Mine matskriblerier

Caponata er en fantastisk god grønnsaksrett fra det sørlige Italia. Og forbindes vel først og fremst med Sicilia. Den inneholder akkurat den sødmen og syrligheten som bringer tankene til Taormina, filmfestival og italienske smug og gater. Tro meg.  Tanken på å koke i hop et slikt festivalmåltid kom nettopp under en festival. Matfestival riktignok. Men hvem bryr seg. Vi snakker om opplevelser. På matfestivalen var det riktignok ferdig Caponata på glass, så du kan gjøre dette veldig lettvint. Men som vanlig vil jeg vite litt om hva jeg putter i meg. Jeg gjør det selv. Så vet jeg hva jeg bør forvente om jeg skulle ty til den enkle løsningen en gang også.  Sicilianerne selv er stolte av retten som selvsagt bør by på de beste tomatene, auberginen og vineddiken du har.  Caponata Olivenolje 2 store auberginer  1 ss tørket oregano Svart pepper 3 stilker av stangselleri  1 rødløk 2 fedd hvitløk 1 neve bladpersille 2 ss salte kapers 1 håndfull oliven 2-3 ss vineddik 5 store tomater, eller 1 boks

Statistikk sier at sjansen for å få pølser til middag hos meg, ikke er alt for stor. Omtrent som med Lotto. Likevel inntreffer det. Sjansen er dermed ingen umulighet for deltagerne. Det er kanskje ikke så alt for mye grill- eller wiener. Men heller i form av pølser med mye kjøtt og smak. Og da gjerne i blandet en masse andre greier. Som en del av en saus. Med grønnsaker. Eller som bare en deltager i en rett. En birolle.  Her om dagen slo lykken inn. Pølse til middag. Pølse med smak. En deltager i en saus over pasta. Rask middag når det hastet med mat.  Salsiccia er en italiensk krydret pølse. Og du får den med mer, eller mindre krydder. Hvor mye krydder du da vil ha i sausen, kommer dermed litt an på pølsa.  Pasta med Salsiccia, tomat- og paprika saus 340 g rå salsiccia  3-4 fedd hvitløk 1 rød løk 3 paprika, gjerne i ulike farger 1 boks cherry tomater Evnt oliven Evnt kapers Røkt paprikapulver  Salt Pepper Revet parmesan Frisk basilikum Valgfri pasta/spagetti til 4 Skikkelige pølser er

Jeg har ikke helt skjønt dette med sunnmøringer og kake. Men jeg har skjønt at kake er viktig. Veldig viktig. Alle har minst en favoritt. Og kanskje viktigere, en spesialitet. Min stolthet er gulrotkake. Men jeg har etterlever langt flere på repertoaret. Enkleste anledninger krever nemlig kake. Jul. Påske. 17 mai. Lørdag. Kaffebesøk. Bursdag. Kan hende jeg overdriver litt. Jeg ser det jeg vil se. Og spiser det jeg vil spise. Men nå hadde det seg sånn jeg hadde noe mascarpone og en slant gresk sitron yoghurt. Og det falt sammen med noens bursdag. Denne noen var meg. Og skal det bli kake får noen lage den selv. Og andre vil bli en kakesmule misfornøyd om noen ikke gjør det. Kombinasjonen ble ostekake. Sammen med en bærsaus da det er innmari mye bær nå. Og allerede en dag før den nok er på sitt beste,og det skal feires bursdag,  er vi halvveis... Bunn 250 g mandler eller mandelmel 2 ss sukker 2 ss smeltet smør Ostemasse 200 g kremost naturell 250 g mascarpone 50 g youghurt, naturell-, van

