Mine matskriblerier

Det høres litt ut som en pysjamasfest for havre og melk, men jeg mener å huske at pysjamasfest var skikkelig gøy! Tenk så fint å slippe å tenke på klær og dresskode. For ikke å snakke om behagelig! Og varianten der sluttidspynktet er satt før leggetid finnes, og minst like populært. Ganske fiks ferdig mat i det du står opp, eller i det barna tusler alene hjem fra skolen med nøkkelen rundt halsen er jo slett ikke dumt det heller. Og selv om jeg i utgangspunktet var noe skeptisk til konseptet kald grøt, er det lov å skifte mening! Kanskje det er youghurten sin feil. Eller limen. Kombinasjonen. Det spiller ikke så stor rolle. Kald grøt er godt. Sommerlig. Om du slipper å bekymre deg for brannfaren. Havregrøt 1 dl havregryn eller musli 1 dl melk  1 dl youghurt naturell, jeg bruker gresk youghurt  1/4 ts salt 1 ts søtningsmiddel, sukker, vaniljesukker/vaniljepulver eller honning om du vil.. Dette er valgfritt.  Dette er grunnlaget som er åpent for variasjon. Du kan for eksempel bruke litt p

Nå kommer den! Litt tidlig egentlig,  men nå bugner det altså. Dagens sesongvare er asparges. Hvit eller grønn. På sitt beste, rett fra ett jorde nær deg. Akkurat nå! Den grønne vokser over jorda der det danner seg klorofyll som gir den farge. Den hvite vokser under jorda. I det den titter opp av jordsmonnet er den klar for innhøsting. Eller det burde nå vært ett eget ord for det om våren.  Vel, samme det. Mange mener en får litt illeluktende urin av asparges. Jeg er i grunnen helt enig. Men pleier da å ta mine toalettbesøk alene. Den er faktisk vanndrivende. Men innta den sammen med din kjære, i godt selskap eller alene så gjør det ikke så mye. Alle i samme båt på en måte.  Du kan variere hva du vil gjøre med aspargesen naturligvis. Men vi starter her med rens og kok. Asparges for 2 1 bunt asparges  Serranoskinke Parmesan Pinjekjerner  Skyll aspargesen i kaldt vann. Mange bare kutter noen centimeter i bunn før koking. Det er greit på den hvite, men den grønne aspargesen kan du bare bø

Jeg har alltid vært Agatha Christie fan.. Kanskje fordi jeg og Hercule Poirot er nøyaktig like høye med litt støv på hjernen og trang til å alfabetisere..Eller muligens fordi det var de første voksenbøkene jeg hev meg over på flere språk. Kanskje det var vissheten om at ingen av Agatha Christie sine skikkelser kunne forlate hjemmet uten at noen døde. At Hercule mot slutten ville samle alle i et rom, og med store fakter avsløre morderen i sirkelen. Forutsigbart. Og likevel klarte jeg aldri løse saken. Selv om jeg hadde lest boka før..  Sånne litt søte og avbalanserte mord i lett pocket form på stranda. Lite blod og mye arsenikk.En passe dose dramatikk og mange små grå som holdt meg våken i solsteken eller foran peisen. Gjerne under dyna med lommelykt også. Ett av livets mysterier Hercule aldri løste eller beskjeftigde seg med, er hvordan de som påstår de ikke liker fisk liker en glad laks! Rød fisk er liksom en sånn barnevennlig og mild variant som passerer. Som burger blir den nesten j

Det som er så fint med ei søster er at de alltid skjønner hva du mener! Som den gangen søsteren min ringte meg i det jeg var i ferd med å våkne fra ett allergisjokk, og skjønte hva jeg sa på tross av at tunga mi var like hoven som resten av kroppen, og jeg ikke skjønte hva jeg sa selv en gang. Ikke lenge etterpå hadde hun skaffet hjelp og skyss til legevakta med mor mi, der antistoffer og overvåkning ventet. Når jeg ikke vet hva jeg skal finne på til middag, spør jeg søstra mi. Og hun vet hva jeg mener, for hun spør gjerne meg også. Også tipser vi hverandre litt om dagens råvarer eller nye middagsideer vi måtte ha. Som disse kjempegode burgerne som er fine å prøve seg på før vi nå går inn i alskens grill avslutninger, sommerfester og kjenner oss litt lei på pølser allerede før start. Kyllingburgere  400 g kyllingkjøttdeig  1 egg 1 ss tomatpure 1/2 rødløk eller 2 sjalottløk, finhakket Provancekrydder Paprikapulver  Salt Pepper Bland sammen alt til en kjøttmasse. Smelt smør i stekepanna.

