Mine matskriblerier

Ikke ett øye var tørt, sa manus. Og vi beit oss i tunga, knipset i kinna og kløp oss i armen for å få tårene til å renne. Stort sett med røde kinn og noen stygge ord på tunga som resultat. De mer drevne hadde skjønt det. Løk i veska. Det var bare å stikke nesa med i veska, så rant tårene. Løk har en sånn effekt på en.  Skikkelig sjarmtroll av en smaksbombe som skal bedre synet og helsa bare du tenker på den. Løk er godt det. Men heller ikke den nekter for en liten flørt med andre smaker. Søte bær som blunker og kurtiserer. Jeg fikk smake det på en bakt torsk. Og falt pladask. Det bar rett hjem for forskning, prøving og feiling. Bringersyltet rødløk 1-2 rødløk 1 dl bringebæreddik 1 1/2 dl bringebærsaft 0,25 dl sukker 3-4 skiver frisk ingefær Saft og revet skall av 1/2 sitron  Ha eddik, saft og sukker i en kjele. Har du ikke bringebærsaft bruker du bare vann, og dobler sukkermengden. Jeg brukte saft laget av de samme bærene som ble brukt til å sette eddik. Og intensiverte dermed bringebæ

Det var en sånn dag da ingen ting stemte. Verden og meg var ikke helt samstemte, eller i rute. Kirkeklokkene dundret på stua. Og hele sofaen ristet av en bil på tomgang utenfor. I det sjåføren smalt igjen døra slo hjerter salto og truet med å forlate denne planten. På sånne dager er en ikke mye tess. Mest av alt kjennes kroppen som en uløselig floke. Og da blir en rimelig klønete. Kanelboksa detter ut av skapet og lager en brun sti bort til kjøkkenbordet. Tekoppen tar plass i fanget. Melka spretter ut av kartongen og ned mellom kjøleskapet og kjøkkenskapet . Sånn litt ut på kvelden kommer kroppen til at den vil ha sukker. Og dessuten gjøre det litt godt ovenfor bortvurderte barn. Selvsagt ett vågalt prosjekt på en sådann dag. Men kaka er i utganspunktet veldig enkel. Veldig søt. Og tåler dessuten oppbevaring. 150 sukker 50 g brunt sukker 150 g mykt smør 3 egg 1 ts vaniljepulver eller vaniljepasta 300 g hvetemel 1 1/2  ts bakepulver  1 ss kanel 1 ss sukker  Glasur 150 g melis Melk I ovn

Alarmen var på. I samme sekund den gikk av, signaliserte jeg til første og beste tre at jeg også gikk. Forhåpentligvis sto en masai under treet utrustet med pil og bue. Klar til å redde en jomfru i mørket. Jeg hadde glemt å hente batteriet til kamera. Men der var ikke tid til sånt nå. Her skulle solnedgangen over masai Mara nytes. Og det fikk bli uten blitz. Få minutter senere var det hele over. Og jeg kunne sette meg utenfor teltet og nyte ett glass i stummende mørke. Jeg rakk knapt en skål i solnedgangen. Det er sånt en får bruke høsten på her hjemme. Hvor dagene nå er merkbart kortere. Sosiale medier igjen flommer over av solnedgangsbilder. Og folket elsker det!  Det er også tiden for saft og suse. Og masse nedfallsfrukt. Det samme folket lar kråka ta frukten i hagen. Og kjøper heller på torget. Det er nå så enkelt. Jeg er kråka som gjerne stikker av frukten din. Og putter den i glass og flaske. Eller rett i matfatet. Helt rå. Eller litt stekt.  Ostefylt kylling  4 kyllingfilet elle

