Mine matskriblerier

Må jeg si noe om pinnekjøtt? Jeg må vel det. Etterhvert er den like selvsagt på julaften som svineribba, og det blir ikke jul uten. Det greie er jo at ting tar omtrent like lang tid. I det svineribba settes i ovnen, legges pinnekjøttet til damping. Men mer om det senere.  Vi beregner 500g pr person også her. Kjører du med både og kan en vel alltids ta av litt. Men det gjør seg jo med rester til dagen derpå. Vel, uansett. Pinnekjøtt bør vannes ut. Dette myknet kjøttet, og gjør det mindre salt. Les på pakken hvor lenge. Det kan være alt fra under ett døgn til to fulle døgn. I bunnen av kjelen legger du noe som tåler varme. Mange sverger til bjørkepinner for smaken. Du kan også bruke en rist. Kjøttet skal ikke ligge i vann, men dampe over. Hell i vann, eller en kjøttkraft, og la kjøttet dampe i minst to timer. Gjerne også tre for å mørne det skikkelig.  Har du mør, julepølser og annet til lar du det dampe med på toppen de siste 20-30 minuttene.  For en litt s

Det er dagen før dagen, og man bare merker forventningene stiger! Alle går bare rundt og lukter på det som luktes på kan. Det være seg julebaksten, eller gaver. I anledning hjemmejul går jeg og lukter på eddik. Sommereddiken min. Den med bringebær. Og nå skal den få gi jula ett aldri så lite løft. Men først i morgen. I mellomtiden lukter vi. Rødkål 1 rødkål på cirka 1 kg 2 røde epler 1 dl bringebærsaft eller ripssaft 1 dl bringebæreddik eller eplecidereddik  1 ss sukker 100g ripsgele eller rognebærgele Salt Pepper Ha av det helt ytterste laget på kålen. Så skjærer du i strimler. Fjern kjernehuset på eplene, og skjær i skiver eller strimler. Legg kål og epler lagvis i en stor kjele. Hell over saft, sukker og eddik. La det koke opp, før du skrue ned varmen. Nå skal det bare få stå og putre og koke i en 45 minutter. Smak til med salt og pepper. Ha i ripsgele, eller jeg har brukt rognebærgele som jeg hadde stående. Rør inn. Aller aller best bli

Der jeg kommer fra spiser vi ribbe til jul. Svineribbe. Så flyttet jeg til Vestlandet. De spiste ribbe de også. Fåreribbe. Selv om min ribbe i år er lam, og jeg kaller den em pinnekjøtt. Bestefaren min insisterte på skinkesteik på julaften. Og kaoset var komplett. Vi snakker ikke sju slag kaker. Men middage med tilbehør til ett helt lite mannskap, der er dekket bordet med svineribbe, medisterkaker, sossiss, rødkål, surkål, pinnekjøtt, mør, kålrabistappe, skinkesteik og erter. Og saus! Glem nå ikke saus.  Og selv om de fleste vel har sine tradisjoner. Sin måte. Skal jeg skrive litt om sprø svor og saus.  En til to dager før jul skjærer jeg ruter i svoren på svineribba. Om den da ikke er ferdig ruta. Gni den godt inn med salt og pepper. Også ned i skjæreskårene. Beregn en 500g pr person. Det er rikelig.  Pakk den inn i litt folie, og la den ligge kaldt til julaften. Svoren skal vendes ned. Og krydderene skal få trekke godt inn.  Når du skal steke ribba legger

