Lam scottadito, eller da grillvarme fingre

Det var rett og slett ett fantastisk sted. Cinque Terre. 5 små byer som klamrer seg til klippene i Liguria. Det er Monterosso, Vernazza, Corniglia, Manarola og Riomaggiore. Bare navnene kan jo få deg til å svimle. Gjør de ikke det kan du ta beina fatt på ett av tre nivåer i fjellsiden. Litt ettersom hvor modig eller amorøs du er. Eller kjøre tog. Og for den som anser seg som sprek, sykle. På fjellet. Giro d`Italia sin tolvte etappe går nettopp gjennom lanskapet her. En kjempemulighet til å se seg rundt i høyden med egne øyne framfor billykteøyne.

Det kan være en fordel med fint vær. Og sykkelhansker!  Ved godt mot, i shorts og justert sykkel startet jeg sprekt i solskinn. På første bakketopp fikk jeg følge av regnet. På andre bakketopp ble jeg høflig tilbudt regnbuksa til en annen i følge. Jeg takket vel omtrent like høflig nei og forsikret om at så lenge jeg tro pedaler sto det til liv og jeg holdt varmen.

Det var akkurat det da. Å trå! Det viser seg at når du tråkker opp en fjellside, raser det nedover på andre sida. Og vedkommende som ropte "stå på- dette går bra" når han suste forbi, litt tyngre i sessen enn meg, hadde fått seg en på trynet hadde jeg kunnet trykke inn bremsa og brukket løs fingrene fra rattet.  Sånt passer seg sikkert ikke i ett verdensarvområde. Men det er da sånn, at når fingrene nærmest er fryst fast i rattet virker ikke bremsene ved tankeoverføring heller. Så jeg kan love jeg sto på. For å i det hele tatt holde meg på veien. Uten at noen trengte å ropte noe som helst!

Aldri har jeg vært så glad for å se oppoverbakker i horisonten, med løfte om varme i kroppen. All den tid jeg faktisk måtte opp.

Det er kanskje unødvendig å si at sykkelturen ble brutt halvveis av sikkerhetsmessige årsaker. Lunchen ble gjort om fra picninc i det våte element, gressplenen, til første og beste, vel i alle fall første, restaurant som ville åpne sine teltduker for lett forfrosne nordmenn. Og alle var enige om at det var en fin tur!

Disse lammekotelettene kalles varme fingre fordi de skal være så gode at du ikke klarer å vente på at de skal avkjøle seg. Dermed brenner du deg på fingrene! Noe jeg godt kunne tenkt meg ett sekund der nede i Cinque Terre. Så er nå dette også en italiensk grillrett.
Scottadito - grillede lammefingre
4 gulrøtter
2 søte paprika
3 sjalottløk
1 rødløk
Havsalt
Pepper
Olivenolje
2 fedd hvitløk
1/2 ss tørket chilli
1 ss korianderfrø
1 ss tørket oregano
6 lammekoteletter
250g bulgur eller bygggryn
1ss flytende honning
Hvitvinseddik
En håndfull usaltede pistasjenøtter
1 sitron
Feta
Youghurt naturell
Bladpersille

Det finnes selvsagt flere oppskrifter. I enkleste form krydrer du lammekotelettene med hvitløk og rosmarin. Her har lammet imidlertid fått følge av chilli, koriander, oregano og hvitløk. Hakk og mos krydrene sammen med litt olje i en morter. Gni det inn med lammekotelettene. Har du tid, lar du det stå å marienere ett par timer. Eller mens grillen blir klar om sommeren.

Forvarm ovnen til 200 grader. Grønnsakene skjærer du opp i skiver og biter. Ha dem i en ildfast form. Ha over salt, pepper og en god klunk med god olivenolje. Dekk formen med aliminiumsfolie, og ha i ovnen i 30 minutter.

Etter en halv time tar du grønnsakene ut av ovnen. Fjerner folien, og har over flytende honning, litt hvitvinseddik og pistasjenøtter. Ha det inn i ovnen i 30 minutter til. Denne gangen uten folie.

Bulgur, eller om du heller vil bruke byggryn, koker du etter anvisning på pakken.

Koteletten hiver du nå på grillen. Eller du kan bruke grillpanne, eller stekepanne. Ha over litt olje før du steker. Cirka 15 minutter, eller til de er akkurat passe stekt!

Ha bulgur, grønnsaker og lammekoteletter på fat. Ha over saften av en sitron. Noe fetaost og youghurt etter smak, og frisk bladpersille.

Finn ett pledd og nyt våren!