Mine matskriblerier

Skepsisen var vel til å ta og føle på første gang jeg fikk servert saltbakte poteter. Ikke bare var jeg langt ute på den italienske landsbygda. Potetene var bokstavelig gravlagt i salt. Masse salt. Havsalt. Og slikt spiser man da ikke mengder av. Man bader heller i det. Akkurat det har noen skjønt at også potetene liker. For makan til møre poteter finnes ikke.  Saltbakte poteter 1 kg poteter 2 fedd hvitløk Frisk timian Olivenolje 250 g havsalt Oppskriften er enkel. Ha litt salt i bunnen av ovnsfast form. Vask potetene, og sett ned i. De står støtt i saltet. Hakk hvitløk og timian og strø over. Risle over litt olivenolje. Fyll på med salt. Masse salt, så potetene er dekket.  Sett i ovnen på 200 grader i 30-45 minutter. Eller om du langtidsteker noe på lav temperatur la det stå ved siden av, bare enda lenger. Potetene er pakket inn og ligger godt. Ingenting som koker i stykker her. Grav fram potetene fra saltet før servering. Knallgode, små poteter. Akkurat passe salte. Møre og myke.  Pa

Hvorfor bake, kake søte, når du kan koke fløte? Rett og slett. Kokt fløte og litt gelatin, og du har pudding. Tilsett vanilje og du har en ekte doven pudding til selskap i sofaen eller ved bordet. Selv jeg som krangler en del med gelatinen mestrer dette. Panna Cotta 7,5 dl kremfløte 100 g (2,5 dl) sukker 1-2 vaniljestenger, eller bruk 1-2 ts vaniljepulver  6 gelatinplater Bringebærsaus 1 pk (225g) frosne bringebær 100 g melis Cirka 2 ss lime- eller sitronsaft For det første, kanskje eneste poenget, bruk ekte vanilje. Ikke vaniljesukker. Del vaniljestenger og skrap ut frøene. Eller bruk av ekte vaniljepulver du finner på bitte små glass. Den ekte vaniljesmaken er uerstattelig.  Deretter kan du forsåvidt velge å erstatte noe av kremfløten med helmelk. Men lager jeg dessert i selskap går jeg for fløte. Ekte fløte, og bare det. Så vannvittige mengder er det ikke per person. Og her vil jeg ha ekte og god smak. Panna Cotta betyr "kokt fløte", og jeg forholder meg til det.  Kok fors

Jeg vet ikke om du ser på Frie Stjerners Middag? Det eneste som er sikkert er at jeg til tider blir mer og mer usikker på hvem som er stjernene. Jeg kjenner stort sett igjen kokken. Altså han som kommer inn på sidelinja og river seg i håret han ikke har. Av og til kommer også en og annen rett jeg kan få lyst til å smake. Enda oftere ikke. Men så kom episoden der Ellen Horn slikket tallerkene, og skusepiller Kyrre Haugen Sydness kokkelerte på en måte som gjorde at jeg rett og slett siklet på sofaen. Helt i strid med den vanlige sløvingen. Det var flere ting jeg kan tenke meg å forsøke. Men først ut kom misobakt torsk. Miso får meg først og fremst til å tenke på suppe. Misosuppe.Og så kan du altså få tak i en misopaste på innvandrerbutikken som du kan bruke som basis til så mangt.  Miso er fremstilt av soya og korn eller ris. Så er det tilsatt salt. Og også en sopp som gjør at blandingen begynner å gjære. Gjærsopp altså. Høres kanskje forferdelig ut. Men er i bunn og grunn ikke verre

Nå juger jeg selvsagt. Yam Wun Sen er en klassiker av gatemat i Thailand. En nudelsalat akkurat så sterk som du selv lager den. Eller mild om du vil det. Syrlig, søt og sterk. Akkurat sånn thaimat skal være. Jeg lagde kanskje mer av en kinesisk lapskaus. Men da faller tankene mot chop suey. I alle fall soyasaus. Og det smakte og så jeg ikke snurten av.  At det var litt av hvert som burde brukes før det utviklet eget liv i kjøleskapet. Litt av hvert for alles smak. En dæsj av hva jeg hadde. Litt fantasi. Og en oppskrift i bunn. Det er i alle fall sant. Og litt sånn det meste blir til hjemme. Et utgangspunkt omdannet og snudd på til det passer mitt kjøleskap. Da blir det lapskaus. Eller en slags Yam Wun Sen. Eller lignende.  Salat 400g kyllingkjøttdeig Smaksatt med 2ss brunt sukker rørt ut i 2ss kokende vann, 1 ss fiskesaus, 1-2 sjalottløk ellee 1/2 gulllk, samt (eventuelt også) 1 egg 10 tigerreker Eller  1 kg reker 1 pose nudler, det skal være glassnudler, men her har jeg brukt eggenudl

