Mine matskriblerier

For at jeg skal trekke mat i hus, er det ett krav. Den skal spises. At maten er tenkt som lykt gjør intet unntak. Så får jeg heller leve med snåmobbing for dårlig utskjæring en stund fremover. For det er innmari mye mat i ett gresskar. Og det kan brukes til litt av hvert. Og det skal det. Grei avtale. For det er bare å innse det. Halloween har kommet for å bli. Jeg kan snakke meg grønn på julebukkhistorier og karneval til fastelaven. Men jeg nekter ikke ungene en morsom kveld sammen med venner. Og om innsatsen ikke ligger i sang på døra, ligger det timer og dager med forventninger og planlegging av kostyme og sminke bak. Og den gleden unner jeg dem en mørk høstkveld. Som blir lys og fin med masse lykter og sosialt samvær. Kulturen er i utvikling, ikke sant?   Og det er ikke like kult å traske rundt og rope "Hallo Venn!" Når resten av gjengen soper inn godterier i bøtter og spann. Isteden for å surmule, eller forsøke å endre innholdet for at det skal passe meg som voksen, får

Det var der i ett tre etasjes smalt hus i en liten landsby i sør-Frankrike at det utartet seg. Ungene sprang opp og ned mellom etasjene, mens spøkelseshistoriene ble mer og mer levende. Frydefulle hvin ble etterhvert erstattet av hyl i søvne, etterfulgt av tassende føtter som landa kaldt på magen litt ut på natta. Det skumleste inntraff likevel den dagen ungene fikk øyekontakt med maten. Søsteren min og jeg hadde hatt en tidlig morgentur til det lokale markedet i gamlebyen. Turens hittil dyreste middag var under vidåpen planlegging. To matglade frøkner midt i smørøyet, eller matfatet om du vil.  Vi kom tilbake slepende på poser med fisk og skalldyr den beste fiskedisk kunne misunne oss. Litt av alt. Og endte opp med suppe. Ikke en hvilken som helst suppe. Men en suppe kokt på kraft fra hoder og skall, og alt vi hadde betalt i dyre dommer for. Makan til god kraft finner du ikke i en terning! Og spøkelseshistoriene fikk en ny vri i det hodene duppet opp i overkanten og hilste fra gryta m

Jeg synes blomkålen er så fin. Det er liksom ett eller annet med den grønnsakene som gjør den vanskelig å gå fra. Særlig nå når den er på det beste. Kanskje det er blomstene. Alle liker blomster. Det litt uanselige utseende som gjør at jeg nesten synes litt synd på den midt blandt alle de fargerike grønnsakene som skriker etter meg.  Tross sin noe kjedelige og blasse farge er den så anvendelig og fin i bruk. Ja, og så smaker den godt da. Ikke bare i suppe, eller grønnsaksblanding. Og sånn nå mens folket raser rundt på jakt, kan vi jo gå for en fulltreffer mellom kjøtt og grønnsak. Lage en kombinasjon midt i blinken. Sette litt farge på kålen, med høsten som inspirasjon. Midt i blinken! Byggotto 200 g byggryn 1 blomkål 1,5 dl melk og 1,5 dl fløte, eller 3 dl melk 2 ss smør 0,5 dl  Moscatel De Setúbal eller vin 1 dl revet parmesan salt pepper 400 g elgskav, eller annet viltkjøtt som hjort eller rein Brødkrutonger 50 g brød 1 fedd hvitløk 1 ss smør Lettsylta kant