Stadig vekk blar jeg raskt forbi reklamen som etterhvert truer med å ta over enhver nyhetsstrøm. Det være seg Facebook, eller nettaviser. Tror jeg.  Jeg prøver i alle fall være selektiv, å bare lese den reklamen som angår meg. Tror jeg også.  Sannheten er vel at en del av hjernen vår fanger opp langt mer enn det vi liker å tro. Et lite sekund med en brusreklame, så kort at du ikke selv oppfatter hva du ser, kan øke salget til akkurat den brusen rett i etterkant. Så ett eller annet får i alle fall deler av kroppen med seg. Noen velger jeg likevel å gå litt mer aktivt inn for å lese. Det kan for eksempel være en oppskrift som enten i tekst, eller bilde appellerer til min indre kokk. Og akkurat denne oppskriften for bakt laks gikk stadig igjen fra produsentene av Salma laks, som igjen hadde den fra en svensk Elle redaktør. Jeg er ikke sponset, men ville nå teste ut denne smakskombinasjon. Jeg liker både laks, og cashewnøtter. Og synes det er helt geit å prøve ut litt nytt. Cocuscousen fra

Det er ikke alltid så greit å vite hva en skal lage til middag. Kanskje en føler for noe ekstra godt, eller ekstra smakfullt. Jeg kan bli sittende å bla, eller surfe og lure på hva som lar seg gjøre av det jeg har i hus. I alle fall sånn først og fremst. Og særlig når det regner. Bøtter ned faktisk. Og det har det tenkt å gjøre en god stund framover. Her hjelper det ikke å stille seg under et tak å vente på at bygen skal passere. For etter den første kommer det bare en til. Og sånn blir det de nærmeste dagene.  Nok om været. Mat må jo til uansett vær. Og etter litt surfing, tankevirksomhet og en liten tur ut i regnværet for friske urter, var kveldens meny klar. Den kan kanskje virke omfattende. Men med øs pøs regnvær er det helt greit å sette seg litt tilbake med ei bok og en kopp te i ventetida. Som slettes ikke var så lang når alt kom til alt.  Marinert kjøtt til 2 300 g ytrefilet av okse  1 sjalottløk  2 fedd finhakket hvitløk 2 ss finhakket sitrongress  2 ss fiskesaus 1,5 ss brunt

En av de tingene jeg har vanskelig for å motstå er sjømat. Og har jeg først fått det på hjernen, kan jeg ikke gi meg før jeg har fått gjort i stand, eller servert et skikkelig godt sjømatmåltid. Sånn var det med blåskjell her forleden. Jeg hadde bestemt meg. Men uansett hvor jeg var, var det ikke ferske blåskjell å oppdrive. Det ble steinbit og fiskesuppe. Krabbepasta og annet godt. Men helt fornøyd var jeg ikke før det ble blåskjell. Thai style. Altså fløten ble erstattet med kokosmelk. Og krydderne bar preg av lime og østen. Blåskjell thai style  1 kg blåskjell 3-4 sjalottløk  1 dl hvitvin, eplemost e.l 1 boks kokosmelk 4 cm frisk ingefær 1 rød chili 1-2 hvitløksfedd 2 stilker sitrongress 8-10 limeblader 1 neve frisk koriander 2 ss fiskesaus 1 god skvis med lime Jeg skal ikle gå i detalj på hvordan du håndterer blåskjell. Men du må selvsagt gå over skjellene, vaske, og sjekke at de er i livet. Lukker de seg ikke ved møtet med kaldt vann, kaster du de. OK?  Hakk løk, chili, ingefær, s

Det hender jeg får skikkelig karbo-lyster. Nesten som en abstinens å regne. Poteter, pasta og ris glimter som gull i det fjerne. Og jeg vet ikke annen råd enn å la lystene ta overhånd. Nå tror jeg egentlig ikke at karbohydrater, eller pasta er så livsfarlig heller. Så jeg gjør det med god samvittighet. Det viktige er vel et nogenlunde balansert kosthold som innebærer der meste. Alt med måte, og ikke for mye av verken det ene eller andre. Så pasta balansert med skikkelig gode boksetomater må være lov. Og da tar jeg meg den frihet å pøse på med ost også. Alle vet at tomater og ost passer som hånd i hanske, ikke sant. Jeg har brukt mascaparone, og litt parmesan. Mascaparone kan nok erstattes av en annen kremost, men jeg lover deg at akkurat her passer mascaparonen kjempegodt. Resten får bli til is. Eller kake. Tiramisu kanskje..  Kremet pasta med tomat og spinat 500 g pasta 4-5 sjalottløk, eller 1-2 gul løk 3-4 fedd hvitløk 1/2 ts tørket oregano 1/2 ts tørket basilikum 1 boks skikkelig go