Gnocchi med ei pære og en norsk kraftkar

På vandring i Roma ble jeg tatt med til lunch opp ei gate, bort en til, til høre gjennom ett smug, over en Piazza og rett ned i neste smug. Omtrent midt i trappa lå stedet. Det føltes litt heavy for en mage vendt til halvveis nedsukne salatbarer med gnocchi og blåskimmerost til lunch. Men hode svevde, og magen takket meg svært så fornøyd den også. Der geniale med italiensk lunch er jo akkurat det at du faktisk holder deg mett helt fram til en sen middag. 

Gnocchi var den første pastaen jeg lagde selv. Sikkert fordi den ikke krever mye jobb. Ingen kjevle. Og ingen pastamaskin. Pasta for dummies. 

Pasta betyr jo rett og slett deig. Og dette er en deig av poteter og mel. Og gnocchi betyr klump, og det forteller jo litt om formen. I Toscana kalles det gjerne strozzapreti etter at en prest slukte måltidet litt raskt og ble kvalt... Strozzapreti  betyr altså prestekvelere. Men om du ikke er prest, og tar deg tid til å tygge bør dette gå riktig bra. 

Gnocchi

600 g potet

1 egg eller 2 eggeplommer

75 g mel

Salt

Pepper

1 pære

1/2 ss brunt sukker

Smør

50 g ost av type blåskimmer eller fast hvitost

Timian

For det første. Du må ikke bruke mel. Bare potet går fint. Men har du litt mel, gjerne durum kan du bruke det til å jevne deigen. Du kan også bruke ricottaost og salvie. Eller parmesan og hvitløk i deigen om du ønsker litt variasjon.

Potetene kan du koke eller bake i ovn. Skrell og del i biter før du koker så er det raskt. Det er en fordel å bruke melne poteter siden du vil at deigen skal henge sammen. 

Jeg liker godt smaken av bakte poteter. Det gjør også ikke fullt så melne poteter litt mer melne. Stikk hull i skallet, eller skrell, og bak ved 225 grader i 45-60 minutt etter størrelsen på poteten. 

Når potetene er gode og myke tar du de ut. Mos dem med en potetmoser eller gaffel til du er kvitt klumpene. Ha i egg. Tilpass deigen med mel. Og smak til med salt og pepper. 

Deigen ruller du ut i pølser. Del opp i cirka 2 cm lange biter. Bruk en gaffel for å trykke dem litt ned og lage mønster. Eller la være. 

Legg gnocchiene i kokende, lettsaltet vann. Kok litt og litt. De trenger ikke mange minuttene. Og de skal heller ikke ligge oppe på hverandre i kjelen. De flyter  opp etterhvert som de er ferdige. Ta dem ut med en hullsleiv.

Nå kommer trikset! Du kan spise de rykende ferske nå med litt pesto eller parmesan. Eller du kan ha de rett i en bolle med isvann til alle er ferdig kokt. 

Etterpå steker du akkurat så mange du trenger i smør i en stekepanne. Ha i ett fedd med hvitløk om du vil. Bare renser og presset med knivbladet. Denne stekeprosessen med smør og gnocchi gjør dem ekstra gode. Nesten litt småsprø. Litt mindre deigklumpz 

Pæra deler du i skiver eller biter. Disse steker jeg også i smør med litt brunt sukker så de får en nydelig karamellisert skorpe. Bruk samme panne som du nettopp har stekt gnocchi i. Du trenger ikke rengjøre mellom omgangene her heller. Spar det til etterpå. 

Ha pæreeskivene  over gnocchien og ha over akkurat raust nok med ost. Og gjerne litt frisk timian om du skulle ha.

Jeg brukte en kraftkar fra Tingvoll denne gangen som lå som en svært så innbydende rest i kjøleskapet. Prisbelønt og greier! Du kan også bruke roquefort, gorgonzola,  norzola, Blå eller en annen blåskimmerost. Eller om du synes blåskimmerost lukter promp og smaker pyton velger du parmesan, peccorino eller manchego isteden. Ditt tap ;-) For min del ble det en variant av gnocchi med manchego og pære av restene. Bruk hva du liker og har! Det er ditt måltid å nyte!