Mine matskriblerier

Lillelørdag! Snart er det helg hele uka. Onsdag er lillelørddag på ordentlig midt i uka som den er. Torsdag starter langhelga, og vi stikker til en annen storby med kjæresten for sol og pils. Om du ikke stakk av torsdag, minsker arbeidsevnen betraktelig fredag rundt lunch. Det er helg, og svært demotiverende med alle som ikke er til stede. Lørdag har etter at en arbeidsuke ble redusert til fem dager i alle fall helg. Søndag er udiskutabel helg. Mandag er så nært tilknyttet helga at vi like gjerne kan strekke ut helga litt til. Mens tirsdag gir ingen mening.. Kanskje du liker å kose deg litt ekstra i helga. Likevel vil du helst leve sunt. Med seks dagers helg kan kombinasjonen bli litt vanskelig å overholde kanskje. Jeg har lest at vi ikke skal ha så dårlig samvittighet for det vi spiser. Og jeg har lest det motsatte. Jeg ser kakeoppskrifter og slankeoppskrifter presentert side om side. Tips til ei heihundrende maifeiring plassert til venstre for det litt magrere koldtbordet du med samv

Planen var enkel og grei. Sykkeltur i sola. Sola råder ikke jeg over, så den forsvant. Men at sykkeldekket hadde punktert, det kunne jeg muligens sjekket før hjelmen kom på. Nå ja. Det var ikke verre enn at fikk ta beina fatt. Det var tross alt verken sol, sommer eller sykkel tilgjengelig. En uovertruffen kombinasjon. At tomat og granateple skal være en suveren kombinasjon er vel ikke like opplagt. Men det er det altså. De søte tomatene som helst jo skulle vært solmodne fra egen busk, sammen med det syrlige granateple. Perfekt! Skikkelig sommersmak!  Er du innmari glad i tomater spiser du det vel alene. Men dette er tilbehøret til fisk kjøtt. Grillmat. Altså salaten der du trenger en salat.  Tomat- og granateplesalat  3-4 gode tomater, f.eks klasetomater 1/2 granateple  1 neve bladpersille  1 ss hvit balsamico 3 ss god olivenolje 1 lite hvitløksfedd Skjær tomater i biter. Rens granateple, og bland sammen frøene og tomatene. Hakk bladpersillen i grovt, og bland også den med salaten. Ren

Første gang jeg fikk falaffel viste jeg ikke helt hva det var. Men det var godt. Og det var billig. Greit nok når en var student på studietur i Egypt uten alt for mye å rutte med. Neste gang hadde jeg skjønt at dette var ren vegetarmat, og at de små kakene besto av kikerter. Jeg likte det likevel. Såpass godt at også min mor ble dratt inn på repatexkledde små rom, med tung luft og lite vinduer for å smake da vi reiste sammen i Midt-Østen. Etterhvert har jeg  forsøkt mange varianter, som denne med søtpotet ( http://minematskriblerier.blogspot.no/2016/03/falaffel-av-stpotet.html ) Men ekte falafel, det er falafel av kikerter. Egentlig ikke vanskeligere enn å steke kjøttboller, men likevel noe vi ikke gjør for ofte. Kanskje fordi falafel også går under kategorien gatekjøkkenmat i hodet jeg innehar. Noe jeg gjerne plukket med meg fra et gatekjøkken om det var for en rask studentmat, overtidsmat eller nattmat. Nå ja. Falafel smaker nå innmari godt i grunnen. Og er en ypperlig anlednin

En smak jeg absolutt digger, er lakris. Ikke all lakris riktignok. Men får jeg den riktige lakrisen. Ja da elsker jeg det. Og iskrem. Iskrem er absolutt er favoritt. Og jeg har lagt min elsk på en lakris is fra Kulinaris. Vanvittig god. Men ikke tilgjengelig sånn overalt, hele tiden. Men med disse to dillene på samvittigheten måtte jeg selvsagt prøve meg. Valget sto mellom min kjempegode vaniljeis med egg og fløte, alt h a hjerter begjærer og ekte vanilje tilsatt lakris. Eller varianten som ikke krever iskremmaskin. Er uten egg, men med fløte og vanilje tilsatt lakris. Valget falt på den siste. Mest fordi iskremmaskinen ikke var i fryseren. Og så er det jo så enkelt da. Og nøden var stor. Jeg var i alle fall fysen... Lakris is 6 dl kremfløte 1 boks søt kondensert melk 1/2 ts vaniljepulver  3-4 ss lakrissirup  Ha kremfløte og kondensert melk i en bolle sammen med vaniljepulver, og pisk til en stiv krem. Like stiv som om du lager marengs. Jeg har brukt vaniljepulver, og reduserer da meng