Mulig det er ett forsøk på å bestikke nissen. Fyren er ganske skummel i grunnen. Han vet alt. Han ser alt. Og jeg føler meg overvåket. Skikkelig ekkelt.  Til og med når jeg tror jeg ligger alene i senga mi, følger vist fyren med. Om det er for å passe på at drømmene er anstendige, eller hva, aner jeg ikke. Men at en tyr til trøstespising av søtsaker, og bestikkelser av nissen finner jeg ikke det minste merkelig! Karameller 1 1/2ss smør 2 ss lys sirup 200 g sukker 4 dl kremfløte (evnt 2 dl melk og 2 dl fløte) 1 ss lakrispulver eller annen smakstilsetting Jeg har forsøkt meg på mange karamelloppskrifter. Noen blir veldig myke. Nesten som saus. Noen blir veldig harde og til fløtedrops ungene bare elsker å knekke tenner på hver jul. Disse blir perfekt myke og gode. Smelt smør i en kjele. Ha i sukker og sirup og la det løse seg opp sammen med smøret mens du rører i gryta. Ha over melk og/eller fløte. Jeg har i anledning jula bare fløte. Du kan erstatte halve fløtemengden med melk. Men det m

Så kom snøen! Hatet av mange, og til glede for noen. Akkurat i tide til juleribba. Om den da blir liggende så lenge. Snøen altså..  Ungene i gata kunne ikke sveipe over leksene fort nok, før converseskoa fikk sitt første møte med en snømann. Noen av oss kunne ikke komme oss raskt nok ut i upløyde løyper for å teste skia. Og godt var det. For snø blir holke. I alle fall i bystrøk. Og snø er våt. Og midt i denne snøføyka og ribbelukta meldte behovet for ei skikkelig fiskegryte seg. Uka før dagen. Og med masse varme og smak. Litt fra Frankrike. Litt fra Spania. Og en smak av kysten. Og hadde jeg vært snømann, hadde jeg vært død. Eller til lagring.  Så lenge ble det med en middagshvil. Og ribbepause. Og noen smil til maten.  1dl olivenolje 1 gul løk 4-5 fedd hvitløk 1-2 chili 1 gulrot 1 stang selleri 2,5 ss tomatpure 1 ts tørket timian 1 ts malt stjerneanis 1/2-1 ts røkt paprika 1 boks tomater Saft fra en presset appelsin 4 dl hvitvin eller eplecider 1 l fiskekraft/buljong  1 fennikel  600

Kanskje det er for polstringas del? Sånn før vi triller ned skibakken. Eller kulda setter inn? Det er i alle fall store mengder sukker som skal inntas før den store julekvelden. Alle som har vært på julemarked har varmer seg brent sukker og varm saft,som ligger som en helt spesiell eim over plassen og roper til oss. Kulde eller ei. Og før vi vet ordet av det, er vi rustet for vinter, kulde, knall og fall. Og så smaker det jo ganske godt da! I alle fall i porsjoner.  Hjemme tar vi en liten vri for å få en liten lukt av sjøen også. Hva du foretrekker er i grunnen opp til deg.  Brente mandler 250g mandler 80g sukker 0,5 dl vann 1/2ss smør Maldonsalt For å lure fram mandleamaken skikkelig rister vi dem litt. Gi dem 10 minutter i ovnen på 170 grader, eller noen minutter i en stekepanne. Kok opp sukker og vann. Sukkeret skal løse seg opp så du får en lake. Ha i mandlene. Rør hele tiden mens du ser sukkeret karamellisert seg rundt mandlene, og laken sakte forsvinner. Når sukkeret er karamelli

Ett av livets store mysterier er hvorfor Lucia alltid skal være hun lyshårede. Lucia var ung. Hun var rik. Og hun var kristen. Senere ble hun helgenerklært etter å ha blitt drept for sin tro. Hun nektet å gifte seg med en hedning. Viet sitt liv til Gud og gav medgiften sin til de fattige. Hedningen av en mann var ikke spesielt fornøyd med tiltaket, og meldte fra til Guvernøren om denne kristne, smågale dama. Deretter spriker historien litt. En versjon sier at hun ble fengslet, og at vaktene stakk ut øynene hennes med en gaffel da de ikke klarte å brenne henne eller flytte henne. En annen versjon  sier at hun selv rev ut øynene sine og gav dem til sin påtenkte ektemann med hilsenen "la meg nå leve med Gud". At hun døde uten øyne kan vi vel da i alle fall være enige om. Om nå er Lucia en av syv kvinner i tillegg til Jomfru Maria, som feires med navn, innen den romerske kirken. Og det skjer med lystog og boller med øyne sånn rundt den 13.desember hvert år. Og har vært