Det var en våt og regnfull dag. Tungt regn, som gjorde at plommene simpelthen datt fra treet som tunge regndråper, og la seg som ett teppe på bakken. Butikkene meldte at nå var folk i gang i julehandlen, for her gjelder det å sikre seg før hyllene tømmes for alt annet enn nisser og englekor. Jeg klarer altså  ikke helt julehandel før en rekke av høstens bursdager er unnagjort og feiret. Men i visshet om at jeg kan nyte litt godt av enkelte forbredelser selv, kan jeg alltids sette over en kjele. En mulig gave. Eller ett eksperiment som kanskje må gjentas. Spiselige gaver vanker det gjerne en og annen av fra husholdningen her. Og jeg kan ikke love det blir plommechutney. Men med ett nett med plommer hentet inn fra treet til noen unevnelige kan i alle fall jeg få spise plommer i chutney form til litt ut på vinteren. Minst. Og om ikke annet, så lukter det litt av jul i kjøkkenet også. Det må være krydderene.. Om noen vil gi meg flere polmmer, er det bare å banke på. Plommechutney Ca

Sånn fra utsiden så det ut som ett shoppingmekka. Ett sånt sted som reklamerer med at, har vi det ikke, eksisterer det ikke. Jeg har ikke den fjerneste anelse om det stemmer. Rett innenfor døra kokte jeg over. Meter på meter, til og med i høyden med greier på bord og stativ. Små skilt som forklarer om det er til mann eller dame. Øya mine gikk i kryss, mens de prøvde å lokalisere nødutgangen. Om nødvendig ville både sko og jakke havne i en av salgshaugene.  Og det bar raskeste vei ut mens det røk SOS ut av øra, der en eller annen kjøpsgigant ønsket det skulle ryke av kortet. Noen vil beskrive det som ett paradis der shoppingopplevelsen er litt stressende, men verdt det. Jeg bidrar til kjøpefesten med å finne første og beste lindring. Jeg trenger noe avkjølende. Mangolassi 1 mango 1 ss sukker 2 dl matyoughurt/tyrkisk youghurt/ gresk youghurt naturell En kvast med frisk  mynte 2-3 dl vann Inderen vet hva de gjør når de drikker lassi til sterk mat. Når krydderet får hjernen til å koke, og

Kveldene var mørke. Av og til regnet det. Vanndråpene spratt bortover asfalten, og dannet store vanndammer i ujevnhetene. Da sprang vi. Hjemover. Vi kunne tatt bussen som stoppet minutter unna. Men t-banen gikk litt oftere. Og vi kunne velge mellom to ruter. Dessuten bød den ene ruta på gratis kveldsmat.  Vel, det var lite mat på selve t-banen. Den var stort sett halvtom med trøtte tryner. Som oss. Litt bleke. Og på vei hjem. Men der vi sprang nedover gatene. Av og til i regnværet. Der var det dårlig gatebelysning. Det var det hager med epletrær. Kveldsmat. Vel verdt ett par ekstra kilometer. Vi lærte fort hvem som hadde fri sikt fra stua og sinte stemmer. Mon tro om vi ikke skimtet en hagle også. Vi trodde det. Men hørte aldri andre smell en dørsmellet i det en sint schæfer ble sluppetnløs. Vi visste hvem som hadde gamle, overfylte epletrær mer i skjul. Og hvor de beste eplene var. Gjerne på treet midt i hagen. Vi listet oss krumbøyd gjennom gresset for å få tak i akkurat det store, d

Forandring fryder heter det. Og jammen kom den brått. Høsten altså. Og der noen sverger til salat som sommermat, og suppe til høsten oppdager jeg at jeg i grunnen går motsatt vei. Selv om jeg da går for litt lukne salater. Nå er det flust av kortreiste grønnsaker og frukter. Og vi plukker og lar oss friste av form og farge. Og det inntreffer akkurat i i tide. For omtrent samtidig, eller like rundt hjørnet lurer energitapet. Den totale høstkollaps som bare roper etter noen vitaminer og antidioksanted plukket med fra torg og veikant. Sånt blir det mat av. Og da sammen med sommerens suvenirer. Røkt paprika. Aubergine  2 stk aubergine  2 ss presset sitronsaft  1 ss olje Ca 4 cm blåmuggost i biter eller 4 ss revet ost, for eksempel parmesan  Fyll 40 g quinoa eller couscous  2 hvitløksfedd  1 hakket løk 1 rød paprika i terninger 10 kantarell eller sjampinjong kuttet i biter 1 squash i terninger  1/2 boks med tomater 1 finhakket rød chili 1 ts røkt paprika    4 ss østersaus Frisk koriander  S

