Søtpotetsuppe på skattejakt

Innover og innover. Som på hulevandring uten lykt og lys. Kart eller kompass. Men så er det bare en vei også. En uenderlig tunnel i fjellet. Tunnellen blir bare smalere og smalere, dypere og dypere. På det smaleste nærmest tror du at du er i ferd med å gå deg fullstendig fast. Og i mer enn ett øyeblikk aner det meg at jeg er på vei til intet. Eventuelt rett inn til jordens indre etter å ha forlest meg på Jules Verne i ung alder. Al Siq og Snæfellsjökul blandet sammen i hodet som saft og vann, og jeg skjønner jeg har alt for lite drikke i sekken, og muligens er en smule dehydrert.

Plutselig slår solen ned i hodet på meg. En kjempeeksplosjon. Fjellformasjonen som angrep synsnerven i det jeg gløttet på øyelokket igjen etter smellet, virket som ett synsbedrag kun mulig i Walt Disneys verden. Og jeg var slettes ikke sikker på om det var en hoderystelse eller en luftspeiling. Sånn midt ut i ørkenen i Jordan virket det greit å satse på det siste. Og ganske raskt fikk jeg en flaske vann mot en litt høy pris fra en kjortelkledd mann med kjerre og eselutleie. Eller kanskje det var en kamel. 

Men fjellene var fortsatt hus. Hugd rett i klipper og fjell. Enkelt og greit. Ingen gåter her rundt frakt og lemping som for pyramidene i Giza. Finn ett fjell og hogg ditt hus. Materialet står fjellstøtt med fiks ferdig grunnmur.

 En oase av en by i lyserosa sandsten. Petra. Godt skjult, og glemt i 1000 år. Vel, ikke helt glemt,  da de lokale beduinene har kjent til området all den tid. Men for oss andre dødelige som ikke bryr oss om slike lokale stammefolk og deres viten, ble området gjenoppdaget i 1812 av sveitseren Johann Ludwig Burckhardt. Sikkert litt påvirket av sol og sine oppdagelser er mannen også kjent under det klingende navnet Sheikh Ibrahim Ibn Abdallah. Glir litt mer inn i ørkenlandskapet sånn.

Byen ble hugget ut og bebodd av nabateerne. Ett arabisk nomadefolk som fortrengte den opprinnelige befolkningen sånn 600 f.kr.  Ett handlesfolk med forretningssans som en god sunnmøring. Nabateerne kontrollerte karavanene på kongeveien mellom Kairo, Syria og Eufarat. Tok seg nok godt betalt ved passering. Ble rike, og danset ved Babylons bredder.

Første og beste skygge er under utspringet til Al Kahzne, Skattekammeret. Stedet der Den hellige gral lå gjemt i Indiana Jones og det siste korstoget. Så strekker landskapet av rosa praktbygg seg så langt øyet kan se og litt til. Ett kjempeområde for skattejakt og eventyr. Templer og gravplasser og ett korsfarerfort i det gamle sentrum av Petra. Via 800 trappetrinn, som får fjellstua i Ålesund til å blekne, kan du gå i selskap med sola til Al Deir. Med fare for solstikk kommer jeg til klosteret som egentlig er ett gravkammer. At mange og enhver kan gå litt surr sånn i varmen har jeg imidlertid all mulig forståelse for. Fantastisk skue utover dalen uansett. Og ingen ser til å bry seg stort om det er ekte eller ei heller. Jeg var midt i eventyret uten at Asbjørnsen eller Moe brøt inn en eneste gang for å pådytte meg tause prinsesser eller en snakkesalig Askeladd. 

Det er ikke kaldt vann som er løsningen i varmen. Heller en kopp varm, eller i det minste lunken te. Beduinene liker sin te varm med store mengder sukker. 

Eller kanskje suppe. Kald drikke lurer kroppen til å tro at den må produsere mer varme. Og du blir gående og svette og bælme inn på alt for mange øl i den tro at det gavner deg vel. Varm væske derimot er med på å regulere kroppstemperaturen til lufta rundt deg. Så kan du holde hodet kaldt og skille fantasi og virkelighet en stakket stund til. 

Søtpoteten har sin opprinnelse i  Peru. Og spredde seg ut i verden med vinden  på vandring. Litt sånn nomadeaktig i grunnen. Og svært hemmelighetsfull all den tid nysteriet om frøspredningen enda ikke er løst. Jeg kan spekulere og komme med eventyr om Thor Heyerdahl og Kon Tiki her. Eller jeg kan bare slå fast at grønnsaker er godt for deg. Søtpoteten er full av betakaroten som ved overdrevent inntak gir deg en flott oransjenyanse i ansiktet. Litt mindre, og du kan håpe på gyllen glød uten sol. 

Søtpotetsuppe

500 g søtpotet

1 potet eller 1/4 blomkål

1 frisk, rød chilli

1 hvitløksfedd 

Olivenolje

1 ts kummin

8 dl kyllingbuljong

1 dl matyoughurt 

 

Det er som med supper flest. Skrell søtpotene og del i passe bitet. Gjør det samme med poteten. Det er ikke alltid jeg har potet i huset. Jeg har også brukt blomkål i suppa. Det gir selvsagt en litt annen smak. Men suppa er like god. En fin måte å rydde litt i grønnsaksskuffa og bruke av det en har. 

Ha i olje i en kjele. Ha i ett knust hvitløksfedd, en hakket chilli og tørket kummin. Ha i grønnsakene og la det begynne å frese og syde litt i kjelen din. Før du da har over kylling- eller grønnsaksbuljong. 

La grønnsakene koke seg møre. Cirka 15 minutter. Så er det fram med stavmikseren for å lage suppe. Kjør sammen alt nede i kjelen din til det er en jevn og fin suppe. Rør i matyoughurt eller creme fraische. Smak til! 

Suppa er god sammen med for eksempel noe spekeskinke og godt brød. Du kan ha i noen kyllingbiter. Eller jeg har spist med litt chilliolje og usaltede peanøtter lett strødd over.