Mine matskriblerier

Av og til klaffer det sånn at jeg har både en avocado til overs. Samt selskap av flere avocadoelskere. Som min niese. Da er det fint å være tante som kan by på egenprodusert pålegg til brunch i hagen. Det er ikke store kokkekunster som skal til heller. Gjerne bare litt dill og dall fra kjøleskapet. I utganspunktet nesten som en guacamole. Bare skjær eller mos det sammen til ønsket konsistens. Avocado som pålegg 1 avocado 1 vårløk 1/2 sitron Salt Pepper Evnt litt frisk koriander  Skjær avocado og vårløk i passe biter. Ha i en bolle, og skvis over saften fra en halv sitron. Litt ettersom hvor mye syre du liker. Men sitronsaften hindrer avocadoen i å skifte farge til brunt. Dessuten smaker det friskt!  Ha over litt salt og nykvernet pepper. Litt frisk koriander om du ønsker. Og spis med ferskt brød. Veldig godt alene. Eller sammen med litt skinke, røkelaks, smøreost, rømme, egg eller en liten omelett. Og husk en god kopp kaffe eller te til. 

Det slutta aldri å regne! Ikke før var siste teltplugg slått i bakken, så kom de første dråpene. Og det gav seg ikke før samme teltplugg spratt opp av gjørma og ned i soveposen sin.  Hver sommer. Samme leksa. Ut på tur. Aldri sur. Og veldig våte teltduker. Men vi digget varm havrevelling om morgenen. Og pinnebrød på bålet. Rykende varmt i frosne hender. Jeg tror til og med vi grilla potetgull! Og ett par-tre fingre. I India varmer de flatbrødet sitt over flammene. Poppadums. At ingen tenkte på det den gangen. Stikk ett flatt, sprøtt brød i flammene. Og gjør det enda sprøere. Topp det med krydra, lune reker , myk løk og nyt halvkjølige kvelder mens de lar deg varme innenfra. Eller bare nyt dem. Mikro fungerer utenom grillsesongen. Eller annet tilbehør. Men da hadde historien vært en annen.  Halv indiske reker 600g rå kongereker eller scampi  1 ss revet frisk ingefær 3 hvitløksfedd 1 ts chillipulver  1/2 ts garam masala 1/2 ts kanel 1 ts koriander 1 ts spisskummin  1 ss tomatpure 2 ss ed

Det er ikke alltid ting går helt som planlagt. Sommeren for eksempel. Der det skulle være varm sol, sjøbad og grill, ble raskt erstattet av vikarene skjerf og seriøs vurdering rundt sprengfyring i peisen. Nå vel.. Sommer er sommer. Og du har kanskje ikke lyst å bruke all tiden over komfyren. Eller har noen grønnsaksrester som trygler om bruk før ferien. Eller bare lyst på noe som varmer mer enn sola. Eller smaker godt. Glem det.. Det er i grunnen alltid en grunn til å blande rød karri og kokos for deretter å spise det.  Fisk i rød karri til 4 800g  skinn- og benfri fisk, for eksempel steinbit eller annen hvit fisk 2 gulrøtter  1 squash 1 paprika 2 ss olje 1-2 ss sambal olek, rød karripasta 2 ts sukker 2 ts fiskesaus 1 boks kokosmelk Frisk koriander  Her kan du i grunnen bruke de grønnsakene du har for hånden. Sukkererter, bønnespirer, kinakål, bok choi. Jeg har tømt grønnsakskuffen for brekkbønner, gulrot, grønnpaprika og noe vårløk.  Skjær fisk og grønnsaker i biter og strimler. Stek

Noen har skjønt det. Sjokolade skal være mørk. Og kan med stort hell blandes med noe friskt. Som bær. Solbær. Molte. Jordbær. Eller bringebær.  Så overraskelsen var kanskje ikke så veldig stor når ønsket om brownies til skolens sommeravslutningen kom på bordet. Som mor så datter. Sjokoladen skal være mørk. Og ikke så søt at det går rett i hodet på en. Særlig ikke når vi rører i unevnelige mengder sukker. Og med nesten ufattelige mengder sjokolade og noen bær ble det en hel langpanne med herlig kliss til mange kunne nyte for å markere årets skoleslutt. Sommeren er herlig. Og jeg synes vi godt kan nyte det litt. Også sjokoladen med antioksidantene.. Brownie i langpanne med bringebær 800g sukker 8 egg 500g mørk sjokolade, gjerne 70% eller mer 250g smør 125g mel 100g hvit sjokolade 1 kurv med bringebær  Visp sammen sukker og egg. Den mørke sjokoladen og smøret smelter du over ett vannbad. En enkel måte å gjøre det på er å ha en stor bolle over en kjele med kokende vann. Rør litt i av og ti