Greit nok.. Vi har bikka over sesongen så vidt. Krabbesesongen. Den som innebærer krabber uten julebord. Krabbene er på sitt beste i slutten av september og begynnelsen av oktober. Men sånn kan det gå når en brått får å gjøre. Og det innebar ikke en eneste dagen derpå. Det er imidlertid ikke lenger ut på året enn at det tradisjonelle krabbelaget er gjort unna. Skall fikk fly vegg i mellom. Og den evidelige paven ble satt under sterkt press. Og kanskje litt dagen derpå. Man da holdt jeg meg unna krabbene. Og om sesongen er på hell. Så kan jeg bruke av rester og bortgjemte skatter og lage kaker. Mulig det er en liten bølge på gang, for nå synes jeg det blir mye kaker her. Men makan til grei måte å utnytte rester på, uten å bli lei skal du lete lenge etter. Eller jeg kommer vel på noen andre alternativ. Men ulike fiske- og sjømatskaker bidrar stadig til nye middagsrester. Det være seg laks, torsk, sei eller krabbe. Krabbekaker 500 g hyse 500 g krabbekjøtt 2 ts five spice krydder

Det hjelper ikke å stikke hue i sanden! Uten mat og drikke, duger helten ikke. Det skal være sikkert og vist. At der enkle ofte er det beste, er en sannhet med visse modifikasjoner. Særlig om vi da snakker halvfabrikata.  Men skal det gjøres litt i en fei, og du vet det.. Planlegg! Og når de friske grønnsaker har fått seg en knekk, sylt dem ned! Og ha til en enkel forrett eller lunch når tiden ble litt knapp. En nedsylta bruschetta redda dagen min. Ett rista brød med olje og urtekrydder. Og himmelske sylta tomat og paprika. Stått opp fra de døde og rett til magen min.  Og oppskrifta! Sylta paprika 4 paprika 4 fedd hvitløk 5 ansjosfileter 3 ss olivenolje 2 ss sitronsaft pepper Sett ovnen på maks varme, og gjør bruk av grillelemenet. Rens paprika, og ha den inn øverst i ovnen. Den skal få svi seg på alle sider, så du må inn å snu litt på den av og til. Når den er nærmest sort på alle bauger og kanter, tar du den ut av ovnen. Ha den i ett glass eller plastboks med lo

Nå kjennes det varmere ute enn inne. Jeg vet ikke om det stemmer. Men driver urutinert veksling mellom full utlufting, og påskrudde panelovner. Ikke samtidig da.  Travle saker. Og samtidig driver jeg og drømmer om Østen. Vet ikke helt hvor det kom fra. Men det kan ha noe med sandaler å gjøre. Eller den fantastiske gatematen, streetfood. Som i Asia. Så langt fra en norsk veikro du kan komme. Ikke ett vondt ord om kjøttkaker. Men noen smaksbombe er det ikke.  Så mens jeg springer fram og tilbake mellom vindu og ovn får maten marinere seg selv. Etterpå er det fort gjort. Bare å ta i hånda. Og om jeg skulle tro det er varmere ute, er det sannelig bare å ta maten med seg ut. Finne en passe varm benk. Og spise.  Banh mi 500g kyllingfilet eller svinefilet 1 ss rapsolje 4 baugetter 4 ss majones salat 1 bunt koriander 1/2 slangeagurk 1 rød chili Kjøttet skjæres i skiver, og må marineres i minst en time. Gjerne over natten. Marinade 1 stilk sitrongress 1/4 rødløk 2 fedd hvitløk 1

Hvorfor har vi lørdagsgodt, spurte dattera. Jeg foreslo raskt at det kunne vi jo bare slutte med. Men det var ikke helt den løsningen hun jaktet på. Svar skyldig måtte jeg dermed gjøre ett dypdykk i skummel historie- og havnet dermed i Sverige! Det har seg altså sånn at 99,9% av alle svenske menige hadde hull i tennene i 1942. Skummelt nok i seg selv. Men det blir verre.  Noe må gjøres! Hullene er store, og mistanken rettes mot det store, slemme sukkeret. Men det finnes ingen bevis!  600 utviklingshemmede settes dermed på en diett ethvert barn vil drømme om. Sukkerdietten. 30 tonn med snop og karameller går med. Godteriindustrien håper på å bli renvasket, og bidrar mer enn gjerne.  I hele åtte år driver de å forer forsøkspersonene med kliss og karameller, med mål om å lage mest mulig skade. Verst går det utover tanngarden til de som spiste godteri hver dag. Det fikk svenske helsemyndighetener til å gå til dramatiske skritt. Kun godteri på lørdag, lød oppfordringen. Og nordmenn fulgte e

