Eltefritt rugbrød

Det virket som en innmari god ide der og da. Det gjør gjerne det. Mellomlanding grytidlig morgen i London på vei fra Harare til Oslo. Herregud, vi var unge og spreke. La oss ta en dag i London! Sparer oss ett par tusen, og London er alltid bra.. Full av liv og masse moro!

Hadde det bare ikke vært for at natten hadde blitt tilbragt i et sete lett slumrende, men langt fra i søvne. Etter en rundreise i Zimbabwe som kroppen muligens kjente litt mer av nå enn under selve planlegginga. Klokka sju søndags morgen er ikke akkurat London den sprekeste byen i verden heller viste det seg. Så vi skled i grunnen greit inn sånn sett. Like askegrå i ansiktet som asfalten med andre ord. Rett ned på Spekers Corner lenge før noen hadde rukket å rense strupen. Ropte ut et Nei til Apartheid, og fortsatte med en sløv tur gjennom Hyde Park uten at småfuglene så ut til å ville diskuterer vårt utsagn med så mye som ett lite pip. En pint for å markere seieren på første og beste brune pub sånn rundt åpningstid og  i anstendighetens navn. Er du i London og anser deg som ung og sprek, så finnes tross alt regler for hva en må innom liksom. Turens mest uskarpe bilde ble foreviget. Før det bar med tog tilbake til Heathrow  for en dags slumring og venting. Vi var jo fortsatt i London, sånn rent teknisk.. Så planen var vel gjennomført.

Det er bare å innse. Dette er ikke brødet du kommer på at du vil ha til frokost dagen derpå. Med mindre du har for vane å stå opp ett par -tre timer før resten av familien, og har en tålmodig mage. Men skal du først i gang med å bake ett greit og ikke minst holdbart brød er det likevel verdt ventinga. Smaker litt Italia. Med sprø skorpe og luftig innhold.  Og ikke minst har vel dette blitt ett sånt, må prøves, type brød som går igjen i blogg etter blogg, i utallige varianter. Ulike meltyper. Rug. Bygg. Havre og hvete.  Samt ulike tilsetninger. Nøtter. Honning. Oliven. Solmodne tomater. I det hele tatt. Det skal være lett som fot i hose med brød i kjele. Bare du da er tålmodig nok. Og planlegger litt bedre enn det som kan vise seg være en bedre ide enn realitet.

250 g hvetemel
250 g fint rugmel
1/2 ts tørrgjær
1 ts grovt havsalt
1 ts honning
4 1/2 dl vann

Her gjelder det bare å  få blandet alle ingrediensene sånn løslig. Jeg bruker flytende honning. Men bruker du noe annet kan det være greit å røre den ut i 1/2 dl av vannet. Når deigen skal stå så lenge å heve som slike brød skal, bruker du kaldt vann. Men honningen må røres ut i varmt vann.

Deigen blir ganske klissete, og det skal den være. Dekk til med plast, og la den stå på kjøkkenbenken 12-18 timer.

Ha ett bakepapir på kjøkkenbenken og strø godt med mel på. Hell deigen ned på. Bruk hendene, eller en slikkepott til å brette deigen. Roter, og brett fliker av deigen over noen ganger.

Vær raus med melet, og legg til slutt brødet med bretten ned på bakepapiret. Hvelv bakebollen din over brødet igjen. Og la det etterheve i rundt to timer til.

En halvtime før du skal steke brødet setter du ovnen på 250 grader. Og nå setter du inn formen du skal steke brødet i. Formen må ha lokk og tåle 250 grader. Det er ganske vanlig å bruke en jernkjele her. Heldigvis for meg mente min far en gang at intet kjøkken er komplett uten en kjele og stekepanne av jern. Og den gode gamle kjelen duger fint uten at jeg trenger å investere i noe som helst.

Når brødet er ferdig etterhevet, hvelver du det opp i den varme formen. Løft på bakepapiret for å få det opp i.  Rist litt forsiktig om du synes det ligger skjevt.

Sett på lokket, og stek på nederste rille i cirka 30 minutter. Ta så av lokket igjen, husk å bruk grytelapper her da,  og stek brødet videre i 10-15 minutter. Brødet skal nå få en fin, gyllen farge. Når du banker lett på skorpen skal det gi fra seg en litt hul lyd. Det betyr ikke at det spøker, men at det er ferdigstekt.

Hvelv brødet ut av kjelen, og la det avkjøle på rist. For å beholde den sprø skorpa pakker du brødet inn i ett kjøkkenhåndkle. Ikke plast! Oppbevar det i håndkle om ikke alt spises på en gang.