Selv far min, som mener godteri ikke er noe godt, spiser marsipan. Før jul, hvert år var samme rituale. Vi skåldet mandler. Malte mandler. Og lagde vår egen marsipan. Det var jula si det. Selv uten de tradisjonelle julekrydrene. Mer av ett skikkelig juleverksted som fant sted rundt kjøkkenbordet. Ingenting er som hjemmelaget marsipan. I alle fall ikke kjøpemarsipan. Og vanskelig er det heller ikke. Ganske enkelt faktisk, og du bare vet hva du skal gjøre. Ikke er det mange ingrediensene heller. Så det er ingen grunn til å la seg skremme. Jeg gir deg marsipan  Marsipan 500g skåldede mandler 500g melis 1 eggehvite (1ts tragant) Det er ikke så vanskelig å skålde mandler. Ha dem i en kjele med vann. Kok opp. Og ett minutt senere er det i grunnen bare klemme dem ut av skallet. Jeg bruker gjerne en hullsleiv for å fiske mandlene ut av vannet.  Mandlene må få tørke en stund. Da jeg var liten fikk de alltid stå til dagen derpå. I grunnen holder det med noen timer. Er du skikkelig utålmodig tørk

Det finnes sikkert ørten gode grunner til å spise chili. Det skal virke forebyggende mot forkjølelse. Øke forbrenningen. Er stappfulle av antidioksanter. Og så er det nå godt da. Så godt at jeg med glede hiver meg over en chilikaffe. Chilitrøfler. Chili i mat. Og til og med i marmelade. Ikke fnys det bort før du har forsøkt. Mulig du ikke vil ha det som en favoritt. Men som frukter flest lar chili seg sylte. Og det sterke sammen med det søte gir ett syltetøy som absolutt vil få ben å gå på. Som tilbehør. Eller kanskje som det er. Vel verdt ett forsøk. Chilimarmelade 100g rød chili 100g rød paprika 3dl eplecidereddik Skall fra en halv appelsin 400g sukker 35g fruktpektin Chillien må renses. 100g tilsvarer en 6-7 stykker. Har du tenkt å gni deg i øynene, eller klappe noen småsår anbefales ett par engangshansker. Skjær av endene. Del i to, og fjern frø og frørester. Det samme gjelder paprikaen, selv om den ikke svir i øya. Rens den for frø og stilk. Ha chili og paprika i en foodprossesor

Dæven, for ett navn… Det var i grunnen første innskytelse. Deretter at dette er enkelt og attpåtil godt. Så da er det bare å kjøre på. Selv om det er midt i uka, snart jul og alt det der. Jeg detter liksom alltid tilbake til det asiatiske kjøkkenet sånn med jevne mellomrom. Og tross det truende lange navnet lot jeg meg ikke skremme denne gangen heller. En kortere ingrediensensliste skal nesten godt gjøres. Og med litt forarbeid har du en smakfull rett på fem minutter.  Veldig bra, kjør på! Pad Goong Kratian Prik Thai 500 g reker 4 hele hvitløk 1 ss svart pepper litt olje 1 lime Du trenger rå reker. Og sterk var,e. Rens hvitløk, og kutt feddene i fine skiver. Når jeg skriver fire hvitløk, mener jeg fire hvitløk, ikke fire fedd. Pas Goong Kratiam Prik Thai er reker med hvitløk og pepper. Rett og slett, og ganske selvforklarende vil jeg tro om du kan litt thai.. Jeg bruker hele pepper. Disse knuses i en morter. Varm opp olje i en wok. Ha i hvitløken, og stek den gy