Nå er de allerede introdusert. Perlespelten. Disse små perlene som titter fram når de frigjøres fra sine speltskall. Et saftig alternativ til ris, potet og pasta.  Vi kjenner mange til traveren pastasalat. Men det er selvsagt ikke noe i veien for at en salat kan inneholde korn isteden. Det kan bli et helt måltid. Eller et tilbehør. Jeg vil faktisk ikke høre snakk om at salat er kjedelig. Her er så mange alternativer, sammensetninger, innehold og smaker at en kan holde på i årevis. Titt og ofte faller jeg i salatsporet, og gafler i meg med ganske god samvittighet til middag. Uten verken kjøtt eller fisk. Ikke det at det aldri får være med. Det gjør jo det. Men det er ikke alltid absolutt nødvendig. Ost er forsåvidt heller ikke helt nødvendig. Men jeg takker ikke nei til gode oster. Det være seg peccorino, manchego, parmesan, kraftkaren eller feta. Men en som ikke så alt for ofte i bruk er halloumien. Denne osten som må stekes for å bli god. Grillosten. En kypriotisk ost som tradisjonel

Det var den store ulykkesdagen. Kanskje ikke i den betydningen FN krever, men ille nok. Du vet en sånn dag der opptil flere, kanskje to, detter i trappa. Blåkuler dukker opp helt uten mening og vilje. Sykkelen triller rett inn i en diger buske, uten at du har styrt i den retningen. Vaskemaskinen renner over, mens den hyler etter overskudd og en skrutrekker til  å rense avløpet. Arbeidsboller knuser mellom fingrene dine. Og krydderglass raser mot deg fra kjøkkenskapet. En eim av chili og lime river i nesa. Sannsynligheten for brente fingre er stor, og minst et hvitløksfedd blir sortsvidd. En sånn dag som krever både kropps- og husvask før den ser sin ende.. Vel, i dag var en sånn dag. Og i god tro skulle det lages en enklere middag. Wok er enkelt. Også smaker det da ganske godt. Litt ettersom hva som er ned i selvsagt. Men jeg hadde en følelse av at chili og hoisin kunne avjhelpe på den noe hjelpesløse følelsen av ulykker som dukket opp hver gang en stakk hode ut fra dynetrekket.

I år er det belgfruktens år! Helt sant. FN har bestemt det. Vi feirer kikerter, bønner og linser akkompagnert av luftige mager og små fis. Belgvekstene har vært en del av vårt kosthold i tusenvis av år. Men for en del er kanskje peanøtter den mest benyttede, og da rullet i olje og salt. Men dette er det ingen grunn til. Som ordet tilsier er belgvekster noe som vokse inne i en belg. Og de tilhører da erlefamilien. Belgvekster er godt. Sunt. Og fullt av fine fiber. Masse energi. Lite karbohydrater. Og det fettet som er så bra for deg. Så det finnes egentlig ingen unnskyldninger for å utvide repertoaret li. En boks kidneybønner til fredagstacoen er vel og bra. Men belgvekster  finnes i mange varianter og farger. Hvite store bondebønner. Røde linser. Grønne linser. Grønne og gule erter. Gylne kikerter. Grønne sukkererter. Og en litt ny for mange, grønne edamebønner. Så friske i fargen, og bare så gode. Nesten litt nøtteaktige i smaken, og faste i fisken. De kan faktisk spises so

At jeg liker granateple kan knapt kalles en hemmelighet. Jeg synes rett og slett granateple er skikkelig godt. Og det setter et helt eget preg på salater. Gir den siste lille finishen, crunchen og syrligheten som gjør det ekstra godt. Så det var ikke tvil om at denne syriske varianten av tabbolueh  måtte prøves. De som er kjent med kjøkkenet i Midt-Østen, kjenner tabooouleh. Den friske salaten med bulgur, persille, tomater, agurk og løk som gjerne følger med i en meze  ( http://minematskriblerier.blogspot.no/2014/01/rliten-smak-av-meze.html ). Det er kjempegodt. Men med granateple kan jeg godt tenke meg at det blir enda bedre. Det helt spesielle her er at bulguren ikke kokes. Den bare skylles godt i vann, og blandes med grønnsakene. Bulguren får svelle i saften fra grønnsakene, istedenfor kokende vann, og trekker dermed til seg enda mer smak av selve salaten. Og det er jo salat vi lager her. Og så er det jo granateplet da. OIg granateplesirup. Jeg trodde det var så vanskelig å få

Salmalaksen er en gjenganger når ting skal være litt lettvint. Selvsagt fordi en føler seg relativt trygg på fisken, selv uten varmebehandling. Det går en del i sushi ( http://minematskriblerier.blogspot.no/2014/05/litt-enkel-sushi.html)  og sashimi . Ceviche (http://minematskriblerier.blogspot.no/2015/03/cevichesalat-med-kveite.html ) og poke ( http://minematskriblerier.blogspot.no/2016/02/poke.html) Men selv med gode råvarer, gode smaker og rutiner føler en av og til for litt variasjon. Salat er en slik variasjon. Og denne salaten dukket rett og slett opp da datteren insisterte på laksesalat, med det utgangspunktet at vi hadde en salmalaks som måtte spises.  Veldig lettvint. Veldig godt. Og med videre utgangspunkt i grønnsaker jeg allerede hadde i kjøleskapet. Så fikk en brukt litt av det også. Vinn vinn. Og det anbefales.  Salma salat med thai vri 300g salma laks 1 avocado  2-3 reddik 1 pose sukkererter 1/2 squash 1 god neve blandet salat Dressing 2

