Småsprø kyllingsalat

Ankommet Wien hadde jeg funnet rett trikk. Riktignok feil vei siden konduktøren sin engelsk var litt haltende så  han hadde svart meg litt kort i døra. Trikkenummeret stemte. Han viste bare ikke helt hvordan han skulle få sagt at jeg burde ha krysset plassen og tatt trikken i motsatt retning. Jeg for min del hadde vel heller ikke sagt stort om at jeg skjønner litt mer tysk enn jeg snakker. Jeg fikk meg en ekstra sightseeing runde med en stum trikkekonduktør, og fant hostellet jeg skulle til litt adskillelig lettere ett par timer senere.

Der ble jeg sendt på dør av ei bysk dame som mente det var fullt. Uansett hvor mange navn jeg ramset opp som kunne ha sagt fra om at jeg kom, hadde i alle fall ikke hun hørt om det. Jeg tror jeg til og med tok i bruk noen tyske gloser der. Ikke bare av det pene slaget.

Fortsatt med et snev av håp i brystet fant jeg konferanselokalet. Det var tomt. Det samme var kontoret. Og snart gatene virket det som. For ikke å snakke mage og hode. Noe før mobiltelefon og googel tida begynte jeg å telle shilling og kikke etter den norske ambassade.

Da dukket et kjent fjes opp.. Det var verken feil uke, feil by eller feilm stedz. Den sinte damen måtte litt beskjemmet slippe meg inn av dørene igjen på en booking fra en for meg totalt ukjent. Seks manns kvinnerom og strenge oppslag og størst mulig stillhet, og å legge all bagasje i senga om du ønsket å sove der mer enn en natt. Noe jeg også gjorde. Men som likevel ikke forhindret at jeg krøp rett inn i armkroken til en vilt fremmed mann natten etterpå og dermed brøt stillhetskravet ganske ettertrykkelig. Det medførte en reprimande fra den fortsatt ganske sinte damen for å ha kommet inn på, noe som for henne, var ett uanstendig tidspunkt. Og til og med ha vekket opp en gjest på denne måten! Tingene mine var flyttet til en seng i naborommet måtte skjønne..

Om morgenen sto deler av damen bak ei lita luke der hun ropte ut kommandoer. Jeg så i alle fall ikke annet enn mage og bryst. Men stemmen ropte "Käse oder würst", og "kaffee oder tee". Og da skulle du svare spakt med ett lite "bitte" til slutt. Uten takk, ingen mat. Eller kaffe. Ikke smakte det stort heller. Men mirakuløst nok fikk jeg både ost og kaffe til brødskiva mi.

Med tysk kustus og kalkylisk utregning og fordeling av ost og pølse slet de kanskje ikke så mye med rester. Jeg på min side har stadig noe kylling og grønnsaker som hver for seg er kjedelige, men som sammen kan bli en helt grei middag eller lunch.

Småsprø kyllingsalat
3 kyllingfileter, eller jeg har brukt en 1/2 ferdig grillet kylling.
1 ss brunt sukker
3 ss soyasaus

1/2 ss sesamfrø  1/2 rødløk
1/2- slangeagurk
2 gulrøtter
1 vårløk
1 rød chilli
1 håndfull frisk korinader
1/2 lime
1 ts sesamolje
Fiskesaus

Skjær gulrøtter og slangeagurk i strimler, og finhakk vårløk.

Skjær kylling i passe biter. Eller rens den ferdige kyllingen. Skjær rødløken i strimler. Og hakk chilli.

Fres kyllingen i en varm panne med olje, 3-4 minutter. Ha i rødløken samnen med kyllingen. Deretter sukker, soya, sesamfrø og chilli og skru ned varmen  litt. Sukkeret vil gi sausen her en nærmest karamellaktig konsistens. Pass på å røre så det ikke brenner seg.

Vil du kan sesamfrøene erstattes av peanøtter eller cashewnøtter som du har over salaten før servering. Litt av poenget rundt restemat er vel å bruke av det du har. Og liker. Men noe litt sprøtt i salaten er ikke dumt.

Visp sammen lime og sesamolje, og smak til med fiskesaus til du synes dressingen er akkurat passe syrlig.

Ha dressingen over grønnsakene, og ha over kyllingen og løken. Strø over godt med hakket og frisk koriander. 

Spises med god samvittighet.