To siffer på gradestokken og noen solstråler er det som skal til. Da trekker enhver nordmann med respekt for seg selv og fedrelandet ut. Parkene fylles. Og lufta er tung av tennvæske og pollen. Om sommeren pleide jeg og mormor å ta med frokosten ut på trappa. Det var første stedet solstrålene traff. Så der satt vi med hver vår skål med kavring og kefir og lot stolene i fred, og  bikiniform være bikiniform. Jeg tror kanskje ikke ordet fantes en gang. Og den som oppfant det skulle vært skutt! For er det ett sted der all slags kropp kommer til sin rett og ingen bryr seg må det være i strandsona, hvor det er mer av hud enn tekstil. Og alle kikker opp på den gule greia på himmelen som vi setter sånn pris på. Forma er der om vi liker den eller ei. Men samme det.. Fortsatt digger jeg en kaffekopp på hard steintrapp. Ta med meg maten ut, og sitte der og skravle med ungene med tallerken på fanget og sol i fjeset. Om naboen tror jeg har klikka tar jeg med stor ro. Han har sikkert rett, og aner i

Mesteparten av tiden var det lite hopping. Kun sløv kontakt med sola i strandsona, og noen dypdykk i havet, ei bok eller en salat nær Naroussa. Riktignok hadde vi tatt en overfylt turistbåt fra Santorini til Paros. Så stappfull av kofferter at de nok kunne trengt eget lasteskip. Men det klassifiserer liksom ikke helt under øyhopping. Snarere en transportetappe jeg kunne spart meg. På en knapp uke var planene høytflyvende, og dagene litt for få. Men en tur til Naxos for å besøke ei gammel klassevenninne sto såpass høyt på lista at den skulle gjennomføres. En busstur til Parikia med to små jenter som ekstatisk reisefølge, og jakten på den lille ferga over startet. Jeg hadde liksom sett for meg badebaljene som trafikkerer øyene i Oslofjorden. Toppen Nesoddbåten da en vennlig greker pekte ut Danskebåten og Kielferga som spydde ut svart røyk på linje med ett kullkraftverk for oss.  Litt nærmere øyhoppedrømmen med en ny øy og ett gammelt bekjentskap på en dag. Får vel ta igjen og gjentas. So

Snakk om bondegårdsferie! Der kom vi sigende rett fra solsikkeåkrene rundt Det skjeve tårn i Pisa, til olivenranker og hanegal i Pienza. Sånn omtrent midt på jordet. Hver topp, sin by med vin og ost og gangavstand i mellom. Hver dal er ett digert jorde.  Og olivenlunder. Tok vi turen opp bakken til gamlebyen i Pienza kunne vi rulle ned igjen fulle av peccorino ost i alskens modningsvarianter. Eller vi kunne stikke innom dama på torget. Peke ut ost og skinkevariant, og spise nysmørt lunch på kirketrappa med folk flest og gatemusikk til å akkompagnere tyggingen.  I Pienza møtte jeg den sureste restaurantfrue jeg noen sinne har møtt. Flotte Piazzaen. Stoler som balanserte på brostein. Og italienere som kunne, ja italiensk. Og kokekunsten. Hun serverte fantastisk mat. Og skjelte meg ut på italiensk som hun åpenbart mente jeg behersket. Hadde jeg kunnet svare hadde jeg nok måtte gå. Men den holdt kun til en halv oversettelse av menyen. Påfølgende massiv øyebrynsheving. Gjensidid således. Ut

Jeg tror jeg har ett litt sånn elsk/hat forhold til blomkålen. Når den ligger der hos grønnsakshandleren eller i butikken synes jeg den er så fin. Med alle blomstene sine. Litt blek som meg selv om vinteren. Og likevel ser den så sprek ut. Så kommer jeg hjem og vet ikke helt hva jeg skal gjøre. At rota nå ser mer ut som en ekstra hjerne enn en blomst ser ikke ut til å ha noen effekt heller. Så blir det ei suppe eller grateng. Og rester i grønnsaksskuffa. Helt til jeg kommer på å reise østover. I matveien altså. Enten til India. Eller enda bedre, Midt Østen.  Og skal vi nå grave i litt bibel- og kulturhistorie, havner vi raskt i Midt Østen. Og finner opprinnelsen til både jul og påske. Og en masse, gode matretter. Gjerne med grønnsaker. Og blomkål. Som da blir langt mer spennende. For ikke å snakke om godt.  Zahra Mekhla 1,5 blomkålhode delt opp i små buketter 4 ts olivenolje 3 hvitløksfedd 0,5 dl tahini (sesampasta) Saften av en sitron, samt litt skall for å smake til Salt Pepp

