende honning Dette er utgangspunktet.. Bruk helt vanlig hvetemel, eller ha i litt grovmel. For å gjøre det hele litt mer mettende kan du bruke havregryn som du kjører til mel med en stavmikser. Ha

I det vi hadde gått langt og lenger enn langt, skjønte vi også at vi hadde gått feil. Terrenget stemte ikke med kartet. Og tvilen kom sigende om hva turmålet ville bli. En liten matbit og diskusjon senere var enighet oppnådd om veien videre. Og det  bar atter en gang opp mot høyden.  Gjennom skatet og med egga i sikte. Og det åpenbarte det seg ett fantastisk skue. Toppen! Og den var slett ikke der vi var, men tvers over dalen som bredde seg ut foran synet på oss. Kart og terreng var plutselig i likevekt igjen. Alt stemte. Bortsett fra at turen ble lang. Litt ekstra lang med strafferunder for manglende forbredelser. Og dermed ble middagen også sen. Svært sen. Men ytterst nødvendig. Da er det greit med noen raske, smaksrike og gode greier i bakhånd. Mat som gjør seg nesten selv. Og smaker godt. Og skulle du være i tvil. Det er helt greit på en hverdag, helgedag og helt uten langtur også. Kylling og nudler med hoisinsaus til 4 4 kyllingfileter 1 dl hoisinsaus 300 g nudler Cirka 700 g grøn

Jeg tror vi skal lage eplekake på mat- og helsetimene neste gang, fortalte min datter meg. Men, la hun til. Den er sikkert ikke like god som din. . Oppskriften mente hun måtte være hentet fra oldemor eller noe slikt, siden damen var så glad i søtt og syndig. Og kaken er jo visserlig både søt, og sikkert syndig i enhver kur den også. En familiehemmelighet mente hun det i alle fall måtte være. Egentlig ligger vel hemmeligheten i at jeg satt klistra til diverse TV-kokkers kunster, og sugde til meg det jeg likte av oppskrifter. Ja, ja.. Det skjer i de beste familier. Og en av disse TV-kokkene kan ta æren for minst to av kakegjengangerne på kjøkkenet mitt. Men jeg lar gjerne dattera tro noe annet. Ei lita stund til, og lar kakeoppskriften gå videre i familien.  Og hos andre som fikk lyst på. Eplekake 125g mykt smør 125g sukker 125g hvetemel 1ts bakepulver 2 egg 2ss kaldt vann 4-5 epler sukker kanel mandler, nøtter Sett stekeovnen på 180 grader. Vask og rens eplene. Fjern kjer

Det er ikke til å stikke under en stol, at med en liten husholdning og matglad mor, blir det til tider noen rester.  Vi gjemmer de altså ikke under stolene, eller bordet for den saks skyld. Men i små bokser og glass i kjøleskapet. Og der får de stå litt og gjøre seg til venns med ost og syltetøy. Pent adskilt som det skulle herske rene segregeringsregime. Før de får stelle i stand til restefest. For det sitter litt inne og skulle hive fullt brukbar mat. Da går vi heller inn for en transformasjon. En omdannelse. Eller altså rett og slett en ny middag som slettes ikke trenger å ligne på den forrige. Den har bare elementene i seg.  Stekt ris til 2 200 g kylling eller skinke 50 g reker Cirka 4 dl kokt ris 1 fedd hvitløk 1/2 chili om du ønsker en sterkere smak Cirka 250g grønnsaker, du kan bruke en pose med frosne, eller skjære biter av hva du har, for eksempel gulrøtter, brokkoli, sopp, vårløk osv.. 1 egg 2 ss asiatisk fiskesaus 1/2 ts pepper Dette er restemat. Ta av ha du har. Hjemme hos

Aleen strakte seg så langt øye kunne se. Noe som ikke var særlig langt, mørket tatt i betraktning. Omkranset av skjeggete epletrær. Snublende i nedfallsfrukt. Ett og ett forsiktig, nølende skritt fram mot kråkeslottet i enden. Ødelagt vinduskarmen som knirker i vinden. Ensomt og forlatt. Eller er det det? Av en eller annen grunn ser jeg for meg eplehager som et utsnitt fra en eller annen krimroman fra barndommen. Skikkelig skummel. Eplegrøss. Så det er vel helst på tross av at jeg blir hoppende glad når de norske eplene dukker opp mot høsten. Som julekvelden på kjerringa for noen som inne aner hva de skal bruke alle eplene til. Jeg lager i alle fall chutney. Hvert år. I tillegg til å bare spise dem. Tørke dem. Se på dem. Finne på noe nytt med dem. Eller, ja nå var det vel snakk om chutney. I tillegg til å være en fin fin ting å gi bort til juø er det godt til indisk mat, svin, julematen, fiskekakene, lam, storfe eller vilt. Eller som jeg alltid sier, ha det på osteskiva di.  Eplechutne