Mine matskriblerier

Det er snart påske. Påske betyr kvikk lunch, appelsin og ski. Eller egentlig har der jo med Jesus, Gud, en korsfestelse, lidelse, død og oppstandelse å gjøre. Men la oss nå konsentrere oss om appelsinen.. Av en eller annen grunn har den fått fast plass i påskesekken. Etter en skitur er det rast i sola, der frosne fingre skal fjerne et skall, for å komme frem til den søte, gode safta som snart klister seg til votter, hals og nikkerslår. Herlig, ikke sant? Jeg har ikke noe i mot appelsiner. Når de er på sitt beste er de skikkelig gode. Og på sitt beste er de gjerne rundt jul og påske. Flaks. Eller årsaken til at appelsinen i det hele tatt ble ensbetydende med påske.  Påske betyr også gjerne overgangen fra vinter til vår. Sommerdekkene skal på. Og vi lengter etter første softis på kaia, eller utepils med teppe. Så hvorfor ikke kombinere i alle fall et par av elementene her. Jeg tenker da på appelsin og is ( men føl deg fri for andre tanker..) Med store, tunge måltider etter den lange fast

Av og til føler en bare for det helt enkle. Mat som gjør seg selv mens en kan lese ei bok, ta opp dagens avis eller spille er spill med ungene. Da er ei gryte i ovnen lettvint og greit. Den litt milde indiske maten er ofte mat hele familien kan samle seg om. Og i tillegg er denne gryta rask å røre sammen, før du altså kan bruke tiden din på noe annet.  Kylling i mango og curry 700 g kyllingfilet 3 dl fløte 3 dl rømme 4 ss mangochutney  3 ss tikka masala curry paste, eller annen mild indisk curry Hakket frisk chili Hakket frisk koriander  Hakkede cashewnøtter  Ris Naan brød Sett ovnen på 180 grader. Ha kyllingfiletene i en ildfastform eller panne. Rør sammen fløte, rømme, chutney og curry til en saus. Om du bruker kremfløte og seterrømme, eller går for matfløten og lettrømme, eller drømmelett får du nå velge litt selv. Kanskje du vil ha kremfløte og lettrømme. Det er lov. Smak til om du trenger mer chutney eller chili. Stek i ovnen i 30-40 mi

Jeg kan godt huske min mor pleide å koke polenta. Jeg var ikke særlig begeistret. En litt tung, gul masse som smakte rart. Polenta er en maisgrøt. Og den tilsettes gjerne noe mer for å gi smak. Som parmesan. Den er italiensk, og ordet polenta  betyr " avskallet og knust korn" . Du finner både grovmalt og finmalt polenta, som da altså er et slags maismel. Og det er glutenfritt.  I seg selv smaker ikke polenta stort, men du kan da bruke det til så mangt. I pai. I kake. Eller da altså en grøt. Du kan koke den tykk, kjøle ned så det stivner, og skjære terninger du steker før servering. Eller lage deg en fløyelsmyk grøt med en herlig saus og tilbehør til.  Her ble det torsk og tomatsaus. En deilig kombinasjon. Og mitt syn på polentaen må revurderes.  Torsk og tomatsaus 600 g torskefilet Olivenolje 1 gul løk 1-2 hvitløksfedd 2 1/2 dl hvitvin eller eplemost  1 knivsodd safran 1 ts chiliflak  1 boks hakkede tomater  Polenta 170 g polenta 1 l vann  60 g revet parmesan 60 g smør Bladpe

Et surdeigsbrød er ikke noe du plutselig bestemmer deg for å bake. Surdeig tar tid. Men når det først er gjort angrer du ikke. Surdeig er deig som er gjæret, for deretter bli tilsatt ny deig slik at den gjærer. Denne surdeigsstarteren må du lage selv, eller kanskje du får litt fra en som allerede har gjort det for deg. Da er det bare å mate den lille gjærklumpen, og snart er du i gang. Du kan lese litt om det her  http://minematskriblerier.blogspot.no/2015/04/italiensk-surdeigsbrd-bondebrd-pane.html .  Jeg kan ikke skryte av at jeg klarer å golde liv i en surdeigsstarter til evig tid. Men nå var jeg da så heldig at jeg fikk en slik klump. Og da måtte jeg jo nesten bruke den. Jeg spiser i grunnen ikke mye brød sånn i hverdagen heller. Men når det først skal være liker jeg og magen best et som er langtidshevet, eller av surdeig.  Surdeigen er jo på mange måter hevet over lang tid. Så deler av brødet har jo fått kose seg lenge. Nok om det. Det ble til en grov hverdagsvariant her hj

