Mine matskriblerier

Den dukker opp hvert år. Den hvite aspargesen. Dyrere enn sin grønne bror, og likevel går en mann av huse for å få tak i denne bleke skapningen. Aspargesen er hvit fordi den holder seg unna sola. Altså vokser den under jorda. I motsetning til de grønne som strekker seg mot solstrålene, og tar til seg den fargen den kan få.  Faktisk er det sånn at med en gang aspargesen ser lys blir den grønn. Det er altså snakk om akkurat den samme planten. Men soltilbedelsen er veldig ulik.  Egypterne tilba den hvite broren for hele 5000 år siden. Ludvig den 14. hadde et eget og spesialdesignet drivhus til dem. Aspargesen er klar for innhøsting bare to måneder i året, og hviler de ti neste. Snakk om ferie. Etterspørselen er større enn tilbudet, så her kan det nok ferierer uten stor fare for å dette ut av markedet.  Klassikeren er asparges med hollandiese med en riesling i glasset. Ikke rart. Planten stammer fra området rundt Rhinen i Rheingau i Tyskland. Men jeg har  gått for en mer italiensk inspirer

Ute er det meldt om solskinn, et to-sifra antall grader. Og med det gode turmuligheter. Det er i alle fall det det betyr for noen av oss. Selv om matpakka er med kjennes det sikkert med et par ekstra energibarer i sekken. Sikringskost på en måte. Er det ikke meg, kan det være en annen.  Eller kanskje en bare vil ha litt godt til kaffen. Da er disse super gode. Nesten som en liten krydderkake, helt uten sukker eller lumske konserveringsmidler. Jeg har laget, og publisert flere typer energibarer. Disse falt jeg for med en gang. Kjempegode med sin litt krydrete smak fra ingefæren, crunch fra nøttene og alt det søte fra dadler. Energibarer med ingefær 12 stk 320 g dadler uten sten 70 g havregryn 40 g gresskarfrø 40 g solsikkefrø 2 ss sesamfrø  180 g finhakka mandler 20 g valnøtter 2 ss revet, frisk ingefær 1/2 ss kanel Havregryn til topping Sett ovnen på 170 grader med over- og undervarme.  Fjern steinen i dadlene før du har de i en foodprossessor, eller blender. Kjør de sammen til en seig

Hva i all verden er labneh? Aldri hørt om, og aldri smakt er kanskje første reaksjon. Men har du spise meze , kan det være du har vært bort i dette før. Labneh er rett og slett en avrent, tykk youghurt. Nesten som en kremost om du lar den stå lenge nok. En del av et meze  måltid ( http://minematskriblerier.blogspot.no/2014/01/rliten-smak-av-meze.html ). En liten forrett. Pålegg til og med.  Ofte vil Labneh være krydret med det arabiske krydderet zataar. En krydderblanding bestående av sumak, sesamfrø, timian og salt. Selvsagt kan du gå for sumak  alene. Et krydder jeg ofte bruker på hummusen, og som er laget av sumakbær og som har en litt syrlig smak. Eller hva med hele korianderfrø og chiliflak. Selvsagt toppet med frisk koriander eller bladpersille.  Labneh 400-500 g tyrkisk youghurt naturell  3 ss olivenolje 2 ts zataar frisk koriander  eller bladpersille 3 ss olivenolje 2 ts sumak frisk koriander eller bladpersille 3 ss olivenolje 2 ts hele korianderf