Engelskmenn skal liksom ordne alt med en kopp te. I alle fall på film. Kan være de heller vi ta en pint. Og jeg har faktisk møtt en bobby med kart gjemt i hjelmen som var av helt uvurderlig hjelp i øyeblikket. Te hadde han ikke. Vin kan også være til hjelp. Litt mer uglesett enn te. Men i samarbeid med noen supersunne linser kan det være du slipper unna midt i uka. Garantert promillefri og kjørbar. Og brukbar comfort food på en kjøttfri dag. Eller som tilbehør, rett og slett.  Rødvinslinser  1 boks, eller 300 g røde ferdigkokte linser 1 rødløk 1 dl rødvin 2 fedd hvitløk 1/2 ss tørket timian, eller 1/2 potte med frisk 1 liten tomat, eller 1 ts tomatpure 1 klype brunt sukker Evnt 4-5 soltørka tomater Hakk opp rødløk og hvitløk. Bruker du som jeg gjorde her, en fersk tomat, er det greit å rense den for skall. Skjær ett kryss i toppen. Ha den i kokende vann cirka 30 sekunder. Så er der bare å prelle sav skallet. Hakk tomatkjøttet i småbiter. Ha løk og hvitløk i en panne med oli

Ingen tur til Paris uten minst en baguett med ett eller annet. Faktisk gikk det vel mest i en ikke helt vellykket jakt på froskelår og snegler. Desto større inntak av hjerteskjell i form av spagetti vengole. Men det er strengt tatt en annen historie. Dessuten mer italiensk. Det franske kjøkken er allsidig. Og selv om baguetten har en særstilling. Faktisk så viktig at det hvert år arrangeres ett mesterskap i Paris. Der vinneren i tillegg til ære og berømmelse blir enerådende leverandør til presidentpalasset det neste året. Så finnes det annet brød.  Frankrikes svar på focaccia er kjempeenkelt. Og dessuten lett å variere. Her kan du virkelig leke med både form og smak. At mine fougasse denne gangen slo følge med italiensk inspirert lam, finner jeg helt passende. Innledningshistorien tatt i betraktning. Fougasse 750 g hvetemel 2 ts salt 25 g fersk gjær 4 1/2 dl fingervarmt vann I ovn ved 220 grader i 10 minutter Dette er enkel bkast. Bland hvetemel og salt. Rør gjæren ut

Jeg synes det er ganske festlig hva vi finner normalt. Selve normen, eller definisjonen om du vil. Du sitter der og sludrer med en kopp kaffe og ei venninne, ikke sant. Og så detter en historie ut av deg. Noe du trodde var en dagligdags hendelse. Eller i det minste en dumhet mange må ha gjort før deg i ett anfall av trøtthet. Så forteller blikket deg, at det her er rett og slett mot normalt. Sånn gjør vi det ikke her, nei! Men morsomt du nevner det. Og venninna, eller hvem det måtte være føler seg kanskje litt mer normal i øyeblikket. Jeg vet ikke hvor mye vi skal trakte etter den normalen. Det er i grunnen ikke saken her. Den er lam. Rettere sagt lammelåret. Tradisjonsrikt for mange. Ett must i familieselskapet når sesongen skytes i gang med viltjakta på høsten. Og til påske. Og da gjør vi akkurat sånn vi alltid har gjort det. Vi varierer litt.. Jeg kunne selvsagt stappet låret med hvitløk og rosmarin. Eller Provance krydder. Hatt fløtegratinerte poteter og fløtesaus. Alle hadde blitt