Mine matskriblerier

Det hender at jeg knapt vet hvordan en skal få timene til å gå. Akkurat nå er det en operert for som lenker meg til sofa og hjelp til de mest utenkelige ting. Mat må man ha, og det er da for tiden enten noe noen vil lage og servere meg. Eller noe som innebærer at jeg ikke trenger å springe for mye langs kjøkkenbenken over tid. Selv med en stol plassert lettere henslengt ved kjøkkenbenken virker enkelte oppgaver nesten uoverkommelige. Og stolen blir mest av alt i veien når en bare skal vaske hendene litt, finne en ren skjærefjøl, eller bytte kniv. Men tid, det har jeg all verdens av. Det er liksom måte på hvor mange episoder av en serie på Netflix du orker sånn rett etter hverandre. Litt fler om en tar en lite avbrekk for å hinke avgårde og vifte litt med tærne. Og der kom marineringen inn. Ikke av tær pakket inn i bandasje, men av kylling. For resten er fort gjort. Altså når marineringen er ferdig. En enkel og grei gryte. Kyllingen 1 kg kyllingfilet 3 ds yoghurt naturell 1 ss

Poke. Det første som slo meg var at dette var noe noen drev med på Facebook en gang i tiden. En slags snoking i folks privatliv. Eller et lite hint sendt i form av en poke om at noen hadde kikket på profilen din. Og egentlig betyr vel "poke" å gi et lite dytt for å tiltrekke oppmerksomhet. Du vet, som når du dumpet bort i en du ikke viste var der, slår dem lett på skulderen, og sier "hei".  Men poke betyr "skåret i biter". Om du da er på Hawaii. Og vi snakker om fisk. En aldri så liten munnfull Hawaii. Rå fiskesalat. Opprinnelig laget av avskjær fra fisken når fiskeriene hadde gjort opp fangsten. Inspirert av Østen og Japan. Smakstilsetninger som soya og sesam er jo helt klassisk. En blanding av et par av mine favoritter. Ceviche og sushi. Fisken marineres i soya og sesam, ikke lime, før servering, og legges over sushirisen.  Risen er ikke absolutt nødvendig. Fiskebitene er kjempegode som de er, og klarer seg godt på egenhånd i en liten smårett

Blomkål. Jeg har sagt det før. Det er en grønnsak jeg har et elsk/hat forhold til. Den er mild og god. Veldig anvendelig. Og likevel en grønnsak som til tider blir med meg hjem litt for ofte, bare for å havne i grønnsaksskuffen uten noen misjon eller mening. På et tidspunkt må den brukes. Jeg har ikke hjerte til å bare kaste den ut. En hiver rett og slett ikke fult brukbar mat. Blomkål kan grilles hel, spises med hvit saus og bacon, bli til en suppe ( http://minematskriblerier.blogspot.no/2016/01/frisk-blomkalsuppe-med-gulrot.html  eller  http://minematskriblerier.blogspot.no/2015/11/blomkalsuppe-med-blamuggost.html. ) Forenes med sine grønnsaksvenner til en allsidig blanding. Den kan grilles i små buketter med tahini og sesam. ( http://minematskriblerier.blogspot.no/2014/04/zahra-mekhla-som-betyr-grillet-blomkal.html ) . I det hele tatt. Men litt inspirert kanskje av en damekveld med opptil flere paier på menyen, ble det pai. Pai med blomkål. Blomkålen er grillet litt på forhånd

Alt skal være så lettvint. Og helst raskt. Veldig raskt. Det er mange ting en skal rekke over i tillegg til matlaging. Og så skal det ikke være for mange ingredienser. Da detter en litt av før en har begynt liksom. Eller ender opp med halvfabrikat.  At det skal være enkelt, betyr ikke at det ikke kan være godt. Lam er godt. Arabisk er godt. Og når lysten på arabisk inspirert mat kom flaksende som julekvelden på kjerringa. Da ble det enkelt. Og godt. Med en kort ingrediensensliste. Synes jeg.. Lammekjøttdeigen pleier ikke å være finne side om side med kjøttdeig, familiedeig, svinekjøttdeig eller kyllingkjøttdeig. Men jeg har funnet den i frysedisken.  Krydret lam 400 g lammekjøttdeig 1 fedd hvitløk 1 gul løk  1 ts spisskummen 1 ts kanel En neve pinjekjerner 1/2 granateple Bladpersille Hummus 1 boks kikerter 3 fedd hvitløk 100 g tahini 1/2 sitron 1/2 ts salt opp mot 1 dl olivenolje spisskummin sumak eller paprikapulver Ha en blanding av smør