Nå er skreien her! Melder avisene, og dermed er det vel bare å hive seg rundt. Dette er nyheter! Riktignok kommer nyheten årlig. Mellom januar og april er skreien her og skaper overskrifter.  Skrei skiller seg fra torsken i og med at det er en fisk på vandring. Mens torsken lever langs kysten vår hele året, kommer skreien årlig svømmende inn fra Barentshavet. Rett og slett en skikkelig spreking. Dermed har den også mer muskler enn torsken. Litt spissere og lenger i kroppen, som en god svømmer. Litt lysere i skinnet.  Og den er fastere i fisken i ordets rette forstand. Og kjøttet er ekstra hvitt. En delikatesse vi ikke kan la svømme fra oss, så og si.  Det meste av skreien fanges i de nordlige områdene av landet vårt. Og vi finner den bare lokalisert mellom Finnmark og Stadt. Når den altså ikke svømmer rundt langt til havs. Kystnær blir den først når den skal inn for å gyte.  Ikle en fisk for sommer, sol og paraplydrinker altså. Men en fisk for den fine tida der vinter blir vår. Det er

Du er ikke veldig interessert i mattrender, hvis du har unngått å høre om kimchi.  Det kalles Koreas nasjonalrett, og består av fementerte grønnsaker.  Av og til også reker eller andre sjødyr. Kimchi  er nærmest som obligatorisk om du skal servere koreansk mat. Det ses også som sunt, og har vel nærmest tatt av i den vestlige verden i popularitet. Så har vi  bulgogi. Marinert, og grillet eller stekt kjøtt. Tradisjonell mat, med ulike variasjoner alt etter som hvor du er, og hvem du spør. Det skal være en skikkelig biff. Gjerne en indrefilet, men jeg har brukt hval. En slags fornorsking, eller en sprø ide.. Bulgogi  servers gjerne med ris, og ulike grønnsaker. Bruk gjerne fantasien for hvilke grønnsaker du vil ha til. Servert i små skåler kan alle velge og vrake, og sette sammen sin egen tallerken. Og du... Er du ikke glad i hval, lag det gjerne med kjøtt isteden.. Bulgogi med hval 400 g hvalbiff (eller biffkjøtt) 3 ss soyasaus 1 1/2 ss brunt sukker 1 ss risvin 2 ss eplejuice

Våren er en tar tid.. jeg sitter å planlegger sommeren. Og en skitur. Samtidig. Helt naturlig kanskje.. Greit med alt som er gjort. Bestemme seg for ferietur for eksempel. Skituren er litt nærmere i tid, og innebærer er besøk i høyden. I byen er det nemlig vårstemning med hestehov og krokus. Og folk med solbriller på benkene. Det nytes. Vannet er nok alt for kaldt til at de fleste lar seg lure ut i enda. Men jeg vet at kaldt vann betyr gode skalldyr. Og dermed dukket tanken på krabbe fram. Og reker. Og selv om et skalldyrbord er både godt og hyggelig gjerne, endte skalldyrene nå innpakket i rispapir. Noen kaller det ferske vårruller. Jeg kaller det sommerruller. Kald mat uten steking. Sommerruller med krabbe og reker 8 rispapir 1 boks ferdig renset krabbe En neve rensede reker 1 ss rømme 1 ss majones 2 ss finhakket dill 1 skvis sitron 1/2 mango 1/2 fennikel eller slangeagurk  1 liten hjertesalat Litt hakket vårløk eller edamebønner  Bland sammen krabbekjøtt med majones og rømme. Rør in