En kan ikke begrave seg fullstendig i fortiden. En kan lære noe av den, og ta med seg den kunnskapen videre.Men deretter gjelder det å se fremover. Derav måtte også gresskaret dø. Ett ganske brutalt knivdrap. Men det fremsto som umulig at dette monsteret av en grønnsak skulle holde seg fin og skjeiv i smilet ett helt år til. Tjukk i hue som det var, tror jeg egentlig det ikke skjønte stort av det som skjedde. Mye innmat ble det i alle fall. Også på vegger og gulv. Og mye mat. Og sist ut i rekken var restene kamuflert som pasta. Litt juksepasta er det jo. Men du kan skryte av hjemmelaget pasta, og slippe unna med det. Stort sett laget på kokte poteter. Men vel så godt med bakt gresskar. Dette er restemat i ypperste klasse. Og tradisjonelt sett var gnocchi noe italienerne spiste siste dag før lønning når lommeboka var like tom som magen. Gresskargnocchi 750g gresskar i terninger 25 g smør 1 eggeplomme 3,5 dl hvetemel Bladpersille eller basilikum  Salt Pepper

Danskene har skjønt hvordan de skal få hjertet til å banke! Jeg snakker da ikke om øl i parken, eller ett glass vin på kaia, selv om det er både tillatt og en hyggelig geskjeft på de kantene av verden. Men, om lakris. Den godeste Johan Bulow, selveste lakriskongen, har gjort lakris til ett helt vanlig krydder all den tid du er i Danmark. Her hjemme er det kun nerdene som springer mann av huse for å sikre seg godsakene. Min oppfordring må da være å bli nerd. Ett lite stykke himmel på boks. Om du liker lakris da.. Og om Danmark synes langt unna, reiser jeg likegodt enda litt videre. Og legger til ett hint av Midt-Østen, sammen med noen gjenlevende pærer fra skolefrukta. Og så lager vi salat. En søt, varm og god salat i anledning solas gjenvisitt. Couscous med lakris og pære 1/2 pk couscous 1-2 ts raw liquorice powder 1 knivsodd med safran eller gurkemeie 2 pærer 1/2-1 ss brunt sukker 5-6 dadler 1/2 pose frisk spinat 100 g mandler 1-2 ts flytende honning Sitronolje Salt Pepper Litt spissk

Det kunne jo vært århundrets party. Halloween party. Men sannheten er at vi ante ikke hva Halloween var. Og det var slett ingen feiring. Plutselig bare en masse folk som mente masse. Og CNN var der. Da stemningen begynte å bli litt amper søkte jeg tilflukt under ett digert monster av en klokke, der midt ute på plassen, mens jeg vurderte hvor lang tid det ville ta meg å springe bort til nærmeste checkpoint. Byen var Berlin. Og det er 25 år siden. Den gangen vi gikk gjennom passkontrollen for å få med oss hele byen. Om du fikk passere.  Checkpoint Charlie var ikke en turistattraksjon, men en lang kø påpekt av våpen med en grensevakt bak. Til slutt noen ytterst alvorlige ansikter utstyrt med stempel og ugleblikk.   Og der kom denne gjengen fra Norge da, som skulle trene tysken sin litt og handle billig elektronikk. For det meste på den vestlige siden av byen. Men som de gode skoleelevene vi var, var en tur over grensa på sin plass. Og der var det alt annet enn ro som hersket. Sjelden