Johannes må ha vært en smart baby. Det er ikke alle forunt å få bruke sine første seks måneder her i verden til å predikere og gjøre klart til Jesus fødsel. Men Johannes gjorde altså det. Eller, han varslet i alle fall fra med noen skrik. Født 24 juli på selveste St.Hans. Eller var det snarere andre veien? Som det kjære barnet han var hadde Johannes flere navn. Og det danske navnet er St.Hans. Og i tillegg til Jesus er Johannes blandt ytterst få kirken markerer fødselsdag for. Ellers går det stort sett i død og oppstandelse. Og tradisjonen tro feirer vi dagen i forveien. Som påskeaften. Pinseaften. Og nå St.Hans aften.  Den som hadde vært svensk midtsommer… Se den satt langt inne. Men likevel. Vi har alle bilder av den svenske Midtsommerfeiringen med Maistang og bål. Dans og langbord inn i de små timer. Og på bordet skal det stå nypoteter, rømme. matjessild og selvsagt jordbær. For nå kommer jordbæra! Hele festen kan være en direkte arvtager etter det tradisjonelle blotet. En gedige

Det var i de hine hårde dager.. Eller ikke så lenge siden kanskje. Vi var i alle fall fattige studenter. Kanskje ikke så fattige heller. Dilla på nøtter, tørket frukt og grønnsaker hadde vi i alle fall. Det er jeg ganske sikker på. Litt fantasi og sansen for det litt uvanelige også kanskje. Pose på pose med tørkede maiskorn og alskens frø fant veien inn og ut av kjøkkenskapet. Det ble knasket og lest. I alle fall knasket. Og skulle du nå tenke at dette vil jeg prøve. Få ett lite alternativ til nøttene. Fortsatt sprøe og gode. Med litt smak du tilsetter selv. Ganske sunt også. Så er det ganske så greit å lage selv også.  Mens fotball VM skrider frem og man er ultrasportselig i sofaen. Eller bare fordi det er helg. Eller en tirsdag. Følte en fortjente det. Hva som helst egentlig.  I all enkelhet med kikerter tørket i ovnen.  1 boks kikerter 2ss olivenolje 2 fedd hvitløk Spisskummin  Paprikapulver  Chillipulver  Revet skall av en sitron Bland sammen olje og krydder i en skål. Ha kikertene

Jeg hadde en utmerket lærerene på barneskolen. Hun kunne liksom alt. Selv når vi gjemte brillene hennes i skapet. En bragd egentlig siden de stort sett hang i en snor rundt halsen.. Og selv om vi pugget grammatikk på rim og siterte tekst etter husken viste dama litt om "learning by doing", lærte oss å sy og strikke. Kunne både matte og norsk. Og dro oss med i åkeren etter gulrøtter. I fjøset for melke. Og ikke minst satte hun oss til å yste. Hvit og brun geitost tillaga i klasserommet i ytterste Oslo gryta, og nydt i større og mindre grad  hjemme med kjøpebrød og smør om vi turde. Så skjønte vi da at ost er melk. Melk kom fra kua. Og med litt varme og venting tykner den og blir god. Ikke sur, men riktig god. Og ikke minst hjemmelaga. Og så lærer du kanskje litt underveis også.  Til 1 liter 3 3/4 helmelk 5 dl kremfløte, eventuelt mer helmelk  3/4 dl eddik eller nypresset sitronsaft av cirka 2 sitroner  Ha melk og fløte i en kjele. Du trenger ikke bruke fløte, men det gir en fy

