Mine matskriblerier

Det går en farsott over landet! Jeg kunne sagt det er våren. Men det er pasta. I alle fall i matbloggerverden, er det pasta. Bakgrunnen er enkelt og greit at det har kommet en ny pastamaskin på markedet, og den har en del fått teste. Og i presentasjonen av denne maskinen, har det også sneket seg med en oppskrift på pasta med aubergine.  Jeg liker jo pasta, og jeg digger aubergine - så det må jo testes! Selv uten vidundermaskinen. Og selv om jeg synes det kanskje ble litt tamt på smak, har pastaen fått følge meg et par dager. Litt grei vårmat. Men så dukket en nyhetssak opp. En tidlig agurkssak kan en vel egentlig kalle det. Men den nådde altså en eller annen nyhetsredaksjon. Og denne redaksjonen bestemte seg for å publisere. Agurksaken var en auberginesak. Selvsagt.. Og greia var noe så uinterresant som at aubergineemojien er svartelista i Instagram. Vi noe ivrige Instagrambrukere kan fra og med neste oppdatering velge å bruke hashtag i form av en emoji, altså et bilde, eller symb

Det var alltid fint vær om sommeren før. Untatt hvis vi var på telttur da. Da regna det alltid. Men vannet var liksom litt ekstra varmt å bade i når det regna. Så kanskje det ikke gjorde så mye. Det var bål og varme seg på. Og varm havrevelling til frokost. Så frøys vi ikke så fælt. Og sånn i ettertid har vi kanskje glemt at det regna en uke i strekk likevel. Det var liksom alltid fint vær. Aller best om sommeren var å fyre opp grillen - og spise ute. Svidd mat gav fin sangsetemme, sa pappa, og svidde pølser og ostesmørbrød til oss over åpen flamme. Og vi spiste og sang, og syntes svartbrent brød var helt OK, samma hvor hard skorpa var. Det var kanskje ikke like stas med salat den gangen. Men det hørte liksom med sammen med grillmaten. Kinakål, tomat og slangeagurk var litt mer standard. Og ei flaske med Thousand Iland. Og selvplukka blåbær til dessert. Det var sommer. Salat er fortsatt litt sommer. Sommer hele året. Og kinakålen har fått selskap av ganske mange andre venner fra

Planene for grillsesongen legges lenge før selve grillsesongen. Det er liksom noe med det å ta med maten ut, og spise bland maur og innpåslitne hunder på tur. Uansett hvor kaldt det måtte være, vil enhver nordmann med respekt for seg selv insistere på at det er deilig, og smaker godt. En ting som i alle fall er godt, eller kan være godt, er skalldyr på grillen. Gjerne med urtesmør. SOm også selvsagt kan brukes til andre ting. Som i bakt potet, eller til kjøtt.  Så hvorfor ikke lage det selv. Jeg har huset fult av ramsløk etter flere turer til mitt lille ramsløkparadis. Så ramsløksmør skal få følge med, sammen med olje, salt og urtesalt en stund framover. Ramsløksmør 200 g saltet smør 8-10 blader ramsløk Dette er veldig enkelt. Som for i hose. Eller urter i smør. Finhakk ramsløkbladene. Rør dem inn i smør. Sett smøret kjølig til det skal brukes. Eller insisterer du på slike urtesmørpakker, rull det sammen i litt matpapir eller plastfolie. Ditt eget urtesmør! Vel

Når alt annet går til helvete - lag pai! Jeg er ikke sikker på om det kvalifiserer til "gammelt jungelordtak", eller en gang er sant. Men det funket i alle fall for meg her. Inne i mellom er slett ikke matlysten på topp. Selv hos en matblogger. Men så er det nå en gang sånn at mat må en ha. Og er matlysten på bånn, hjelper det med mat som ikke bare smaker godt, men ser god ut. Det er i alle fall min erfaring. Vi spiser litt med øya også, og da kan noen friske farger hjelpe litt på apetitten. Et prosjekt som både innebærer å lage ny mat, skrive om det, og spise det kan forsåvidt også avlede det faktum at tankene egentlig er et helt annet sted på en litt grå dag. Så atter en tur ut etter skogens grønne gull, og en pose med ramsløk senere er i alle fall jeg sysselsatt en stund. Med smakfull avslutning. Grønn pai med asparges og ramsløk 4 butterdeigsplater 20 grønne asparges 2 bunter med vårløk 2 dl matyoughurt, creme fraîche e.l 2 egg 1/2 lime 125g, 1pk Snøfrisk Rams