Av og til kan det være deilig å være skikkelig på bærtur. Sulle seg ut i der ingen skulle tro at noe kunne gro i rolig tempo. Og snuble over det ene etter det andre. Om gangsynet svikter, svikter ikke bærsynet som også dattera har arvet. Sammen er vi dynamitt. Eller bæravhengige.  Andre ganger er turen kanskje litt mer målrettet, og bæra er målet. Sist spiste jeg meg mett der. Med bokser og lokk som eneste utrustning er det bare å legge i vei. Være overlegen blei når en jogger såvidt senker farten, og lurer på om det faktisk er bær å finne. Hadde han åpnet øynene ville han sannsynligvis ha oppdaget at han sto og ropte midt i matfatet. Mulig han en vakker dag sulter i hjel foran brødboksa. Godt mulig faktisk. Du trenger næring for å løpe.  Så etter den rekordvarme sommeren som førte til dårlige bæravlinger har jeg fått ha buskene i fred. Bæra nærmest detter ned i bøttene, og jeg har mer syltetøy enn jeg klarer å spise. Da blir deg saft!  Saften er uten tilsettingstoff. Så søt du ønsker.

Det kommer like brått på som julekvelden på kjerringa. Hverdag. Og like plutselig høst. Og jeg gikk i grunnen rett i hi.. En smule forvirret. Men så er jo også hele denne sommeren en tanke forvirret. Varm. Og med blomstring, bær og kantarell litt om hverandre og i hytt og pine. Pollen har vi hatt i lufta siden februar. Og der dukket sannelig grønnkålen opp i tidlig august også.  Grønnkål har noen ukers sesong om høsten. En litt sprø grønnsak du kan bruke litt som en robust spinat. Veldig sunn. En litt trøblete stilk. Veldig god når du tar deg bryet. Og godt egnet for for eksempel damping. Eller du kan steke den i ovnen til en lun høstsalat.  Salat 2-3 håndfuller grønnkål 1 squash 1 håndfull kantarell 4-6 cherrytomater, gjerne i flere farger Fetaost eller chevre Saften av 1/2 sitron 2 ss olivenolje 1/2 hvitløksfedd 1/2 rød chili Ta ønsket mengde med grønnkål. Vi bruker bare av bladene. Stilken er ofte litt trevlete. Snitt squash i skiver. Når vi steker grønnkålen på denn

"Godteri er ikke noe godt", sier faren min alltid. Ikke spesielt overraskende er han ikke noen stor kakespiser heller. I all beskjedenhet må det da innrømmes at når selveste far. Han som aldri har vært redd for å eksperimentere på kjøkkenet. Sette sammen utenkelige smaker. Spise maten, og sukket henrykt over at smaken satt. Når han kommer. Spiser to gode kakestykker. Takker ja til påfølgende is. Og dermed har fylt sitt sukkerbehov for resten av året, eller muligens de neste femti. Vel, da kjenner en ett snev av stolthet og glede.  Hemmeligheten er bær. Masse bær. Plukket i stikanten, mens andre sprang forbi. Jeg tillater meg ett lite sukk selv også.. Bunn 40g smeltet smør 7 ingefærkjeks eller digestive  Fyll 250 g avrent ricotta 150 g kremost, for eksempel philadelphiaost 2 egg, vispet 130 g sukker 1/2 ts vaniljepulver eller pasta 1 ss hvetemel + 1 ss vann 5-7 halve jordbær, eller andre bær.. Vil du Lage ricotta selv følger minner jeg om oppskriften. Ellers får d