De kan godt være store. Kjempestore. Eller litt mindre. De kan i alle fall være gode. Litt småbrente. Og dermed helt perfekte. Det er mulig å skjære seg en lomme i dem. Akkurat som i det vi vanligvis kaller en pita. Men disse er litt mer som et naan brød. Et spiselig bestikk. Du kan legge maten opp på. Eller feie med deg restene av sausen uten å slikke tallerkenen. Makan til godt bestikk skal du lete lenge etter. Disse greske pitabrødene er kjempegode. Enkle. Og et prosjekt hele familien kan stå sammen om over komfyren. Ikke det at det trengs så mange hender. Men det er ekstra kjekt når en kan lage middag sammen.  Til 12 store greske pita 3 1/2 dl lunkent vann 1 ss tørrgjær 2 ss flytende honning 1/2 dl olivenolje 150 g gresk youghurt naturell 750 g hvetemel 2 ts salt Ha lunkent vann i en bakebolle. Rør gjæren ut i vannet. Tilsett honning, olivenolje og youghurt. Rør videre til alt er oppløst. Altså, jeg lar kjøkkenmaskinen jobbe, og tilsetter bare etterhver

Sitroner er skikkelig surt. En ren selvmotsigelse ligger i at det skal kunne blidgjøre hvem som helst. Men sitroner kan løfte nesten alt! Og for noen er den rett og slett hellig. Når søtt og surt balanserer blir det rett og slett veldig godt. Tantebarnet stilte med terte laget i tett samarbeid med sitt søskenbarn nyttårsaften. Og absolutt ingen ble sure av det. Tvert om har man heller gjentatt suksessen. Revet, presset  og spist sitron. Sitronterte rett og slett. Kjempegod. Og veldig enkel. Relativt sett.  Tertefyll 2 dl sitronsaft  fra økologiske sitroner Skall fra 1/2 sitron 6 store egg 200 g sukker 2 dl kremfløte Tertebunn 200 g hvetemel 200 g mykt smør 100 g melis 1 egg Som alltid med en terte må vi starte i bunn. Elt deigen til bunnen godt sammen. Oppskriften sier hvetemel. Men jeg har gjort et forsøk med mandelmel.Jeg synes det gjør paien god og saftig. Og på den måten blir den også glutenfri. La deigen hvile i minst 30 minutter i kjøleskapet. Sett ovnen på 175 gr

Med tiden har jeg blitt et müslimenneske. En som liker frokostblandinger til frokost. Det spises med gresk, tykk youghurt. Og kanskje noen bær. Den første jeg lagde gav meg helt dilla. Faktisk gikk det så langt at jeg var helt avhengig, og lagde porsjon på porsjon hver gang det gikk tomt i glasset. Knallgod med andre ord. Den müslien finner du her  http://minematskriblerier.blogspot.no/2014/02/musli-med-salte-mandler-og-ingefr.html . Så kom en etterlengtet ferie inn, og noe reising. Og brått ble frokostvanene brutt rett og slett ved å være annensteds hen. Også finnes det jo en rekke gode müslier der ute. Og dermed følte jeg brått at det kanskje ble litt søtt. Veldig god da. Så da kom tiden for å forsøke seg på en litt mindre søt müsli. Denne er også bakt, men inneholder ikke noe sukker. Honning er det. Og jeg har fortsatt i både mandler og ingefær. Litt eplejuice gjorde at hele huset luktet eplekake Og helt til slutt har jeg tilsatt noen tranebær. Dette kan være en god frokost