Når været skifter raskere enn jeg skifter truser, kan en jo bli litt forvirret. Det er vår, sommer og vinter på en gang. Og det gjelder å kaste seg rundt når sola varmer, komme seg ut. Nyte, og kanskje grille. Hjemkosten kan være preget av forfrosne fingre og en rød nesetipp. Men hva gjør vel det. Det er vår, og vi var ute! Sånn er det med den saken. Og som nordmenn flest, føler jeg meg ganske fornøyd da. Akkurat som etter en treningsøkt, eller en måned uten sjokolade. Det siste har jeg forsåvidt ikke gjort noen spesielle forsøk på. Men jeg regner med at følelsen er omtrent den samme. Det er ikke alltid jeg føler så veldig for å spise sjokolade. Kanskje jeg er ekstra heldig der. Men det hender jeg føler veldig for å spise grønnsaker. Mange grønnsaker. Så det er slett ikke hver dag at middagen min inneholder kjøtt eller fisk. Jeg er ingen fanatiker. Spiser i grunnen det aller, aller meste. Men jeg synes altså det er helt greit å droppe kjøtt i blandt. Og i dag var en sånn dag. Jeg

Jeg har altså vært på jakt. Ramsløkjakt. I grunnen skikkelig kjedelig. Jeg vet nemlig nøyaktig hvor jeg skal gå. Men det er der ikke alle som gjør. Og dermed får denne gørr kjedelige skattejakten, med gitt resultat, en følelse av Lottogevinst likevel. Kommentarene lar ikke vente på seg. Og jeg formelig kjenner sitringen hos den som spør. De som ikke tror det dreier seg om gress da. Og trekker litt på skuldrene. Og finner det enda kjedeligere enn meg.  For de andre. Der er det gull. Grønt gull. Og jeg har laget pesto og olje. Og nå også salt. Urtesalt med ramsløk. Urtesalt 2 deler urter 1 del salt Skjønner du tegninga. Dette er enkelt. En flott konserveringsmetode. Og ei fin gave når du skal på besøk utover våren. Eller til deg selv. Basisen er den samme om du bruker av de litt tørre, neste døde urtene i vinduskarmen. Friske fra hagen. Eller, som meg, nyplukket ramsløk. Og havsalt. Om du vil ha flere typer urter gjør du det. Løpstikke. Koriander. Basilikum. Rosmarim. Bladpersille. Prøv

I år igjen måtte jeg ut å plukke ramsløk. Faktisk glemte jeg det første gang, så jeg måtte en tur tilbake å plukke. På sykkel. og med en papirpose dinglende fra rattet. Ramsløken er Nordens hvitløk. Den lukter hvitløk, og vokser vilt i skogen. Selve løken er de grønne bladene, som kan forveksles med bladene til i vakker liljekonvall. Ikke gjør det! Liljekonvallen er giftig. Ramsløk en matplante.  Som du kan betale i dyre dommer for å få ferdig tillaga på glass. Eller plukke selv. Sesongen er noen korte uker på våren. Så her gjelder det å komme seg ut. Planten er faktisk så populær at den har sin egen festival i Tyskland der de putter den i det meste. Innkludert iskrem.  Langt mer vanlig er det nok å ha noen blader i salaten. Eller i pesto. Og olje. Noen dråper ramsløkolje i suppa. Som dressing. Alene, eller rørt i litt rømme.  Ramsløkolje En 100m blad fra ramsløk Omtrent 2 dl olivenolje 2 ts maldonsalt  Det hele er veldig enkelt. Knapt en oppskrift for å være helt ærlig. Plukk ramsløk.