Det er vel få ting som smaker mer sommer enn kokos. Ikke fordi jeg spiser så innmari mye kokosnøtt. Men når jeg har spist kokos har det nok helt sikkert vært sommer. Ferdig renset kokosnøtt kjøpt av en eller annen gateselger i sydligere strøk. Eller med et sugerør ned til kokosmelka en eller annen gang for veldig lenge siden. Hvor mange av oss har ikke stått hjemme på kjøkkenet med en umulig kokosnøtt for å gjenskape minnet, og føre det videre til egne barn?  Og så er det lukta. Av solkrem. Med kokos. Et must en gang i tida..  Nå er kokos noe vi ofte finner i småmat og mellommåltider. Det finnes i youghurt. Vann. Smoothie. Men så er det også en gjenganger i vårt til tider asiatisk inspirerte kjøkken. Med kokosmelk fra boks i woken eller gryta.  Og denne boksen kan du også lage en enkel dessert av. Eller mellommåltid en solrik dag, eller når som helst når du føler for en is.  Kokosis 1 boks kokosmelk  2 ss revet kokos 1 ts vaniljepulver 2 ss flytende honning

Endelig var det å få tak i. Også her jeg bor. Perlespelt. Et korn jeg tidligere bare har hørt rykte om. Nå var den her. Jeg vet ikke hvem som var mest i ekstase. Butikkinnehaveren, eller meg. Men holder en knapp på innehaveren... Perlespelt er spelt, selvsagt. Avskallet, og polert. Det brukes mye i landene rundt Middelhavet, og kalles gjerne for urkornet. Stamfaren til flere av dagens korn og hvetesorter. Ellers får jeg vil tillegge at den har lav glykemisk indeks og høyt fiberinhold. Men først og fremst smaker det innmari godt. Hipp hurra! En jewel salat kan kanskje best oversettes til en fargerik salat. Det finnes utallige varianter. Det kan være med quinoa, bulgur eller da noe annet korn som perlespelt. Felles for alle disse salatene er selvsagt fargene, og at de gjerne inneholder granateple, noe tørket frukt, og kanskje noen nøtter. Farge og crunch der altså. Men du står ellers ganske så fritt til å selv velge hvilke grønnsaker du vil ha i. Ikke så glad i paprika, gå for squas

Det finnes så mange måter å spise på. For noen handler det mest av alt om å få i seg et eller annet fortest mulig. Litt som bensin til motoren kroppen tross alt er. Andre igjen spiser skikkelig treigt og blir liksom aldri ferdig. Noen nyter. Andre bryr seg ikke. Noen sliter. En viktig del av dagen for andre.Familiens samlingspunkt. Eller dagens høydepunkt. En ting er felles. Vi spiser med munnen. Sannsynligvis tar du også inn luktene med nesa for å bestemme deg for om du skal ta en smak. Noen av oss spiser også litt med øya. Ikke sånn å forstå at maten tas inn med sonde øyehulen, men ved at maten på en eller annen måte virker tiltalende. Jeg liker farger. Og dermed også fargerik mat. En brun guffe tiltaler meg ikke særlig. En frisk salat ser langt mer fristende ut. Og dermed nyter jeg mer også, tror jeg. Blir glad rett og slett. Ikke et vondt ord om kjøttkaker i brun saus, eller lapskaus. Det er bare ikke like tiltalende. Det hender selvsagt at smakssansene tar overhånd, og det s

Det er skikkelig vår i lufta. I morgen er det kanskje vinter igjen.. Men i dag er det vår. Og det er mandag.  Og da har det seg, i alle fall av og til, at en føler for en frisk start. Med påsken unnagjort, helg og litt unormal døgnrytme er det om å gjøre at denne nye starten innebærer de gode gamle rutinene kroppen er så vant til. Og det innebærer gjerne fargen grønt. Grønt er skjønt, rett og slett. Og jeg liker spinat. En skikkelig kraftkar av en grønnskolling. Sammen med hvitløk og parmesan gjør den seg helt utmerket. Og med en boks rømme som rett og slett ikke kunne kastes var dagen og hverdagsrutinene igjen på rett kjøl. Det føles i alle fall sånn akkurat nå. Så selv om mandag statistisk sett er en dårlig dag for nye forsett og en frisk start, tok jeg sjansen. Det kan jo også gjentas en tirsdag.  Paibunn 125 g hvetemel 50 g sammalt hvete 50 g smør 75 g gresk youghurt naturell Fyll 1 pose spinat 6 fedd hvitløk 1 glass sorte oliven Eggestand 3 egg 1 boks lettrømme 150 g revet parmesa