Mine matskriblerier

Viste du det ikke, får du vite det nå. Det er blåskjellsesong! Akkurat nå er de på det beste. Litt kaldt i vannet til å drive å dykke etter dem selv kanskje. Men det finnes da annen råd. For ikke lenge siden fikk vi atter en fiskebutikk i Ålesund. Selveste kystbyen med fiskebåter langs kaia der du kan handle ferske reker, krabbe og skrei litt ettersom når på året vi er, og frossen fisk på butikken. Riktignok finnes det en og annen ferskvaredisk med fisk på Trøndelag eller Bergen. Men et eget fiskeutsalg har vi da ikke hatt i sentrum på en tid. Så det var på høy tid med et besøk innom å kikke. De hadde lokket med blåskjell og uer. Sushi hadde de også. Og som en annen unge i godteributikken, hadde jeg litt vanskelig for å bestemme meg. En ferdig gryterett ble avvist, og jeg forlot etter hvert åstedet med blåskjell og steinbit. Begge deler veldig godt. Så litt for sulten kanskje, og ikke i stand til å fatte en helt enkel avgjørelse endte ferden med en kraftig curry med litt av hvert.

Jeg simpelthen elsker ost, og burde vært kulrund. Eller månen, kanskje.  Det er jeg ikke. Men jeg spiser fortsatt ost. Og om det ikke er på skive, eller til kjeks, har jeg det i mat. Ikke bare på pizza og taco. Men i mat som pasta, salat, pai og nå da også noen samosalignende ruller laget av filodeig, eller springroll pastery. Hvem har sagt det kun kan brukes til vårrull liksom? Like lite som at innholdet i vårrullene allti må være det samme. Så atter en variant til deg her altså. Noe litt sprøtt en onsdag. Litt sånn samosa aktig. Og så smaker det av vår i Oslo.m Filopakke med spinat, feta og bønner 200g fersk spinat 200g bønner, jeg har brukt hvite bondebønner 3 vårløk 1 hvitløksfedd 200g fetaost 1 egg 1/2ts gurkemeie eller safran 1/2ts kummin 1pk sprinfroll pastery/filodeig eller butterdeig 150g smeltet smør hvis du bruker springroll pastery/filodeig Ha litt olje i en panne. Fres hvitløk og spinat til spinaten dekker litt sammen. Ha i valgfrie bønner. Jeg har brukt fer

En gang lærte jeg at det var normal høflighet å bruke kniv og gaffel. Alt annet var ganske grisete i grunnen. Unntaket var muligens om en fikk servert kylling. Da kunne selv Kongen ta i bruk fingrene. Og det Kongen gjør, det er lov. Så ble reportoaret litt utvidet i takt med kulturen og matskikkene. Og plutselig var det helt vanlig å spise med pinner. Dette på tross av at japanerne selv vil insistere på å spise med fingrene, med mindre de er på et fint offentlig sted. Men nok om det. Langt mer vanlig enn både pinner, kniv og gaffel er brød. Rett og slett en slags spiselig gaffel eller skje en kan plukke opp maten med. Og deretter spise i lag med den. Praktisk, ikke sant. Naan er persisk, og betyr rett og slett brød. Sånn sett er begrepet naanbrød litt smør på flesk. Brødet er gjerne ganske flatt og ovalt, og godt å gripe i. I motsetning til chapati, som nærmest blir et flatbrød, inneholder naan gjær som gjør det luftig.  I tillegg bruker vi melk eller youghurt, eller da begge deler i

Det var kanskje ikke helt sånn, og heller ikke helt meningen. Men når du titter inn i kjøleskapet og skal finne på noe middag, er det jo greit å bruke av det som faktisk er der. Litt rester herfra og derfra. Og denne dagen sto jeg da og kikket på en mango. Og om den ikke helt sa "spis meg", var den i alle fall merket med "spisemoden". Du skjønner tegninga.. Samtidig hadde min datter ytret ønske om kylling og ris. Og det skulle være kylling av filettypen. Lettskremte er vi jo ikke. Bare husk å bruke flere skjærefjøler, og lag litt oppvask. Kylling og mango er jo ypperlig følge tenkte det rare hodet mitt da. Og slik ble det. Litt salt, litt søtt og litt krydring senere.  Og som ikke det var nok viser det seg jo at det faktisk eksiterer noe sånt som en mangocurry. Inderne er jo glad i mango, ikke sant. De har chutney og de har lassi, så jeg kan ikke skryte på meg å ha funnet opp kruttet heller. Men en slags rekonstruksjon av hva jeg kokte i hop, det kan jeg ene og

Min første kjærlighet var en fyr ved navn Harry. Allerede der burde kanskje varselklokkene ringt. Han var mørk og kjekk. Og jeg skjønte ingenting av hva han sa. Kanskje ikke så rart at jentene flokket seg rundt ham. Forholdet tok en brå slutt få timer gammelt da han varmet munnen sin på ei anna jente etter et av sine svalestup fra brygga.  Det var en fin sommer det der. Og en lærte litt om miks og match. Noe funker. Noe ikke.  Fisk på pasta høres ikke helt riktig ut. Total kræsj på en måte. Ikke match. Klippfisk på pasta like gærent. Røkt laks har mange kanskje prøvd. Men i vi bruker av det vi har ånden har jeg i dag gått for røkt torsk. Det skulle selvsagt vært klippfisk. Men godt, det ble det :-) En perfekt match. Pasta med klippfisk eller røkt torsk 500 g ferdig utvannet klippfisk, evnt røkt torsk, lettsaltet torsk eller rett og slett torsk 20 cherrytomater delt i to 1 gul løk, eller 4-5 sjalottløk hakket i biter 300 g fersk spinat 1 ts tørket timian 1/2 ts malt muskatnøtt 3

Det er noe med alle disse hverdagene. Det skal gå litt fort, og gjerne smake noe også. Etter jula, med tung mat som mest av alt gir deg lyst til å kolve om på sofaen for å gå i hi, melder behovet seg for noe litt enklere. Litt raskere. Og også litt mer smak. Plutselig dukker noen ekstra opp til middag, og det er ikke en skjeggete fyr fra pipa. Da er det greit med mat som kan bygges raskt ut med litt ekstra grønnsaker, kjøtt, gryn eller ris. Og blir det rester, går det i en lunchboks til fagen derpå. Stekt ris er en kjent, og lettvint sak. Stekte nudler som pad thai, som forøvrig er like enkelt, greit og smakfullt en januardag som ellers i året, like kjent. I alle fall hjemme hos meg. Men svimeslått av avisoverskrifter om et sunnere liv og smalere midje falt valget på byggryn. Selvsagt lar de seg også steke. Kyllingen og rekene ble erstattet med elgkjøtt. Om ikke annet kan middagssamtalen dreies om hvor kjøttet kom fra, og hvem som løp fra hvem. Eller du kan gjøre det enkelt for deg se