Mormora mi lagde hodesylte til jul. Det var den gang da en lagde maten sin selv, og ikke trodde melk kom fra butikken. Så i god tid før høytiden kom hun hjem med et grisehode som fikk bo i vasken. Slike grisehoder må nemlig vannes ut før de kan bli sylte. Så der lå det da, i vann og skvulpet. Og inn kom onkelen min. Kanskje han syntes hode så litt ensomt ut der, uten kroppen sin og greier. Så han slo av en prat. Og de ble riktig så gode venner disse to. Og så forsvant jo hode. Fortvilelsen var jo stor. For hvor hadde nå denne nye vennen tatt veien? Til syltepressa, det vet vi jo. Men hvordan tror du det kjennes, når vennen din plutselig ligger ugjennkjennelig i klem for å bli julemat.? Jeg har hatt så lyst til å sette en surdeig og bake med den i lang tid. Men det har vært noe med denne surdeigskulturen som har stoppet meg. Jeg har levende kunnet forestille meg at dattera i huset kunne bli venn med en surdeigskultur, Og kanskje rett og slett litt lei seg den dagen den ble til brød.

Det var en sånn dag, da været rett og slett ikke kunne bestemme seg. Sola skinte gjennom regnbygene. Og skyene hadde intern brytekamp.  Men om ikke været hadde bestemt seg, hadde jeg det. Jeg skulle ut. Og jeg skulle på tur. Luft er omtrent like livsnødvendig som mat. Så sånn ble det. Og i en aura av overmot la jeg og ei venninne avgårde. Vi møtte sol, regn og snø både på bakken og fra oven. Og gav oss mens leken enda var god.  God var også dusjen hjemme. Og suppa som fulgte. Den suppa der en ikke helt kan bestemme seg for om den er mest sterk, syrlig eller salt. Eller mest litt av alt. Akkurat som været, men bedre.  Tom Yam Thalee  4 sjøkreps eller 8 tigerreker 1/2 kg blåskjell  4 dl kyllingkraft 4 dl kokosmelk 4 kaffirlimeblader  1-3 ss fiskesaus 2 ss limesaft  1 ts sukker  5-6 cherrytomater i båter En neve frisk koriander  Pasta 4 stilker sitrongress  2 sjalottløk eller 1/2 løk 2 korianderrøtter 2 små, friske chili 3 cm ingefær 1 tomat 1/2 ts salt  Begynn med pastaen. Dette er selve

Du har helt sikkert sett et bilde av det. En kylling med en ølboks stukket opp i rompa.  Kanskje har du tenkt du skal prøve, men ikke turt. Det ser nesten  litt makabert ut. En slags hodeløs fugl som vagger mot deg. Og dattera lurte litt på hva som var satt i gang inne i ovnen. Men mysterier er til for å løses! Eller i dette tilfelle, spises.. Nå er det jo sånn at vi gjerne har en slant med vin i maten som seg hør og bør av og til. Så hvorfor ikke øl. For ikke lenge siden skrev jeg om blåskjell dampet i øl. Og i dag står kyllingen for tur. Dampet direkte på boks. Ølboks. Poenget er vel noe sånt som å steke yttersiden, og dampe fra innsiden. Og jeg innbilder meg det blir ekstra saftig. Dog, lar du kyllingen hvile for lenge etter stekinga, blir den tørr likevel. Det er altså ferskvare. Til å dele, rive og slite i. Og bruk gjerne henda. Sånn bortsett fra når ølboksen skal fjernes. Aluminium blir varmt!  Oppskrifter dukker opp i ny og ne, og med grillsesongen rundt hjørnet har jeg latt

Så var det dags for pasta igjen. Og med det mener jeg å mekke til pastaen selv. Hjemme på kjøkkenbenken. Jeg vet det er vår, men da drømmer jeg om Roma. Og i Roma, der spiser man pasta. Blandt annet. Og egentlig er det ikke noen stor sak å lage pasta selv. Det er bare å gjøre det. Istedenfor å ty til pakker med tørket pasta. Eller fersk pasta fra butikken. Men hjemmelaget, fersk pasta, er så mye mye bedre. Og så er det ikke skikkelig vår heller. Snarer ganske ruskete. I alle fall i dag. Skiftende kan det vel kalles. Og da er det lov med litt smør til maten. Eller pesto om du foretrekker det. Plutselig er sola tilbake. Pasta 4 egg 400 g tippo 00 mel en klype salt evnt litt olivenolje Fyll 200 g blanda sopp 50 g hasselnøtter 1 fedd hvitløk 1 liten rødløk 50 g parmesan, pecorino, manchego eller annen fast ost Saus 2 gode never bladpersille 3 hvitløksfedd 3 ss smør 2 ss balsamicoeddik Jeg lager i stand pastaen først. Helt grunnleggende består pasta av mel og egg. Og det