Vi har akkurat feiret fastelaven. Eller rett og slett latt være. Etter fastelaven følger blåmandag og fetetirsdag. Fetetirsdag skal vi spise egg og melkeprodukter. Og det burde gi rom for både en og to fastelavensboller. Isteden har det endt opp som Den Internasjonale Pannekakedagen. For så begynner selve  fasten, og fasten varer helt til påske! På selveste askeonsdag. Men hva i all verden har det med kyllingboller å gjøre? Absolutt ingenting. Jeg følte bare ikke for pannekaker. Og hva er kaniwa? Rett og slett noe jeg kommer over da jeg var å handlet. Mini quinoa. Rødlige i fargen, brune kanskje, og det indikerer at det er bra. Muligens. Vil gjerne tro det. Jeg liker i alle fall quinoa, så jeg kan jo ikke la være å teste kaniwa heller. Og med kyllingbollelaging er det i det minste ett egg i. Og nøtter før fasten. Eller for smaken. Pistasjenøtter er jo godt også da. Kanskje mest kjent i iskrem. Og det er jo et meieriprodukt. Jeg tenker jeg er innafor jeg.  Kaniwa stammer fra Peru, der

Så var vi der igjen. Den tiden av året da skreien inntar våre farvann, og noen går i garnet. Jeg også. For jeg føler liksom at nå må jeg bare spise skrei. Det er nå den er her. Sesongvaren over alle sesongvarer, på en måte.  Litt klønete å plukke selv. Men det tilbys turer til sjøs med sjark og line. Eller jeg kan rusle langs kaia å kjøpe med et monster av en fisk, som fyller hele kjøkkenbenken, og får resten av rommet til å fremstå som rene mordscenen. Muligens noe overdrevet.. Eller ikke. Skreien kan bli opp mot to meter lang, og veie 60 kg.  I mindre biter kan jeg plukke med skrei fra en fiskehandel. Og når jeg samtidig hadde skikkelig lyst på risotto, grønnsaker som passet perfekt til formålet i kjøleskapet, og da denne skreibiten. Ja, da var valget enkelt. Risotto med skrei! Fiskerisotto!  Det var bare det. Jeg var tom for risottoris. Jasminris duger ikke til formålet. Heller ikke sushiris. Det måtte bli byggotto.  Skreibygotto for 2 0,75 dl varm fiskebuljong 0,5 dl hvitvin, Vermo

Dattera ville så gjerne ha lasagne. Og siden jeg tror veien til barnets hjerte går via magen, valgte jeg å trå til. Eller ikke. Hadde det vært opp til henne hadde jeg sluppet med en enkel posevariant. Men sånt kan jeg ikke bry meg om. For jeg ønsker litt mer smak på maten. Og så er det ganske greit å vite litt om hva en får i seg. Bolognese saus har jeg jo kokt og servert før. Og basisen for lasagne er nå i bunn og grunn det samme. Så jeg tok en råsjans. Med back up selskap i reserve. Jeg ante uro. Mye grønnsaker i sausen er første hint. Ost en mulig løsning.  Smaken er fantastisk. Bildene av måltidet litt mer middelmådig. Men sånn blir det fort om du lager mat i ildfast form, er sulten og ønsker varm mat.  Nå vel. Har du en drøy time,  som vel ikke er stort mer enn en krydderpose eller glass med det klingende navnet lasagne tar, gjør du det selv. Så mye mer smaksrik. Og veldig godt . Kjøttsaus 400 g karbonadedeig 100 g bacon 1 gul løk 2 gulrøtter 1/2 rød paprika 125 g sellerir