Det hender det inntreffer. Ikke så innmari ofte. Men av og til. Lysten på noe salt og godt fredag kveld...  Jeg er ikke den som graver dypest i potetgullposen, eller slåss om siste popcornet. Men jeg et ganske glad i nøtter. Mandler er jo strengt tatt ikke en nøtt. Heller en frukt. Men vi ser det gjerne som en nøtt likevel.  Salte mandler stekt i panne med litt olje og salt er en klassiker over diverse salater. Brente mandler til jul.. Og saltbakte mandler kan raskt bli det.. Det er enkelt. Det er raskt. Og du har kanskje alt du trenger stående i skapet. Mandler, grovt salt, og vann.  Saltbakte mandler 200 g mandler 2 dl vann 2 ss havsalt eller maldonsalt  Ha vann og salt i en kjele. Kok opp og rør til saltet et oppløst. Ha mandlene med skall og det hele i vannet. Kok opp. Trekk kjelen til side, og la mandlene stå å trekke i 15 minutter. Sett ovnen på 150 grader.  Sil vannet av mandlene når de har fått stå å trekke lenge nok. Ha de ut over en bakeplate dekket med bakepapir. Stek mandle

Curry er i bunn og grunn en samlebetegnelse på en hel rekke matretter. Matretter med mye smak og aroma. Vi forbinder gjerne curry med India og Thailand. Men du finner ulike curryretter i flere land enn det. Ordet curry  kommer fra tamilsk, kari,  og betyr saus. Felles for alle disse curryrettene er at de kombinerer ulike krydder og urter. Hvilke der er varierer fra sted til sted, region til region. Men kjente krydder som chili, koriander, gurkemeie og kummin setter gjerne sitt preg på rettene. En curry kan inneholde kjøtt eller fisk, i eller ved siden av, eller bare grønnsaker. Den kan være såkalt tørr, og sterk. Eller mildnet med kokosmelk eller yougurt for eksempel. Noen nær innsikt i regioner og tradisjoner rundt en god curry kan jeg ikke påberope meg. Men jeg er helt sikker på at du kjenner til opptil flere curryretter om du tenker deg om. Tenk på   tikka masala, rogan josh, dahl, vindaloo, massaman curry, red curry, green curry, satay  og andre. Du kjenner rettene fra det in

Jeg er innmari glad i lakris. Også er jeg innmari glad i tur. Da sier det seg selv at jeg ble innmari glad da jeg skjønte at de to lot seg kombinere. Løsningen var forsåvidt helt åpenbar. En energibar. Noe jeg har laget mange ganger, og i mange varianter, men aldri med lakris.. Det har vært helt kokos..  http://minematskriblerier.blogspot.no/2016/01/energibar-med-kokos.html Med ingerfær..  http://minematskriblerier.blogspot.no/2016/05/energibar-med-ingefr.html De har fått kuleform og bringebær  http://minematskriblerier.blogspot.no/2016/03/nttekuler-med-bringebr-og-kokos.html Vært i rask form  http://minematskriblerier.blogspot.no/2017/01/raw-energibarer.html Og til og med tatt form av type brødmat,  http://minematskriblerier.blogspot.no/2014/12/nttebrdkake-for-jula.html  &  http://minematskriblerier.blogspot.no/2015/06/nttebrd.html Men det er ingen grunn til ikke å prøve enda en variant. Med en planlagt tur helt på trappene blir det i rå form. Med lakris og cashew. Begge

Brokkoli er noe av det mest næringsrike vi kan spise. Og vi vet det! Her har vi både jern, vitamin A og B, og dobbelt så mye vitamin C som en appelsin. Ved jevlig inntak av denne supergrønnsaken kan du redusere risikoen for kreft og andre ulumskheter. Hvor mye jevlig inntak er skal jeg ikke spekulere i. Men brokkoli har en tendens til å dukke opp på middagsbord rundt omkring ganske ofte. Til glede, eller sorg for de rundt bordet. I hjel kokte grønnsaker som tilbehør er jo ikke all verden å skryte av. Men det finnes helddigvis alternativer. En stor favoritt er for eksempel brokkolisalat ( http://minematskriblerier.blogspot.no/2015/04/brokkolisalat.html ). En annen er rett og slett ulike grønnsaker, som da brokkoli, som er ovnsbakt ( http://minematskriblerier.blogspot.no/2017/02/vintersalat-med-tahinidressing.html ). Men i dag ble det da pasta. Og parmesan. Brokkoliens italienske venner. Brokkoli stammer nemlig fra Italia. Og de ble ovnsbakt. Pasta med brokkoli 400 g pasta 200