Mine matskriblerier

Det er rart med det. Parallellet med at gradestokken kryper litt oppover, kommer lysten på skalldyr og noe enkel mat. Jeg kunne sagt det sammenheng med "prosjekt sommerkropp" å gjøre. Sommerkroppen er den kroppen du måtte inneha i det sommeren ankommer. Så slik er der ikke. Det er vel heller behov for å være lengst mulig ute, og kortere tid foran komfyren. I alle fall av og til.  Uansett hvordan du ser ut trenger du mat. Og du trenger å røre på deg. Vi er ikke skapt for å sitte stille. Så en balanse mellom inntak og uttak. Mat som gir energi og påfyll. Og også glede og smak. Det monner bedre enn enhver pulverkur eller lignende.  Så med en slapp unge på sofaen der kroppen ropte etter mat. Nesten bare overdøvd av en rumlende mage, ble det fart på sakene. Pasta og reker. Som smaker sommer og sol.  Pasta med chilireker og asparges  En 300 g rensede reker 1-2 hvitløksfedd  1/2 -1 chili En bunt asparges Et par never grønnkål eller ruccolasalat  Sitronolje  Pasta til 4  ( Revet parm

Jeg har rukket å bli solbrent! Og det på en overskyet dag. Det er snøens feil. Det herlige med vårskitur høyt til fjells er å gå på ski i t-skjorte og med solbriller. Aberet er gode skiller ved rennets slutt. Og er de rød er det mer enn litt tøying og en dusj som skal til. Da snakker vi krem. Litt støl i armen gikk jeg dermed inn for en like rødlig middag med en like kremet konsistens som meg selv. I utgangspunktet en thailandsk klassiker av en hverdagsrett. Smakssatt for meg. Av meg. Og spist av meg. Og kanskje deg? Lett og raskt er det i alle fall. Og da er det vel verdt et forsøk? Kylling i rød karri 600 g kyllingfilet skåret i strimler 1 gul løk 1 blomkål 200 g sukkererter 1 ss sambal olek 2 hvitløksfedd 1 cm revet ingefær  1-2 bokser  kokosmelk 1/3-1 ss tomatpure 1 rød chili (valgfritt) Frisk koriander Saft fra 1 lime En håndfull cashewnøtter Jasminris Det kan være greit å sette over risen først. Den står seg den tiden det måtte ta å bli ferdig med resten. Jeg liker å legge risen

Lyden av glass som singler er skikkelig kjedelig. Ikke så ille å høre egentlig. Men du vet det betyr en god del opprydding. Og muligens noen  blodspor om en ikke passer seg litt. Og det gjelder gjerne de neste dagene også. Det er utrolig hvor mye glass som finnes i et glass!  Glassnudler knuser ikke. Ikke er de helt gjennomsiktige som glass heller. Matt glass da i nødsfall. Men jeg synes muligens de har en tendens til å spre seg som et knust glass. Og dukke opp her og det de neste timene. Dagene til og med. På gulvet. På benken. Festet til buksebenet. Men det går nå an å behandle de med litt større varsomhet. Skjære og alle ingredienser først, for eksempel. Istedenfor å leke blekksprut ved kjøkkenbenken.  For de egner seg som salat. Absolutt spiselig. Blandet med grønnsaker. Og i dag reker. En lett, sommerlig salat med nok smak til å behage en nyter. Og med balanse nok for ei rotekopp og klønete. Det er servert!  Glassnuddeldalat med squashpasta og reker til 2 200 g glassnudler  1 squa