I det jeg sjekket kart og kompass en siste gang fikk jeg ett blikk som sa noe sånt som at får jeg ikke mat nå så dør jeg.. Og kommer det fra egne barn tror du på det. Du antar i alle fall at kveldens nattaklem er tapt. Og siden vi ikke var hjemme og veska tom for alle kriserasjoner, ble de satt på noen plaststoler ved ett sted jeg ellers ikke ville satt mine ben på høylys dag. Rett utenfor Coloseum. Omkranset av plastskilt som lovte byens beste pizza og hamburger. Samt kald brus. De hadde spandert på seg små glass med enkle grissini pakket i papir. Kanskje var det bordpynt. Det smakte papir. Og mulig det egentlig var spisepinner. De gikk ned på høykant. Pizzaen lå igjen.. Og jeg gjettet kart.. Om det er mens vi venter på maten mat. En del av ett koldtbord. Som ett tilbehør. Hva som helst egentlig. Brød, og også grissini er best ferskt. Fryser du de ned utbakt og ustekt kan du få ferske små brød gang etter gang. Og du slipper å lure på om det egentlig er spisepinner eller mat også. En v

Jeg var ikke helt ferdig med denne rabarbraen. Rettere sagt. Rabarbraen var ikke helt ferdig med meg. Da jeg passerte slangstedet sto det nemlig noen stilker igjen. Like mange som sist jeg passerte mente jeg å erindre. Men så er jo husken min til dels svært kritikkverdig. Omtrent på linje med moralen når jeg kikket meg over skuldra før jeg snappet med meg noen stilker til.  Jeg hadde nemlig besøk av en makrell. Planen var at den ikke skulle overnatte. Og få ting sier sommer som makrell og rabarbra. Jordbær kanskje. Men de tar på en måte over når rabarbraen takker for seg. De som ikke ble blandet inn i syltetøyet. Men til makrell er det sylting som setter spissen. Litt syrlig rabarbra og eddik kan virkelig temme den litt fete fisken som jeg bare må ha for å offisielt åpne sommeren. Syltet rabarbra 250 g rabarbra 1 dl eddik, 7% 2 dl sukker 2,5 dl vann Dill, gressløk og/eller hele pepperkorn  Rens rabarbra og skjær i skiver og strimler. Bladene hiver du. Stilkene renses for det ytterste s

En gang i tiden var det å reise utenlands på sommerferie ensbetydende med sure sitroner. Eller egentlig lemonade da. En hvitaktig skikkelig sur drikk brygget på nettopp sitroner. Og det lignet ikke på sitronbrus i det hele tatt. Det smakte sitron. Og jeg bare elsker det. Ble ikke sur i det hele tatt. Bare blid mens jeg sugde inn saft og gnafset i meg sitronskivene som lå og fløt i herligheten.  Buddhister regner sitron som en av tre velsignede frukter. De to andre er fersken og granateple. Og sitronen, den kan brukes til så mangt. Her snakker vi alt fra renhold til mat og medisin. Slenger meg gjerne med i lovprisingen jeg. Og skal ikke gå nærmere inn på virkeområder her heller. Men sitron er en skikkelig fin og gul venn som lever og parteres til stadighet på kjøkkenbenken. Men nå konsentrerer vi oss om sommermaten. Og en lett sitronpasta kan være like riktig og friskt en varm dag som lemonaden var. Passe syrlig. Vestlig friskt. Og ren sommerlykke. Pasta til 2-3 Cirka 400 g spagetti  1

Av alle steder var jeg på en gård i trøndelagen. Det kunne vært karsk og bart. Men var store jorder. Og åker så langt øye kunne se. Ett og anna dyr. Og ganske sikkert mange fluer. Og der kom ei lita dame med store fat svinsende. Grønnsaker ble hakket og skjært i biter. Og framfor oss kom grønnsaker på en måte vi aldri hadde sett før. Mye og fargerike inne i. Og skikkelig sprø utapå. Det vil si. De hadde fått ei skorpe. Dryppet litt av fett. Og smakte himmelsk. Ingen trengte å true i noen broccolien med isnekt sanksjoner der.  Det var første møte med tempura. I alle fall første minne av denne japanske lille retten det fisk, skalldyr og grønnsaker får seg en omgang med røre før de frityrstekes. Et mildt møte for sushiskeptikere,  ved siden av, eller til og med i maki og nigri bitene. Tempuraarøre 200 g hvetemel 1 klype salt 4 eggeplommer 4 dl kaldt vann 3 ss soyaolje Stivpiskede eggehviter Tempura Grønnsaker Reker Scampi Fisk Dipsaus Frisk ingefær i skiver Ett hvitløksfed