Jeg har alltid litt ekstra forventninger til sånne høytidsdager, der ungene er med. Det være seg jul, bursdag eller morsdag. Så da jeg våknet opp morsdag lå jeg lenge og vel å ventet på å bli ropt til frokost. Eller en kopp kaffe på senga kanskje. Et kort. Langt om lenge var alle nyheter og nyhetsfeeder sjekket. Og naturen tvang meg til å knekke meg ut av senga, og sikte på nærmeste toalett.  Nå ja. Jeg slipper jo ikke folket lett til ved kjøkkenbenken heller. Så for å unngå røykvarsler frokost, og heller få et perfekt kokt egg akkurat slik mor liker det, ordnet jeg heller ut selv. Lettvint det. Og vekket resten av gjengen til tvungen frokosthygge. Et håp om varmtvann i dusjen og en liten såperest i gave var egentlig forventning nok. Og etterhvert som dagen skred fram ble en oppskrift fra Oliviers testet ut. Som en gave til meg selv. Jeg liker mandler. Jeg liker pistasje. Og jeg kjekt olje. Så mitt morsdagsbidrag er muffins med pistasje. Prøvesmakt alene. Og senere skal resten muligens

Jeg var så skråsikker på at jeg hadde skrevet om fokostmuffinsene mine fra før. Det er sjelden jeg er skråsikker på noe som helst. Men her var jeg ikke i tvil. Jeg har skrevet om rundstykker med rug i Pisa, og frokostbrød. Men disse eltefrie frokostmuffinsene fant jeg da ikke. Det er egentlig rundstykker, stekt i muffinsformer. Like enkelt og greit som å putte en sokk på foten, eller da deig i muffinsform. Valget er fritt. Det eneste du må huske på er å sette deigen i god tid. Altså dagen før. Muffinsstykker  500 g mel, jeg bruker gjerne en blanding av hvetemel og fint rugmel 1 ts tørrgjær 1 ts salt 4 dl vann Evnt noe valnøtter Evnt litt flytende honning Jeg maser alltid litt om at oppskriftene er bare en ide. Dermed kommer noen punkter til eventuelt. Dette er en eltefri oppskrift. Så her rører du løslig sammen deigen i en stor bakebolle, og bruker kaldt vann. Enklere kan det ikke gjøres. Jeg er glad i rug, og bruker da en 50/50 blanding av rug og hvetemel. Du kan bare bru

Det gjentok seg hvert år. En rød opel stappfull av søskenbarn, en hund og ett sett besteforeldre dro på campingtur. Med campingvogn. Sommer som vinter, Hvert år, samme sted. To steder egentlig. Ett sommersted. Og ett vintersted. Vogna var parkert på fast plass. Bilen kjørt av farfar. Sommerene ble tilbragt på Jeløya utenfor Moss. Kjent for mosselukta og Galleri F15. Og så var det da en campingplass der. Vi levde livets glade dager på stranda og svabergene. Eller satt på gjerdet utenfor butikken og kikka på gutta. Den gang var poteter en selvfølge på alle middagsbord. Ingen poteter. Ingen middag. Min farmor var intet unntak der. Og poteter det hadde de på gården rett ved siden av campingplassen. Utstyrt med bøtte la vi avgårde. Av og til med noen kroner og ord til bonden. Av og til på slang. Potetslang.. Litt mer skittent en epleslang.. Du må faktisk grave i jorda for å få opp disse knollene. Hendene blir fulle av jord, og du risikerer å hilse på både meitemark og biller. Men det e

Av og til må en bare ty til det som er i skapet. Det kan være jeg ikke gidder å skaffe det som mangler. Er alt for sulten. Eller stort sett handler det vel bare om at jeg tenker det går bra, inntil det motsatte er bevist. Og det er jo ikke alltid. Det kan gå svært bra. Så da jeg skulle gjøre i stand noen lammeskanker, og ikke helt hadde klart for meg hvordan, skjedde det. Det gikk bra. Så bra at det også ble gjentatt. Jeg har laget arabiske varianter med couscous og søte frukter. Men nå havnet de altså i den storte gryte. Ganske bokstavelig faktisk. Litt lett googling og et snev kreativitet med et godt resultat.  Braissert betyr rett og slett "kokt i egen kraft". Og det gjør kjøttet både mørt og godt. Gi det litt god tid mens du driver med helt andre ting, og jeg garanterer en fantastisk middag! Braissert lammeskank for to 2 lammeskanker Salt  Pepper 1/2 ts chiliflak 1/2 ts korianderfrø 1/2 ts tørket oregano Det finnes ferdig marinerte lammeskanker hos slakteren.