Litt ut på sommeren. Akkurat i det de fleste er i ferd med å stålsette seg for jobb og lange dager. Se, akkurat der. I den lille glippen mellom ferie og tidspunktet der dagen faktisk blir effektiv. Der, er det ekstra festlig å fly. Det samme fenomenet gjentar seg år etter år. Flyene er fulle av dresser på vei hjem fra superviktig møter. Fargerike kjoler med ufattelig tunge tax free poser. Barn med mapper rundt halsen. Og du skulle tro spente blikk. Men de er mest av alt veldig bestemte. Stolte av den bragden en ensom flytur er, og med ett godt grep rundt lillesøsters hånd. Og mellom alle disse finner vi de spenteste av de spente. Globetrotterne. Litt lenger sør i Europa kommer sommerferien for full fart inn i det vi gnir kaffe i øynene, før vi springer for å sjekke sminken. Og noen av disse turistene kommer med fly og store blikk svevende inn over sunnmørsalpene. Hadde de kunne åpne vinduet på flyet, hadde de gjort det og forsøkt å klappe fjelltindene. Eller stupt ut i fjordene,

Så var vi der igjen. Den tiden av året da folk flest er tilbake fra ferie. Det er studiestart. Og det er fadderuker. Utenfor soveromsvinduet mitt tilspisser dette dramaet seg. Han elsker henne. Hun vil bli bedre kjent. Han vil kaste seg utenfor en bro om han bare kan få av jakka. Muligens mamma blir sint. Hun gav han jakka så han ikke skulle fryse. Hun skriker hysterisk. Han banner. Hun må banne litt hun også. Noen synger litt falskt. Jeg liker musikaler best på scenen.  Vil jeg ha sursøte drama er det bare å åpne vindu. Eller jeg kan putte det på flaske.  Bæreddik er ikke bare frisk. Det er ganske så anvendelig. I år ble det to varianter. En med blåbær. Og en av den mer vanlige trendvarianten med bringebær. De gir rett og slett ett løft, en smak av sommeren til salater. Prøv for eksempel på avocadosalat. Med lam. Røkt lammelår og din egen skogssmak. Til fisk, eller til viltkjøtt. Jeg lover å komme med noen eksempler etterhvert. Men først må du sette eddiken til smakssetting.  Bæreddik

Det var så varmt at svetteperlene piplet fram fra hårfestet bare du leet på øyelokket. Egg freste og speilet seg på bilpanseret, og la en umiskjennelig lukt over stedet. Det eneste du kunne tenke på var en kald øl. Kanskje ett speilegg og bacon. Så foreslo noen suppe. Det virket forsåvidt som en ide. Etterhvert en god ide. Omtrent med nivå som å kle ute varmen. Strand, sjø og blåskjell. Kokos som ikke var sololje. Samme temperatur i bollen som i knollen. Kunne jo til og med virke stabiliserende. Unngå kuldesjokk. Og i beste fall innvolvere ett bad. Ett sommerminne for kalde høst eller vinterdager. Eller bare fordi suppelysten er der. Eller var det krydderet. Spiller egentlig ikke så stor rolle. En fabelaktig suppe uansett årstid. Varmende og med smak. Tom Kha Hoy 2 ss solsikkeolje 1 gul løk 1 finhakket, rød chili 2 fedd hvitløk 2 cm revet, fersk ingefær 2 stilker sitrongress 1 dl hvitvin 4 dl fiskekraft 3-4 ts fiskesaus 4 dl kokosmelk 2 vårløk skjært i staver 2 gulrø

Det skulle bare være en fin liten tur. Værmeldingene var slettes ikke så verst. Ikke på topp, men helt greit turvær med fare for noen store regndråper ved målgang. Greit nok, tenkte vi og la i vei med mot i brystet og mat i sekken. Samt myggstift. Som alle vet, stemmer ikke alltid kart og terreng helt. Enten fordi du har gått feil. Eller noen har tatt feil. Og tåka la seg som ett fint teppe over toppene. Men var ikke verre enn at det var verdt ett forsøk. Det kunne jo lette, og det var klar sikt opp til flere meter foran oss. Sikkert 100 meter og litt til. Klar og godt opptråkket sti hjalp godt på humøret. En toppsommer hadde smeltet den alltid tilstedværende snøflekken du passerer i skaret på vei opp. Den du alltid sliter og sklir litt på, eller prøver å omgå ved å innta sidene. Tåka tyknet, og stier og varder bare forsvant. Magefølelsen sa rett fram. En stilignende sak sa litt til venstre. Det ble litt opp til venstre for å se etter vardene. Akkurat her viste jeg tross alt at stie