Risotto med reker og grillede artisjokker

Spør du en italiener om veien får du svar. Ikke nødvendigvis det rette svaret. For i redsel for å fremstå som idiot vil han nok heller peke ut feil vei, enn ingen vei i det hele tatt. Geleide deg til feil etasje. Og til og med sette deg på feil tog.. At du da mister korrensponderende tog er tross alt ikke hans problem. Alle veier fører jo som kjent til Roma. 

Overraskelsen burde dermed heller ikke være stor når det viser seg at det sentrumsnære hotellet ligger i shuttle buss avstand fra sentrum. Avgang sånn av og til. Er omgitt av kun bolighus. Og magen rumler. 

Desto bedre for stedets kjøkken som stenger om 8,5 minutt og krever en lynrask avgjørelse uten selvlest meny. Jeg endte med den beste skalldyrrisottoen jeg noensinne har spist. Mine egne varianter inkludert. Såpass at jeg måtte prøve en gang til for å sjekke om det var sult eller risottoen som gjorde det.

Det var definitivt risottoen. Risotto blir aldri feil. Svært undervurdert mot storebror av karbokongene, pastaen. Med sjømat er den uten parmesanost. Frisk og nesten litt syrlig i smaken.  Med grillede artisjokker kjenner jeg litt på lengselen etter italiensk sol og varme. Og gir egentlig litt blaffen i om man er på rett vei eller ikke. For fram kommer en alltid. Med litt flere eventyr på veien.

Risotto for 2

0,75 dl varm fiskebuljong

200g rensende reker
3 artisjokkhjerter

Olivenolje

1 sjalottløk 

1 fedd hvitløk

1/2 fennikel

200 g risottoris

0,5 dl hvitvin, Vermont eller eplejuice

Salt

Pepper

Bladpersille 

Saften av 1/2 sitron

Smør

Olivenolje 

Vi begynner med soffritoen. Det er grønnsakene som skal få sette smak på risottoen. Ofte vil det være løk, hvitløk og selleri. Siden jeg i dag skal bruke reker, erstatter jeg sellerien med fennikel. Rett og slett fordi jeg synes fennikel er skikkelig digg til sjømat. 

Hakk, rens og skjær løk, hvitløk og selleri i biter. Ha i en panne med varm olje. Det er viktig å bruke en tykkbunnet panne så det ikke svir seg. La det steke på lav varme i minst 10 minutter under omrøring uten at det brenner seg. I alle fall, og som minstemål til det blir blankt og mykt både i konsistens og smak. 

Skru opp varmen, og ha i risen. Ikke sats på jasminrisen her. Det skal være ett rundkornet risottoris. Du finner det sånn rundt pasta og rishyllene. Regelen som sier bruk av det du har gjelder ikke risottoris. Ingen regel er uten unntak. Risottorisen skiller ut store mengder stivelse mens du står og rører i gryta. Akkurat som grøtris. Og det er det som gjør risotto til risotto.

Hell over vin og rør helt til vinen har kokt inn.  Det skal kun være middels varme selv om du nå har skrudd opp. 

Så kan vi begynne å tilsette buljong. Ha i litt og litt og fortsett å røre. Væsken skal absorberes av risen mellom hvert påfyll. Det er ett poeng i at buljongen er rykende varm. Med kald kraft risikerer du bare at risottorisen blir bløt utenpå, og hard inne i.

Risotto skal, som pasta, være litt "al dente". Den trenger å putre og kose seg sånn omtrent en halvtime. Begynn med å smake etter 15-20 minutter så du er sikker på at risottoen ikke koker seg helt bort.

Parmesan og sjømat er skikkelig fy fy i Italia. Ber du om litt parmesan til sjømatpasta eller risotto får du det servert sammen med det onde blikket. Og kokken står muligens og spytter i desserten din.. Så den dropper vi her. Smør derimot er lov, og vi få den grøtaktige konsistensen vi vil ha ved å ha i smør mot slutten av tida.

Ha også i rekene og hakket persille de siste minuttene. Smak til med salt, pepper og sitron. Jeg hadde også i noen chilliflak for å få litt mer snert på risottoen min. Det er i grunnen litt etter smak og behag.

Artisjokkene jeg har brukt er fra glass der de har ligget i solsikkeolje. Jeg har gitt dem en oppfriskning i grillpanna med egen olje og flust av sitron skviset over. Litt maldon eller sjøsalt på når fargen blir gyllen og artisjokken litt svidd. Så er det bare å ha de over risottoen.

Ha over litt av den siste olje. Og velsigne maten.