Så enkel eplekake at det nesten er juks
Det var sommer på hytta på Nesodden. Jeg og søsteren min hadde ytret ett ønske om pannekaker til middag. Og pannekaker skulle vi få. Selv om faren min er en alldeles fremdragende kokk, var ikke pannekaker det som sto fremst i panna. Her måtte vi på oppskriftsjakt. Og denne oppskriftsjakta var ikke som andre oppskriftsjakter. Nærmest som en skattejakt vil jeg heller si. Ikke hadde vi kokebok. Langt mindre internett, som vel ikke var funnet opp enda. Ikke en gang telefon var det på hytta. Ville noen ha tak i oss, ringte de til naboen som var fastboende. Den som svarte på samtalen der kom så springende ut og ropte at vi måtte komme ned å svare. Siden det var både noen meter, en del trær og busker i veien var det slettes ikke sikkert vi hørte noe som helst. Og da var det klatring gjennom hullet i gjerde og den lange veien gjennom blåbærlyng og opp både en og to stentrapper for å sjekke om det var liv på gården. Så kunne vi ta med oss noen kronestykker og låne telefonen for å ringe tilbake. Det sier seg selv at da ringte du bare om det sto om liv eller død! Eller var skikkelig forelska.
En ringer tross alt ikke Opplysningen for å spørre om antall egg i pannekakene heller. Og en trenger ikke forstyrre naboen med slike trivielle spørsmål heller. Faren min hadde en langt bedre ide. Vi skulle besøke tante. Hun kunne disse pannekakegreiene. Og tante og onkel hadde også hytte på Nesodden. Ett stykke lenger inn på halvøya riktignok. Men samme kommune. Faren min har aldri kunnet kjøre bil. Bussen gikk kun når båtene kom over fjorden fra Oslo. Og det var jo fint vær, så skulle vi altså gå tur gjennom skog og sti for å finne vår pannekakeoppskrift. Min far, søsteren min og meg. Sannsynligsvis utrustet med kopper og kar til å plukke bær i underveis.
Det ble pannekaker til middag den dagen. Ett løfte er ett løfte. Jeg husker ikke lenger hvor faren min fant en oppskrift, for det måtte han ha. Sta der. Ingen oppskrift. Ingen pannekake. Men søsteren min og jeg ble i alle fall fornøyde. Og mette. Pannekakene kjempegode. Det siste skulle bare mange etter å ha gått fram og tilbake mellom Oksvald og Fjordvangen på små føtter. Og sikkert en runde på egen tomt for å plukke blåbær vi kunne røre sammen med sukker og ha over pannekakene. Snakk om å få jobbe for maten!
Om det ikke er pannekaker, så er dette i alle fall en svært lettvint epelkakeoppskrift. Nesten så det ikke er en oppskrift. Ikke noe å gå flere kilometer i sola for å hente. Har du epler innen rekkevidde, og litt ferdig butterdeig i fryseren kan du trylle fram en kake på 30 minutter. Mens kaffen får trekke, og plutselige gjester får pludre litt med deg.
En pakke ferdig butterdeig fra frysedisken
4-6 epler
Litt sitron
6 ss perlesukker
2 ss kanel
Sett ovnen på 190 grader. Du trenger egentlig ikke tine butterdeigen en gang, men jeg har gjerne latt dem tine 20 minutter, og kjevlet dem ut litt. Hatt en mindre form enn den originale oppskriften. Mer epler, og mindre butterdeig.
Uansett hva du gjør. Legg to plater av butterdeigen i bunnen av en brødform. Kle deretter sidene med deig. Bland sammen sukker og kanel i en liten skål. Strø litt i bunnen. Eplene skjærer du i skiver. Jeg fjerner gjerne kjernehuset, og bruker en mandolin. Legg epleskivene tett i tett ned i brødformen din. Ha over litt sitronsaft så de ikke blir brune.Strø over resten av sukkeret og kanelen. Du kan ha over noen smørklatter for å unngå at det brenner seg. Men ikke overdriv!
Sett formen inn i ovnen. Omtrent 30 minutter, eller til den er gylden og fin. Du kan bruke grillelementet de siste 5-6 minuttene med stort hell.
Kan veldig gjerne spises med vaniljeis, vaniljesaus eller rett og slett en klatt med rømme.
Kommentarer
Legg inn en kommentar