Dulce de Leche - melkekaramell og HaPå minner

Vi hadde akkurat ti kroner til smågodt i lomma. Gikk og tviholdt i pengen på veien ned til kiosken. Sto og vaglet på tå så vi akkurat så de bakerste boksene med karamell og sjokolade. Så sto vi der og tviholdt på tieren som truet med å gå i oppløsning hvert øyeblikk, mens vi pekte. En sånn sjokolade. To karameller. To lakris. Kioskdama veide spissposen både fire og seks ganger underveis. Og vi ba henne ta ut igjen en karamell for å ha nok til en smilsjokolade isteden. Legge den tilbake, og heller fjerne noe annet. Måtte bare tenke litt.

Spenningen rundt hvem som fikk mest med i spissposen, var ett like selvsagt rituale som godteposen. Helt på høyde med TV teateret minst. Kanskje Detektimen også. Vi kunne be om å få, og ta ut så mange ganger at kioskdama bare himlet med øynene. Sto der med klypa i hånda og lurte på om vi virkelig var sikre på den karamellen der. Litt stor og tung kanskje? Hva med en smørbukk isteden? Hadde det ikke vært for at det var uhygenisk hadde hun sikkert kløpet oss i nesa med den også. Vridd fram en beslutning. Men dette var ramme alvor og viktige greier. Slett ikke hverdagskost. 

Så fikk vi HaPå. Men bare i ferien. Eller Prim kjøpt i løsvekt hos landhandleren på Lillehammer. Den var ekstra god. Mye bedre enn pakkene de hadde på dagligvaren.  Rista brød med smør og sukker. Men det kunne vi ikke si. Det var bare farmor som var så inderlig glad i det søte. Og fant sånne herlige hemmeligheter oss i mellom. 

Men det var denne HaPåen da. Tynn, søt melkekaramell smørt på grove skiver for å gjøre det litt sunnere. Eller loff i hemmelighet. Det var jo ferie. Litt ekstra søt energi fra boks før en dag i skibakken. Litt for søtt kanskje. Men ikke verre enn at ett lite kjøkkendrama med søthetstemmende krydder i umiddelbar nærhet lar seg realisere. Se det som oppvarming til påskekrimmen.

Flytende melkekaramell

1 boks søt kondensert melk (og obs! Vikingmelk er ikke søtet)

Evnt

1 ts maldonsalt

Litt chilli

Eller vaniljestang

Lime

Greia er egentlig veldig enkel. Ta en boks søt kondensert melk. Ta av papiret. Legg boksen uåpnet i en kjele med kokende vann. Boksen skal være halvt dekket av vannet. Sukkeret karamelliseres under koking. Og sammen med melka bør vi da få en søt melkekaramell. Følg med! 

La den stå der å koke i ett par timer. Sett deg ut i vårsola med påskekrimmen eller annen lektyre. Vask huset om du er ivrig. Eller gjør klar en stek. Jeg skal ikke legge meg opp i det. Du trenger i alle fall ikke å vokte kjelen.

Pass bare på å etterfylle litt vann av og til. For eksempel hver halvtime, så du ikke tørrkoker boksen.

Så kommer spenningen. Du avslutter kokinga. Bruk grytekluter og kaldt vann så du ikke brenner deg! Legeromanen kan nemlig få vente litt. Uansett. Åpne boksen.. Der åpenbarer det seg en karamellmasse. Ikke helt enhetlig enda. Men du aner løsningen der.

Du skal få noen hint.. To timer i kjelen og du har karamellsaus til is, på musli eller havregrøt, frukt, kake, i brownie eller andre steder du kan tenke deg karamellsaus. Tre timer koking og du har litt tykkere karamell. Fire timer og du kan brekke ut kjeveknusende smørbukk karameller fra boksen.

Hell i en bolle og rør den sammen. Og nå kan du tilsette smak som du vil! Litt salt med søtt er nydelig. Eller hva med litt chilli for sting? Noen frø fra en vaniljestang for søtmunnen. Eller kanskje litt lime til surpompen.

Bruk det som pålegg og vær nostalgisk. Eller da som saus på is og kake. Eller i kaka. Jeg har også brukt denne som fyll i små sjokolader til ungene. En liten boks energi til skituren med mammas historier på kjøpet. Genistrek eller tapt sak. Vi får se. Isen har i alle fall forsvunnet. 

Ha Dulce de Leche i en lufttett boks så holder den en evighet om du sitter med rester. Det er tross alt kondensert melk.