Mine matskriblerier

Selvsagt skal det være pak choy. En asiatisk kålvekst ofte brukt i wok. Pad thai er da tross alt asiatisk. Likevel har jeg brukt hjertesalat. Det er ikke en kålart en gang.. Men nå var det en gang hjertesalat jeg hadde. Og også den kan godt wokes. Ingen vits i å fylle på med enda flere friske grønnsaker med begrenset holdbarhet i en allerede full grønnsaksskuff. Da er kunsten å ta utgangspunkt i det en allerede har, for å unngå å kaste mat. På landsbasis kastes flere tonn fult brukbar mat hvert år, fordi vi ser oss blind på holdbarhetsdatoer, og shopper med øynene lukket for hva som allerede ligger i skuffer, skap og kjøleskap hjemme. Det å tenke litt alternativt på hvilke grønnsaker som faktisk  må være tilstede for at en matrett skal bli akkurat den matretten, kan med andre ord lønne seg. En oppskrift er en ide. Så får vi heller kalle det en slags pad thai. En nudelrett. Stekte nudler faktisk, og sånn sett nært beslektet med stekt ris. Ferdig kokte nudler has i woken sammen

Noen stor konditor er jeg ikke. Til det har jeg alt for dårlig finmotorikk. Ikke er jeg noen stor kakespiser heller. Jeg kom flyttende til Sunnmøre, og skjønte ikke bæret av det sunnmørsk kakebordet med en beregning på minst en halv kake pr person. Det betyr ikke at jeg ikke liker kake. Og noen ganger i året kommer det anledninger der også jeg tar å maner fram kakebakeren i min. Som nå når jeg har en 16 åring i hus. Skummelt så store de skal bli disse barna... En god mor på Sunnmøre må nok fram med kakeformen. Og siden jeg ikke har spurt gutten hva han ville ha i år, falt valget på en ostekake. Til mitt forsvar er det med sitrongele på toppen, og valget hans de siste årene har vært en sitronterte. Ostekake med sitronlokk Bunn: 300 g kornmo kjeks 150 g smeltet smør Ostefromasj: 1,5 dl sitronsaft (2-3 sitroner) Sitronskall fra sitronene 7 blader, eller 14 g gelatin 450 g naturell kremost 100 g melis 1 ts vaniljepaste, pulver eller ekstrakt 5 dl kremfløte Gelelokk: 3 dl sitronsaft (3-4 si

Safran er et sånt krydder det knytter seg mange minner og sikkert myter til. Noen røde tråder som gir gul farge, og deilig smak. Det er et av verdens dyreste krydder. Og kommer fra safrankrokusen. Ett kilo safran krever minst 70 000 krokuser.  Disse skal håndrenses, og plukkes. Tidligere sto Spania for mye av produksjonen. I dag kommer gjerne safran fra Iran.  Jeg husker vi gikk rundt på kryddermarkedene på våre reiser da jeg var ei yngre jente. Luktet og kikket. Og gjerne kjøpte safran. Og like ofte det vi kalte juksesafran. Det var mest for gulfargen. Kanskje det egentlig var det langt billigere krydderet gurkemeie. Men det var gult og fint. Og så hadde vi med en langt mindre porsjon røde tråder, safrantråder, hjem i kofferten. Til pappas fiskesuppe. Selvsagt kan safran brukes til mye mer enn fiskesuppe. For eksempel pasta. Den utrolig kjedelige tunfiskboksen føles så mye mer eksklusiv ut med litt safran! Og så godt som det blir. Med diverse små slumper av fløte, sitron og ost ble de