Etter at jeg fant edamebønner i frysedisken lokalt, dukket en ny delikatesse opp. Akkurat hvor delikat eller godt det er kunne vist min datter diskutere, men jeg ble i alle fall glad. For der blandt grønnsakene lå noen vakumpakket og ferdig kokte rødbeter. Ikke sånne sylta på glass, men ferdig kokte og skrellene rødbeter. Selvsagt tok jeg med noen hjem. Dette fenomenet med ferdig kokte rødbeter uten en masse stæsj tilsatt i en lake har jeg ikke sett siden siste tur til Portugal. Og jeg liker det. Jeg liker rødbeter. Og jeg liker at jeg ikke trenger en time med koke, eller baketid før jeg kan putte dem i maten min. Som her nå da maten helst skulle litt raskt på bordet mellom dagens må, skal og bør. Rødbetsalat med perlespelt, valnøtter og feta 4 ferdig kokte rødbeter 200 g feta 1,5 dl perlespelt En neve valnøtter Saft fra sitron Flytende honning Olivenolje Maldonsalt Pepper Det eneste som i grunnen må gjøres her er å koke perlespelten. Bergen 3/4 dl pr person, med dobbelt så mye vann. S

Sommeren nærmer seg. I alle fall på kalenderen. Ute er det grisekaldt og stiv kuling. I mangel på skikkelig sommerfølelse ute kommer forsøket på å lage skikkelig sommer inne. Gjerne godt pakket inn i et pledd. Om en ikke får gjort noe med været, kan en i alle fall gjøre noe med maten. Og etter en tung pinse og 17 mai følte jeg altså for litt lettere sommermat. Sommerens ferietur går atter en gang til lille Danmark der det er deilig å være norsk. Og der de bruker lakris som krydder, og jeg liker jo lakris. Også i middagsmaten. Men jeg må innrømme det at jeg ikke alltid er like flink å huske det. Men det hender. Som i dag. Og resultatet av det er litt sånn at en kan lure på hvorfor en ikke gjør det oftere.  Fennikel og avokado salat med lakriskrutonger  1-2 fennikel 1 avokado Salt Pepper Saft fra 1/2 sitron Lakriskrutonger 4 rugbrødskiver, eller 1-2 rugboller Olivenolje 1 ss raw lakris pulver Evnt. 1 fedd hvitløk Dillolje 2 dl olivenolje En kvas

Aller først må jeg si fra om en ting. Jeg liker ikke Oreo kjeks..  De er i alle fall ikke blandt mine favoritter! Vi driver i grunnen ikke med å si at ting ikke kan likes.. Men verden ser ut til å være uenig med meg. Oreo er en stor hit som langt mer enn simpel kjeks. Det er is. Det er kake. Selve unamien som gir det lille ekstra i noe allerede søtt. Jeg har det nok litt sånn med lakris. Men der er dattera uenig. Lakris er så langt nede på listen av alle ting som ikke er favoritter, at det er nesten havnet under linja for hva en kan omtale som spisende. Nok om det. Hvert eneste år har jeg gjort i stand en kake til 17 mai. Jeg bor tross alt på Sunnmøre. Men i år hadde jeg en slags fluktplan. Kun mat. Kanskje salat. Og ingen kake. Jeg burde selvsagt skjønt at sånne planer kun finnes som eksempel på ugjennomførlige ideer en ikke trenger å bruke energi på. Utstyrt med hva vi har i skapet. Et utvalg kokebøker. Og stjerner i øya får dermed dattera plukke ut årets 17 mai kake. Og hun er enig

Der mange nordmenn forbinder grilling med ventepølser og dessertbiff, vil nok en del arabere og marokkanere heller tenke grønnsaker. Grønnsaker grillet og brent over åpen flamme.  En salat av grillede grønnsaker er kanskje å finne i en tett boks i kjøleskapet der, slik vi oppbevarer ketchup. Et helt vanlig tilbehør som også kan brukes som pålegg ellet en del av en meze . Et arabisk tapas bord. På en måte. Litt overfladisk sagt, men innmari godt - helt konkret. Grillet aubergine og paprika salat 3 røde paprika 3 auberginer 1 fedd hvitløk 2 ss bladpersille  Olivenolje  Saft av 1/2 sitron Salt Pepper Sett ovnen på 250 grader. Vask paprika, og del i to. Legg dem med snittfarten ned i en oljet form eller langpanne. Stek i ovnen, gjerne da med grillelementet, til skinnet blir svart, brent og bobler. Det tar cirka 20 minutter.  Legg paprika en i en tett boks eller pose til avkjøling. Etterpå er det enkelt å dra av skinnet. Rens bort kjernen også, og skjær grove strimler.  Skjær auberginene på