Planen var en lettvindt middag. Lysten sa indisk. Sulten tilsa at marinering ikke var et alternativ. Dagen etterpå var jeg invitert bort, så det var i øyeblikket ikke et alternativ med marinering over natten og indisk dagen derpå heller. Og kanskje denne lysten ville endre seg over natten. Sulten er den beste kokk, sies det. Og det var kanskje derfor det smakte så godt. Eller var det fordi det faktisk går an å gjøre ting litt lettvindt. På under 30 minutter hadde jeg en indisk gryte helt uten halvfabrikata på bordet. Den ble laget litt på slump med det jeg hadde for hånden. Det vil si i grønnsaksskuffen. Og det var en blanding av grønnkål, gulrot og rødbete . Men du kan gå for kun grønnkål hvis du vil det. Eller spinat.Og en paprika. Kanskje noe helt annet. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen. En oppskrift er en ide. Det sa min kloke far. Så med utgangspunkt i en oppskrift bruker jeg litt av hva jeg har. Har lært meg litt om hva slags ingredienser som kan erstattes av

Det er  så kjekt med tradisjoner. Søndag var det boller med krem i anledning fastelaven. Mandag kom blåmandag som innleder første uka av fasten. Ikke dagen derpå altså, men en dag der kirken skiftet liturgisk farge. Egentlig skulle det være lilla. Men blå var mye billigere... Så kom fetetirsdag, også kjent som pannekakedagen. Dagen der en skulle bruke opp alle ferske råvarer før 40 dager med faste satte inn askeonsdag.. Og da ble det kanskje pannekaker. Egg, smør og melk har som kjent ikke all verdens holdbarhet. I likhet med mange faster ikke jeg i 40 dager. Eller egentlig er det 46 dager til 1. påskedag, men søndagene teller ikke... Men jeg hadde også råvarer som måtte brukes, eller fryses. Det ble brukes. Og det jeg hadde var karbonadedeig, en brokkoli, og en Kraftkar. Siste er en ost fra Tingvoll av type blåmugg. En verdensmester av en ost, og egnet til så mangt. Dette ble til hamburgere med kraftkar servert i noen ganske grove brød. Med brokkolisalat. Brokkolisalaten som e

Godt nyttår! Natt til i dag feiret kineserne nyttår. Om vi kikker opp på himmelen vil vi se at det er andre nymåne etter vintersolverv. Eller, vi ser jo ikke alt det... Men på en klar dag ser vi kanskje nymånen. Vi gikk inn i apens år. Det er en fast syklus det der. 12  ulike år. Alltid i samme rekkefølge. Rotte. Okse. Tiger. Hare. Drage. Slange. Hest. Sau. Ape. Hane. Hund. Gris.  Nyttårsfeiringen er en av de virkelig viktige kinesiske høytidene. Feiringen starter på nyttårsdagen, altså i dag. Og slutter ikke før 15. dag med lanternefestivalen. Ikke at jeg er kineser. Ikke har jeg feiret så voldsomt heller. Det har heller vært en litt slapp dag, der jeg virkelig ikke ante hva jeg skulle finne på til middag. Tilfeldighetene ville ha det til at en pose med lett blandet og ferdig oppskårne grønnsaker skulle til å gå ut på dato. Videre at det var en mandag. Kjøttfri mandag.  Og helt til sist var det altså denne nyttårsfeiringen. Slikt blir det wok av!  Denne er helt vegetarisk. Men ha i li