Ryktet har bredd seg som ild i tørt gress. Ramen  har blitt noe alle skal prøve, en japansk suppe med masse kraft og  smak. Eller det er jo egentlig ikke en suppe. Snarere kraft med nudler.  Kraften som kan bestå av grisebein, svineknoker eller kyllingskrog for eksempel, kan få stå å koke i timesvis, før du heller den over nudlene. Eller du kan jo koke kraft på kjøttet du vil ha i. For etter nudlene har vi og i litt kjøtt eller fisk, kanskje bare grønnsaker, og gjerne egg. Ikke er opprinnelseslandet Japan heller. Snarere Kina, som så ofte med japansk mat. Det var den lettvinte versjonen. Og for å ikke skremme deg over alle hauger nå, holder vi oss til den. Den enkle versjonen. Der vi bruker ferdig kraft, eller buljong. Tross stor matinteresse synes jeg det er greit med oppskrifter som virker overkommelig, og som ikke skal putre over flere døgn. Enkelte steder  vil du finne egne ramen  seksjoner på restaurant.  Serveringssteder med bare ramen. Og ramen er så sannelig både gatemat,

Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg kan slumpe til å omgjøre en dags middagsplan i løpet av samme dagen. Du ser for deg scenarioet. Du har allerede tatt ut noe fra fryseren.Planen virker lagt og irreversibel. Du kan ikke legge en allerede opptint vare tilbake i fryseren. Men så var ideen om akkurat dette til middag ikke så fristende likevel. Du kan selvsagt bare gjennomføre en allerede planlagt middag. Utsette den til dagen derpå, og håpe på bedre matvett da. Eller du kan omdefinere. Omdefinering og reorganisering av rester er noe jeg holder på med titt og ofte. Gårdsdagens ris blir stekt ris  ( http://minematskriblerier.blogspot.no/2014/09/stekt-ris.html  )eller nasi goreng ( http://minematskriblerier.blogspot.no/2015/11/en-slags-nasi-goreng.html ).   Grønnsaker havner i en salat eller gryte. Det lages pai og lapskaus av ulike nasjonaliteter titt og ofte. Nå satt jeg her med ferdige, opptinte klippfiskboller. Og så hadde jeg ikke lenger lyst til å sitte å smådippe i e

Min datter er den stolte eier av en iskremmaskin. Det er vel og bra, og gavner hele slekta og litt til. Når den likevel ikke blir så innmari mye brukt skyldes det et par ting. Det ene er det a den må fryses ned 24 timer i forveien, før den er klar til bruk. Det skyldes selvsagt at den må bli skikkelig kald. Den andre grunnen er vel at jeg ikke synes den jobber godt nok. Men det finnes alternativ. Is uten iskremmaskin. Og har du først startet det løpet, blir du hekta. Tidligere har jeg presentert bringebæris på denne måten,  http://minematskriblerier.blogspot.no/2016/06/bringebris.html . Men det ingenting i veien for å prøve ut andre varianter. Det kan være andre bær, nøtter, karamell, sjokolade osv osv...  Jeg har laget is både med lemoncurd  http://minematskriblerier.blogspot.no/2014/01/lemon-curd-sitronsmr.html .  Med lakris  http://minematskriblerier.blogspot.no/2016/04/lakris-is-uten-iskremmaskin.html . Og nå også med solbær http://minematskriblerier.blogspot.no/2014/07/solbrsy

Samvittigheten når en spiser yoghurt is er kanskje litt bedre enn når en spiser fløteis.. Om det er grunn til dårlig samvittighet ved is spising skal jeg ikke mene så mye om. Det er vel heller snakk om mengden, enn selve isen. Is er uansett en av mine "guilty pleasures".. Jeg liker is. Gjerne yoghurt is. Og jeg ser ingen grunn til at også det er noe jeg kan lage selv. For det kan jeg selvsagt. Og tilsette akkurat det jeg vil av smaker. Jeg har laget to typer denne gangen. En med karamell og valnøtt. En med sjokoladebiter med chili. Jeg sier det bare, ahhh.... Så la oss starte med grunnoppskriften. Yoghurt is 5 dl gresk, eller tyrkisk youghurt 50 g melis frø fra 1/2 vaniljestang, eller tilsvarende i vaniljepulver saft fra 1/2 sitron eller lime Her gjelder det bare å blande sammen alle ingrediensene. Yoghurt, melis, vaniljefrø og litt syre fra en sitron eller lime. Bruk gjerne en blender til å kjøre det sammen til en jevn, fin masse. Stort mer er det faktisk ikke