Gjær og jeg er godvenner. Dermed smører deigen seg utover hele benken og nedover skapdørene mens den hviler og slapper av. På den måten får jeg i alle fall nok brødmat til hele storfamilien, selskap og turbruk. Helt greit når vi snakker gode brød.  Grove rug- og byggbrød med kefir og valnøtt 1 liter kefir 6 dl vann  1,5 pk gjær 1/2 dl olivenolje  1 ss salt 300 g valnøtter 400 g sammalt rug, grov 600 g rug, eller byggmel, siktet 900 g hvetemel Varm kefir og vann i en kjele til det er fingervarmt. Bruker du fersk gjær rører du  ut denne i litt av væsken.  Bland sammen det tørre. Vi snakker mye mel. Jeg har brukt både grovt rugmel og fint byggmel sammen med hvetemel i mine brød. Du kan godt begrense det til rug og hvete. Pass likevel litt på blandingsforholdet mellom det grove og det fine melet.  Ikke ha i alt hvetemelet med en gang. Vi tilsetter litt etterhvert til vi har en passe smidig deig.  Ha i salt, eventuell tørrgjær, olje og valnøtter. Bland inn væsken. Tilsett hvetemel til deige

Ciabatta er italienske fine, små brød. Ordet ciabatta betyr tøffel.  Og vi kan jo lure på om det betyr at de er spesielt slappe, kun til hjemmebruk eller best om morgenen. Hos bakeren vil dagens ciabatta ofte være laget av en surdeig. Det er gode brød det! Men i alle har en surdeig i livet på kjøkkenbenken. Eller en baker på hjørnet. Da er det lov å jukse. Surdeig ble erstattet av sur melk. Eller youghurt i mitt tilfelle. Men har du kefir eller kulturmelk gjør det samme nytten. Brødene blir myke inne i, sprø i kantene og litt syrlige. Akkurat sånn vi vil de skal være. Og så er de eltefrie. Veldig lettvint. Litt som en tøffel. Youghurtciabatta 400g hvetemel, evnt halvparten speltmel 1/2 ts tørrgjær 1,5 dl youghurt naturell 2 1/2-3 dl lunkent vann 1 klype salt Ha de tørre ingrediensene sammen i en bakebolle. Jeg har forsøkt meg både med kun hvetemel, og med halvparten speltmel. Rør sammen youghurt og vann. Jeg har brukt tykk, gresk youghurt som jeg er så glad i her.  Rør væsken sammen me

Av og til kommer en over det som kan føles som et skikkelig kupp. Litt rimeligere enn vanlig, og kanskje noe du aldri hadde funnet på å kjøpe, hadde det ikkevært for det faktum at det faktisk er satt ned. Prisen altså. Sånn hadde det seg når jeg kom hjem med et par herlige Chorizo pølsesnabber fra Ask gård. Beskrevet som en litt snobbete Chorizo med manzanilla cherry og røkt paprika. Fantastisk god! Siden jeg også hadde litt fløte, en pakke bacon og en "craving for carbo" endte det opp med en spagetti ala carbonara. Ikke helt autentisk siden det da er mest egg, litt fløte, ost og bacon. Men en helt herlig etterligning med norske aner fra Ask. Ikke traust og kjedelig, men fyrrig og spretten. Og med litt edamebønner for farge og sunnhet. Eller bare en annen dille i tiden. Spagetti ala carbonara Pasta til 2-3 stk 1/2 rødløk 2 fedd hvitløk 150 g bacon og chorizo 1 dl hvitvin 3 egg 1/2 dl fløte 50 g revet parmesan 75 g edamebønner en neve bladpersille salt pepper Se