Ryktene omkring min ulykkesfrekvens er sterkt overdrevet! Jeg har hørt at jeg ikke bør forlate huset uten ansvarlig guide, hjelm og polstring! Sannheten innebærer en fortid som guide, og dekker kun ett beinbrudd! Og da ikke en gang i beinet, men håndleddet. Alle andre brudd har vært påført med vilje. Gjerne av en lege. Men dette håndleddsbruddet kan jeg ikke benekte. Jeg vil likevel motsette meg  alle påstander om at fjellet og luftige klyv er noe jeg bør holde meg unna. Jeg var riktignok i fjellheimen. Men på flat mark. Ikke en utsikt i sikte. Bare hytta der vi skulle overnatte. Eller jeg så ikke den skikkelig heller. Det var mørkt. Og det var en glatt sten. Dårlig nattesyn kanskje. Våt høst. Litt dårlig innsikt i gjerningsøyeblikket kanskje. Eller bare en masse endorfiner som virket. For jeg gikk for egen maskin tilbake gjennom dal og nedover bakker dagen derpå med slapp og hoven hånd. Det ble lite som ble båret i hus den høsten. Godt gipsa som jeg ble i opptil flere omganger. Men ha

For at jeg skal trekke mat i hus, er det ett krav. Den skal spises. At maten er tenkt som lykt gjør intet unntak. Så får jeg heller leve med snåmobbing for dårlig utskjæring en stund fremover. For det er innmari mye mat i ett gresskar. Og det kan brukes til litt av hvert. Og det skal det. Grei avtale. For det er bare å innse det. Halloween har kommet for å bli. Jeg kan snakke meg grønn på julebukkhistorier og karneval til fastelaven. Men jeg nekter ikke ungene en morsom kveld sammen med venner. Og om innsatsen ikke ligger i sang på døra, ligger det timer og dager med forventninger og planlegging av kostyme og sminke bak. Og den gleden unner jeg dem en mørk høstkveld. Som blir lys og fin med masse lykter og sosialt samvær. Kulturen er i utvikling, ikke sant?   Og det er ikke like kult å traske rundt og rope "Hallo Venn!" Når resten av gjengen soper inn godterier i bøtter og spann. Isteden for å surmule, eller forsøke å endre innholdet for at det skal passe meg som voksen, får

Det var der i ett tre etasjes smalt hus i en liten landsby i sør-Frankrike at det utartet seg. Ungene sprang opp og ned mellom etasjene, mens spøkelseshistoriene ble mer og mer levende. Frydefulle hvin ble etterhvert erstattet av hyl i søvne, etterfulgt av tassende føtter som landa kaldt på magen litt ut på natta. Det skumleste inntraff likevel den dagen ungene fikk øyekontakt med maten. Søsteren min og jeg hadde hatt en tidlig morgentur til det lokale markedet i gamlebyen. Turens hittil dyreste middag var under vidåpen planlegging. To matglade frøkner midt i smørøyet, eller matfatet om du vil.  Vi kom tilbake slepende på poser med fisk og skalldyr den beste fiskedisk kunne misunne oss. Litt av alt. Og endte opp med suppe. Ikke en hvilken som helst suppe. Men en suppe kokt på kraft fra hoder og skall, og alt vi hadde betalt i dyre dommer for. Makan til god kraft finner du ikke i en terning! Og spøkelseshistoriene fikk en ny vri i det hodene duppet opp i overkanten og hilste fra gryta m

Jeg synes blomkålen er så fin. Det er liksom ett eller annet med den grønnsakene som gjør den vanskelig å gå fra. Særlig nå når den er på det beste. Kanskje det er blomstene. Alle liker blomster. Det litt uanselige utseende som gjør at jeg nesten synes litt synd på den midt blandt alle de fargerike grønnsakene som skriker etter meg.  Tross sin noe kjedelige og blasse farge er den så anvendelig og fin i bruk. Ja, og så smaker den godt da. Ikke bare i suppe, eller grønnsaksblanding. Og sånn nå mens folket raser rundt på jakt, kan vi jo gå for en fulltreffer mellom kjøtt og grønnsak. Lage en kombinasjon midt i blinken. Sette litt farge på kålen, med høsten som inspirasjon. Midt i blinken! Byggotto 200 g byggryn 1 blomkål 1,5 dl melk og 1,5 dl fløte, eller 3 dl melk 2 ss smør 0,5 dl  Moscatel De Setúbal eller vin 1 dl revet parmesan salt pepper 400 g elgskav, eller annet viltkjøtt som hjort eller rein Brødkrutonger 50 g brød 1 fedd hvitløk 1 ss smør Lettsylta kant