Det var ett skikkelig hyl! Såpass kraftig og høyt at du skulle jo tro det hadde skjedd en ulykke. I det minste noe fullstendig uventet! Men så var det bare ei krabbe som klamrer seg fast ytterst ute på jernriva. Den jernriva vedkommende som hylte nærmest tviholdt i nå etter å ha langet den ned i vannet rett under brygga. Forsiktig raket seg gjennom tang og tare på svaberget. På jakt etter nettopp, krabbe. Men den var litt levende da. Og det var den fortsatt da vi kom hjem. De skal jo helst være det disse krabbene da. Inntil du slipper dem i kokende ramsalt vann. Og da gjelder det å treffe kjelen. Ellers risikerer du faktisk ett enda høyere hyl. Og det kan skremme krabben. Som faktisk tross sitt dårlig syn og sidelengs løping er ganske rask. Også innendørs kan jeg fortelle litt om. Og der var rake og rive langt unna. Gulvene glatte. Og krabben ikke interessert i å bli kveldsmat. Men lykkes du i jakten og sitter med noen krabberester du ikke spiser der og da, kan du kanskje variere med e

Jeg tror faktisk jeg kunne drept han. Vel rana i det minste. Han fyren som stakk av med siste litt grove rundstykket på fatet. Du vet sånn når du kommer litt nedover i Europa og frokosten stort sett byr på tørre loffskiver, crossainter og marmelade. Da våkner ikke stort annen enn instinktet til en som er indoktrinert med fiber. Siden jeg befant meg i en gulldekorert speilsal i ett tysk talende land ble drapsplaner og andre planer kanselleet. Og mine sorger druknet i marmelade. Ordnung muss sein og sånn. Og jeg skilte meg såpass ut blandt de dresskledde at det nesten var arrestgrunn i seg selv..Men det hender jo da det sniker inn en tanke om søte gullaktigr morgener. Faktisk inkludert med fiber. Kanskje litt søtt. Så kan en føle seg litt kontinental..Helt lovlig. Bananpannekake 1 banan 30g havregryn eller andre gryn, for eksempel quinoa 2 egg Så kan du evntuelt ha i litt kanel, vaniljesukker og/eller bakepulver Sånn bortsett fra at en bananpannekake bør inneholde banan er det ulike

Det var nå så inne i granskauen irriterende da! Jeg visste bedre ikke sant? Tross alt vokst opp midt i skauen. Vel, nesten da. Var kanskje mest naturtomt egentlig.  Og så var det jo i grunnen bare om sommeren. Men det vokste vilt og mye.  Også vet jeg jo at en liten pose i lomma på tur er kjekt å ha. Har en liggende i bilen faktisk. Ligger godt der. Men har du en liten pose på tur, ja da! Det kan bli både likør, pesto, smør, syltetøy, sylta greier og chutney av sånt. Og likevel gikk jeg dag etter dag på min lille opptreningsrunde uten så mye som en papirlapp i lomma!  Men jeg viste jo det jeg trengte granskudd. Husket det hver gang jeg gikk forbi. Nesten så jeg fikk skjelven, ikke sant.  Og oppskriftene begynte å dukke opp. Overalt! Og når Aftenposten Junior presenterte det som ukas oppskrift måtte jeg på slang.. Granskuddslang! Hva gir du meg? Med pose klemt inn i hånda og en hjerterytme noe så inne i granskauen rask. Bort i en hage rundt hjørnet og ned gata. Turen var jo unnagjort, i