På radioen sa de at nå innleder vi den stille uka. Så sa de at folk flest vet ikke helt hva vi driver å feirer. Eller markerer da. Kanskje ikke så rart hvis vi skal gå rundt og være helt stille. De fleste har kanskje nok med å fylle og dele påskeegg på facebook. Og skal en huske polets stengetid også er det ikke rart at selve buskapet kan gå litt sånn rett i den store glemmeboka. Når en må holde munn og alle tanker for seg selv, oppstår det fort små kortslutninger. Det er jo en  påskekrim i ordets rette forstand da. Påsken altså. Jesus skal ha mettet 5000 mennesker med fem brød og to fisk. Hans eneste mirakel. Og like mystisk som mysterier rundt Det lukkede rom. Sånn bortsett fra da disiplene fisket og fisket uten napp og mannen, Jesus altså, viste seg å bringe fiskelykke som kanskje heller mer mot den påskekrimmen vi ikke helt gidder å se.  Det gikk nå rimelig hardt for seg i bibelsk tid. Og Jona ble slukt av en hval. I tre dager bodde og levde han i buken på hvalen før han b

Vi fikk bare titte inn i rommet.. Utenfor sto skåla med hvitløk klar. Sånn i tilfelle. På Hotel Union i Norangsdalen kan du ikke bare skue opp og planlegge turen opp på Slogen. Du kan bruke tid på eventyr i gangene. Ikke to rom er like. Og på Det Blå Rommet spøker det. Linda arbeidet ved hotellet da en tysk greve kom for å bo der. De ble stormende forelsket. Det var bare det at greven var ulykkelig gift med en annen. Men han kom stadig tilbake til Hjørundfjorden og Linda. Og bodde da på Det Blå Rommet.  Han ville skilles. Men kona var visst ikke helt enig. I fortvilelse tok mannen sitt eget liv på siste reise tilbake til Linda. Linda ble selvsagt fra seg av fortvilelse. Og iført brudekjole og blomsterkrans vasset hun ut i fjorden, og druknet.  Lar du hvitløken stå ute i gangen på hotellet vil hun holde deg våken mens hun gråter og hulker over sin ulykkelige kjærlighet. Ønsker du en god natts søvn tar du hvitløken inn i rommet. Eller bor på ett av de andre rommene og lar deg

Det var liksom følelsen av at vi burde hatt ett hvitløksfedd eller to i lomma. En stinkbombe hadde ikke vært å forakte det heller.. for å jage de som var ute etter litt annen guiding. Jeg var altså guide på Akershus Festning om sommeren. Og det var ikke bare turister som stakk innom. Området er smekkfult av spøkelser. Vi kvapp til hver gang vi hørte ett bjeff, mens vi med stor innlevelse fortalte om hunden som ble murt levende inn i mørkegangen inn til slottet. Den skulle bringe lykke. Dets første offer var kommandanten. Det var sånt voldsomt støy nede fra mørkegangen, men en ventet ingen. Mørkegangen var eneste vei inn på slottet. Rundt murene rant ei vollgrav. Og broen over var tatt opp. Det var umulig! Festningen var uinntagelig. Kommandant Peder Hanssøn Litle gikk til slutt for å sjekke ståa. Og havnet i en voldsom slåsskamp med spøkelseshunden som da hadde kommet seg ut av muren. Det var blod og greier. Men begge overlevde. Både spøkelse og kommandanten En måned senere derimot om

Nybakt brød hører liksom litt med i påsken. Lange, herlige frokoster med god tid til å skravle litt om alt og ingenting. Legge en plan, og forkaste den igjen. Ut på ski, og snu etter 200 meter. Hytte. Fjell. Eller bypåske. Frokost må til okke som.  Hjemme hos oss dekker vi bordet med alt vi finner av pålegg. Oster og syltetøy. Lemoncurd. Morr og leverpostei. Litt ettersom. Og er det helg, eller ferie kommer rundstykker, scones og ferske brød fram. Ingen spiser før alle er våknet, eller vekket.. Her skal ingen spise alene. Om en er hjemme da. Så heller en lang kopp te, Viggo Valle, tape ett brettspill og avisoverskrifter mens jeg venter på tenåringen, enn raske karbo. Som av og til i alle fall kan få hveteduft til vekkerklokke. Da er det fri!  Frokostbrød 2 dl solsikkefrø 1 dl sesamfrø 1/2 ts tørrgjær 350 g hvetemel 100 g finmalt rug 50 g havregryn 1 ts salt 4 dl kaldt vann 1 ts flytende honning, eller lys sirup (2 ss sesamfrø til å strø på toppen) Bland alt sammen til en k