Bare ordet jambalya får det til å danse i ganen. Denne kreolske risretten som smaker av det spanske og det franske. Kan minne litt om den spanske paella ,  og ellers om Provance og deres jambalaia. Jambalaya er en gryterett bestående av grønnsaker, kjøtt og sjømat. Den inneholde alltid en eller annen form for pølse. Tradisjonelt en røkt pølsetype som andouille . Grønnsakene kan minne om det vi kaller sofritto  når vi lager i stand en risotto. En slags treenighet av grønnsaker som setter smak til retten. Her bruker vi vanligvis løk og stangselleri , og i det kreolske kjøkken tilsetter vi en grønn paprika. I tillegg kommer grønnsaker som hvitløk og tomat. Og vil du kan du ha i gulrøtter også. Også er det gjerne med sjømat. Det kan være reker, eller kreps. Kanskje du bare vil ha kylling og pølse. Eller mikse litt av alt. En skikkelig fusion.  Slå litt på stortromma, og gjøre helga ekstra rik, smakfull og god. Jambalya 250 g chorizo 150 g bacon 4 kyllingfileter 150 g reker eller

Mormora mi var så glad i grapefrukt. Blandt annet. Hun kjøpte store, sure grapefrukt. Delte dem i to, og strødde masse sukker på. Så spiste hun det med skje. Hun hadde til og med en egen grapefrukt kniv. Jeg vet ikke om det heter det. Men det var en fiks, liten sak, med bøyd blad, som gjorde at du kunne skjære løs båtene i skallet. Noen snitt på kryss og tvers, og det var bare å meske seg med grapefrukt rett fra skallet. Nå mellom jul og påske er sitrusfrukten akkurat sånn herlig saftig og litt sur, sånn jeg husker det. Ekstra godt synes nå jeg. Så her en dag falt jeg for fristelsen for en diger grapefrukt rundt lunchtider. Ikke med sukker og skje. Men i selskap med avokado og pistasj. En deilig kombinasjon. Som godt kan brukes som tilbehør til annen mat også. Hvit fisk, eller kylling kan jeg tenke meg er gode følgesvenner. Men akkurat her om dagen var det lunch. Og den deler jeg gjerne.  Grapefrukt og avokado salat 1 grapefrukt 1 avokado Valgfri grønn salat En neve pistasjenøtter  Dre

Det var krig i nabolaget. Priskrig. Et nytt tilskudd i varehandelen gjorde at prisen på frukt og grønt sank som en annen Blucher på vei inn Oslofjorden en vårdag i 1940.. Skyldig på alle punkt for svik og utroskap  handlet jeg inn litt for mye frukt. I god tro. Jeg trodde faktisk at når barna hadde gått amok over eplene en dag, ville det fortsette til evig tid.  Så feil kan en ta. Gang på gang. Lærer vist aldri.. Etter en stund i fruktskålen hang eplene litt med hodet. Og hjernen lette etter løsninger.  Dattera foreslo eplemuffins.  Det ble eplemos. Eplemos 500 g epler 1/2 dl vann 1-1 1/2 dl sukker Dette er ingen kjempeporsjon. Mer som et lite restlager. Men det er nå bare å gange opp mengdene for å lage mer. Gjerne med epler i sesong. Fjern kjernehuset i eplene. Del eplene i to, eller flere biter om du vil. Jo mindre biter du lager, jo mer kortere koketid. Men også mer klumper. Kok eplebiter i vannet til de er møre. Mos bitene med egnet verktøy. D

Enkelte dager bare slår deg i hue. Rett ned, på en måte. Og så ligger du der og skjønner verken helt hva som skjedde, eller hva du skal gjøre.  Av alle ting synes sånne dager bare å rope etter en form for "comfort food", snarere enn hjelp.. Enkelt å spise, og gjerne med mye ost og lite arbeid. Unnskyldningen min ligger i spinaten. Og tomatene. Tross alt er grønt alibi. Og såpass mektig at det begrenser inntaket litt av seg selv. Så hvor ille kan det være, liksom?  Cannelloni er store pastarør du fyller med det du ønsker av fyllmasse. Klassikeren er med spinat og ricottaost. Og en fin erstatning for ricotta kan være Snøfrisk. En del vil kanskje ha kyllingkjøttdeig sammen med osten og spinaten. Men jeg har gått for en norsk spekeskinke surret rundt. Pastaen kan du lage selv, eller finne ferdig. En god erstatning for cannelloni rør er lasagneplater som du ruller sammen. Og nå finnes det også en fersk variant av de i butikkene så du slipper å forkorte platene for å kunne rulle de