Greit nok.. Vi har bikka over sesongen så vidt. Krabbesesongen. Den som innebærer krabber uten julebord. Krabbene er på sitt beste i slutten av september og begynnelsen av oktober. Men sånn kan det gå når en brått får å gjøre. Og det innebar ikke en eneste dagen derpå. Det er imidlertid ikke lenger ut på året enn at det tradisjonelle krabbelaget er gjort unna. Skall fikk fly vegg i mellom. Og den evidelige paven ble satt under sterkt press. Og kanskje litt dagen derpå. Man da holdt jeg meg unna krabbene. Og om sesongen er på hell. Så kan jeg bruke av rester og bortgjemte skatter og lage kaker. Mulig det er en liten bølge på gang, for nå synes jeg det blir mye kaker her. Men makan til grei måte å utnytte rester på, uten å bli lei skal du lete lenge etter. Eller jeg kommer vel på noen andre alternativ. Men ulike fiske- og sjømatskaker bidrar stadig til nye middagsrester. Det være seg laks, torsk, sei eller krabbe. Krabbekaker 500 g hyse 500 g krabbekjøtt 2 ts five spice krydder

Det hjelper ikke å stikke hue i sanden! Uten mat og drikke, duger helten ikke. Det skal være sikkert og vist. At der enkle ofte er det beste, er en sannhet med visse modifikasjoner. Særlig om vi da snakker halvfabrikata.  Men skal det gjøres litt i en fei, og du vet det.. Planlegg! Og når de friske grønnsaker har fått seg en knekk, sylt dem ned! Og ha til en enkel forrett eller lunch når tiden ble litt knapp. En nedsylta bruschetta redda dagen min. Ett rista brød med olje og urtekrydder. Og himmelske sylta tomat og paprika. Stått opp fra de døde og rett til magen min.  Og oppskrifta! Sylta paprika 4 paprika 4 fedd hvitløk 5 ansjosfileter 3 ss olivenolje 2 ss sitronsaft pepper Sett ovnen på maks varme, og gjør bruk av grillelemenet. Rens paprika, og ha den inn øverst i ovnen. Den skal få svi seg på alle sider, så du må inn å snu litt på den av og til. Når den er nærmest sort på alle bauger og kanter, tar du den ut av ovnen. Ha den i ett glass eller plastboks med lo

Nå kjennes det varmere ute enn inne. Jeg vet ikke om det stemmer. Men driver urutinert veksling mellom full utlufting, og påskrudde panelovner. Ikke samtidig da.  Travle saker. Og samtidig driver jeg og drømmer om Østen. Vet ikke helt hvor det kom fra. Men det kan ha noe med sandaler å gjøre. Eller den fantastiske gatematen, streetfood. Som i Asia. Så langt fra en norsk veikro du kan komme. Ikke ett vondt ord om kjøttkaker. Men noen smaksbombe er det ikke.  Så mens jeg springer fram og tilbake mellom vindu og ovn får maten marinere seg selv. Etterpå er det fort gjort. Bare å ta i hånda. Og om jeg skulle tro det er varmere ute, er det sannelig bare å ta maten med seg ut. Finne en passe varm benk. Og spise.  Banh mi 500g kyllingfilet eller svinefilet 1 ss rapsolje 4 baugetter 4 ss majones salat 1 bunt koriander 1/2 slangeagurk 1 rød chili Kjøttet skjæres i skiver, og må marineres i minst en time. Gjerne over natten. Marinade 1 stilk sitrongress 1/4 rødløk 2 fedd hvitløk 1