Det enkle er ofte det beste. Og min kusine skulle lære meg hvordan jeg kunne komme over sletta fra slalåmbakkene på Lillehammer, og helt fram til stiene vi skulle renne ned igjen til campingplassen, uten alt for mye staking på veien. Bare sett deg tilbake på skiene tipset hun sin lille ivrige kusine. Som sagt så gjort. Jeg tok rennfart ned siste bakken, og etter å ha passert billettsalget og heiskøa, satte jeg meg godt ned bak på skia og skøyt fart over jordet. Helt genialt enkelt rakk jeg å tenke før veien nærmet seg og jeg skulle komme meg opp på beina igjen for å bremse.. I neste sekund fløy jeg i stående hopp rett ut i veien etter å ha fått hjelp av brøytekanten til å komme meg opp igjen. Passerte fronten til en bil, en redslagen sjåfør og føk rett inn en buskvekst på motsatt side på veien som hjalp effektivt til med bremsningen. Ganske elegant for ei som bare hadde hoppet en gang tidligere da det viste seg å være sammenheng mellom fart og bakker som ble hoppkanter. Som k

Påsken er tiden da jødene minnes utgangen fra Egypt. På påskens aller første dag skal ett lam slaktes i tempelet. Og ved mørkets frembrudd blir lammet spist sammen med familien.   De kristne minnes Jesu lidelse og oppstandelse disse dagene. Men skal vi tro avisene er det viktigste nok øl, vin og smågodt. Samt polets lukketider. I all enkelhet feiret jøder og kristne påsken samtidig tidligere. Men etterhvert har det utviklet seg ett skille. Og mens jødene minnes palmesøndag, feirer kristne påskehøytiden nå en uke senere. 1 påskedag var altså dagen for Jesu oppstandelse. Ett under, eller krimgåte litt ettersom vi vil se det. Med påsken rundt hjørnet for både den ene og andre trengs ikke bare åndelig påfyll. Lammet trenger tilbehør. Og lam er viktig for mange av oss og en helt selvsagt middag i løpet av påskehøytiden. Om det da er palmesøndag, påskeaften eller 1 påskedag. Akkurat offerslatingen har jeg ikke noe sterkt forhold til. Men kjøttet, og tilbehør mener jeg litt om. Og den

På rad 15 satt jeg og søsteren min. Vi var på vei på ferie. Airborn og stas. Med fly altså. Var ikke hver dag det! Fra rad 14 og forover satt de voksne og røkte.. Den gangen tror jeg alle røkte. En begynte sånn rundt konfirmasjonen og sluttet aldri. I10 000 meters høyde kunne en jo ikke akkurat gå ut og trekke frisk luft. Så da satte en den magiske grensen ved en benkerad. Og vi satt da i den røykfrie sonen, bak den berømte glassveggen som ingen noengang så, med noe sukkerrik drikke og var glad luftveien ikke var alt for svingete. I dag rekker en knapt en slurk kaffe før en er framme. Tror det gjelder uansett avstand. Det er i alle fall stort sett slutt på kaffe. Og røyk. Tiden går bare fortere og fortere, sier vi. Så skillet ble ganske enkelt fjernet. Like greit.  Og i raske tider vil vi av og til ha rask mat. Med litt røksmak . Helst fra røykovn, ikke fly. Men kjør på. En salat til lett middag. Lunch. Eller i en boks på tur. Makrellsalat Ca 300 g røkt makrell 1/2 fennikel  1/2 rødløk

Oldemora mi spilte piano. På kino. Den gang det var stumfilm i svart-hvitt. Store fakter på lerretet. Plakter med punch line. Overdreven mimikk. Og mye teater. Stemningen ble satt av oldemors pianomusikk. Jeg liker å tenke hun satte litt farge til en ellers, bokstavlig talt, grå historie.  Det meste gjør seg med litt farge. Restemat også. Litt krydder. Noen fargerike grønnsaker, urter og frukt. Bruk det og sett litt farge på tilværelsen. Garantert happy ending. Gjerne til en film med de beste på stua. Teriyakiruller 1 kyllingfilet, eller kyllingrester 1 ss teriyakisaus 100 g nudler, eggenudler eller glassnudler 2 vårløk 1/2 pak choy 2 revne gulrøtter 1/2 mango eller eple 2 ss frisk koriander 1 ss ristede sesamfrø  Vårrullpastery eller risark Teriyaki er en japansk soyasaus smakssatt med ingefær, lime og hvitløk. Mild på smak, og kan brukes til alt. En skikkelig japansk allrounder. Du får kjøpt ferdig på  glass og flasker. Eller lager selv.  Teriyaki  1 sitrongress 3 lime 3 dl