Jeg må ha vært mer hardhudet før. Jeg mener, vi sprang over stokk og stein ganske så bokstavlig for å komme ned til sjøen om sommeren. Og vi sprang barbeint! Veien, som ikke var en vei, men lignet mest på en steinrøys, ville fått meg til å oie og akke meg mens jeg listet meg stilt på tå sånn i dag. Men den gangen. Da bare sprang vi ned. For å bade. Eller fiske etter krabbe. Gjerne snike seg ut på flytebryggene som var låst med de største hengelåsene du kan tenke deg. Eller rett på svaberga. Ligge på magen helt helt ytterst og slenge ut ett hyssingsnøre med ett knust blåskjell på. Himmel og hav. Det var jo rene dyremishandlingen. Skjellene var jo levende, og vi smalt dem så hardt vi bare kunne inn i første og beste stein for å bruke dem til agn. Så fanga vi fine små strandkrabber som vi puttet i en plastbøtte med vann. Der kunne vi med selvsyn observere at de ble slappere og slappere før vi heiv dem ut til rovfisken, eller torsken da, i Bunnefjorden. Det var sommer det. Krabbe, blåsk

Snakk om gull og diamanter. Eller snakk om quinoa. En kjempevekst fra Peru, men små spiselig frø som blir lovpriset selv av FN. 2013 ble erklært som Det Internasjonale quinoa-året! FN uttalte, intet mindre enn at veksten var uvurderlig betydning for menneskeheten!  Går en litt dypere i det skjønner en jo at vi her snakker om matvarekrise, og at folk flest spiser alt for mye kjøtt. Dessuten bruker vi færre og færre av våre vekster til mat, og nøyer oss stort sett med ris, potet og soya. Ikke spesielt bærekraftig. Og det finnes en rundt regnet 7000 spiselig arter rundt omkring som vi med fordel kan ta i bruk. Så var det quinoan da. Sunn som få. Nesten like proteinrik som en biff. Stappfull av antioksidanter, fiber, jern og næringsstoffer som er gode mot deg. Og svært anvendelig. Med litt nøtteaktig smak. Og den kan brukes i salat, i gryter, i bakst. Nevnte jeg at den er glutenfri? Veksten kan vokse og trives stort sett overalt. Tåler ett kjempespenn i temperatur. Krever ikke spesiel

Restemat kan nå være så mangt. Og hvem har egentlig sagt at middagsrester må brukes til middag? Jeg kjenner at jeg kan bli ganske lei når samme maten kommer fram dag etter dag, men så sitter det langt inne å kaste restene også. Så de ender i en lunchboks. Den ekstra populære matboksa læreren helst vil inndra (bytte til seg). Eller jeg kan hente litt sånn diverse fra kjøleskap og fruktfat og smelle sammen en alternativ frokost eller lunch. For hvem har egentlig sagt at frokosten må være den samme hver dag? Grunnoppskrift 1 dl quinoa 2 dl vann (evnt bruk valgfri melk) Dette er i grunnen den perfekte frokost, lunch eller mellommåltid når du har quinoa rester stående i kjøleskapet som kan brukes. Ellers kan du koke opp kun for bruk der og da selvsagt. Skyll ønsket mengde med quinoa godt med vann til det er helt blankt. Kok den sammen med dobbel mengde vann, eller bruk da annen væske som melk, soyamelk, rismelk, mandelmelk  eller kokosmelk. Kok i cirka 15 minutter til grynene åpner s

Du blir ikke hva du spiser. Du blir ikke en potet eller gulrot uansett hvor mange du spiser! Ikke spiser du med øya heller. Aller helst putter vi mat i munnen. Og bare da kan kanskje noen av næringsstoffene påvirke oss på en eller annen måte.  Om øra fikk bestemme høres kanskje ikke spinat og gulrot ut som en vinner akkurat. Litt for sunt sender øra til hjernen, Første møtet med maten er likevel øya. Og ser den ikke god ut kan jeg finne på å bli sur og vanskelig. Jeg kan til og med komme til å påstå at dette liker jeg ikke. Helt uavhengig av innholdet! Det har veldig lite med direktiver eller retningslinjer for å tilpasse mat til pakking å gjøre. Trenger ikke være noe jåleri. Husker nå godt jeg da vi hadde gulrøtter i hagen med alt for lite jord. Gikk å tok de opp hver eneste dag for å sjekke størrelsen. Før de ble fortært i det de nærmet seg sukkerertene. I størrelse altså. Ikke høyde. For så langt nådde de aldri! Kanskje ikke så rart siden de aldri fikk stå i fred. Ikke nærmet de seg