Vi var på tur. Oslotur.  Og dermed havnet vi innom Pascal. Vel, det var kanskje ikke helt sånn. Men vi var altså på Pascal. Og det spiser en gjerne en kake. Og deretter klarer en kanskje ikke helt å glemme den. Og for noen av oss betyr det å prøve selv.  Jeg kan på ingen måte måle meg med Pascal. Men en kake måtte til i anledning nasjonaldagen. Og selv om gatene var fulle av rødt, hvitt og blått, tenkte jeg at gult er kult, og gikk for en syrlig sitronterte. Hvem har sagt alt må være tradisjonelt. Og marengsen var i alle fall hvit. Bærene rød. Og kaka god. Jeg er ikke Pascal, men god nok.. Mørdeig 250 g hvetemel 125 g melis 5 g maldonsalt  100 g mandelmel 125 g smør 60 g fløte 3 eggeplommer Sitronkrem 4 egg Skall fra 2 sitroner 160 g sitronsaft 200 g sukker 125 g smør Marengs 3 eggehviter 20 g sukker 90 g melis Evnt 1 ts lakrispulver Mørdeigen har godt av å overnatte i kjøleskapet. Bland sammen alle ingrediensene, og sett kaldt. Gjerne over natten.  Kjevle ut deigen, og ha i en form. L

Det er allmenn kunnskap at av og til er ungdom bare skikkelig stille. Ikke når de henger sammen sannsynligvis. Men når mor eller far kommer med forslag eller spørsmål, kommer bare noen grynt tilbake. Og det skyldes ikke stemmeskifte. Så når en for sjuende gang denne uka skal bestemme middag, og faller for fristelsen å spørre husets ungdom, er det sannelig ikke lett å tolke hva svar som kom.  Så sjefen sjøl gikk for litt av alt. Vi åpner kjøleskapsdøra, kikker innom fruktkorga og andre steder det kan finnes noe spiselig. Og så får en slenge sammen sin egen mat. Fellesbetegnelsen er pizza. Og hver og en topper bunn med det en vil. Trenger faktisk ikke uttale navnet på produktet en gang.  Det hender jeg har ferdige pizzabunner i fryseren. En suveren oppskrift jeg har presentert før. I mangel på sådann, og litt få timer ble det en litt raskere variant. Men den duger!  Pizzabunn - 1 stor eller 2 små 300g hvetemel 1 ts tørrgjær 1/2 ts salt 2 dl vann Topping

Den er kort og hektisk. Aspargessesongen. Sånn i motsetning til aspargesen selv, som er slank og høyreist. Helt til du tar tak i den for å knekke av den trevlete og kranglete bunnen av stilken. Brått satt du igjen med 2/3 av den stolte karen, mens resten ble kassert. Kastet og glemt. Ingen god følelse. Smaken på disse trevlene er det tross alt ikke noe i veien med. De er bare, ja trevlete. Så her slo jeg like godt til med kraft. Bokstavelig. Det ble kokt kraft på de trevlete føttene. Kraft til en risotto. Og ingen smak gikk til spille. For det er tross alt sesong. Og det gjelder å utnytte sesongen, ikke sant. Selv om en fort kan gå litt i surr. La det heller surre i panna. Risotto er ikke et stort hokus pokus egentlig. Ikke tar det spesielt lang tid å lage heller. Men du bør ikke bevege deg alt for langt unna mens det står på. Støvtørkinga og vaskemaskinen stikker ikke av. Så la det stå til, og sniff til deg luktene mens du holder på. Resultatet er aldri til å angre på. Asparge

Pesto. Det er sånn grønn guffe du kjøper på glass. Av og til kanskje en rød variant. Men mye grønn. Grønn pesto. Og den inneholder gjerne basilikum, pinjekjerner, hvitløk og olje. Eller burde det i alle fall. Men leser du på glasset kan det være det såes en liten kime av tvil.  Altså.. Du kan lage pesto av nesten hva som helst. Det trenger ikke være basilikum og pinjekjerner for at den skal bli grønn heller. Det kan være grønnkål, nykål, spinat brokkoli eller asparges. Til syvende og sist handler det om en saus, eller røre om du vil. Og den skal sette smak til maten din. Og jeg hadde aspargesrester. Og grønnkål. Og trengte å bruke dem. Og da ble det pesto. Og pasta. Genialt. Og godt. Kjempegodt faktisk. Pesto med asparges  2 bunter grønne asparges 4 hvitløksfedd Noen håndfuller grønnkål, eller spinat 25 g mandler, eller pinjekjerner 2-3 hakkede aprikos, valgfritt 50 g revet parmesan olivenolje salt pepper Ganske festlig egentlig at jeg kun nevner aprikos som valgfritt. I g