Gresskargnocchi
En kan ikke begrave seg fullstendig i fortiden. En kan lære noe av den, og ta med seg den kunnskapen videre.Men deretter gjelder det å se fremover.
Tjukk i hue som det var, tror jeg egentlig det ikke skjønte stort av det som skjedde. Mye innmat ble det i alle fall. Også på vegger og gulv. Og mye mat. Og sist ut i rekken var restene kamuflert som pasta. Litt juksepasta er det jo. Men du kan skryte av hjemmelaget pasta, og slippe unna med det. Stort sett laget på kokte poteter. Men vel så godt med bakt gresskar.
Dette er restemat i ypperste klasse. Og tradisjonelt sett var gnocchi noe italienerne spiste siste dag før lønning når lommeboka var like tom som magen.
750g gresskar i terninger
25 g smør
1 eggeplomme
3,5 dl hvetemel
Bladpersille eller basilikum
Salt
Pepper
Saus
50 g blåmuggost
Pepper
Evnt 50g smør, eller creme fraiche
Gresskaret må nesten forberedes litt. Det er ikke særlig samarbeidsvillig rått. Vender rett og slett ryggen til deg, og er litt umulig. 30 minutter i ovnen på 180 grader, og gresskarbitene er mye og medgjørlige med deg.
Så når du har ferdig gresskarbiter er det egentlig bare å blande deigen. Ha i smør, en eggeplomme og ha i melet litt etter litt til du har en passe fast deig. Kanskje du trenger litt mer. Kanskje noe mindre.
For litt ekstra smak har jeg hatt i noen friske urter. Bruk av hva du har. Jeg har forsøkt meg med både bladpersille, og basilikum. Smak til med litt salt og pepper.
Sett over en stor kjele med vann. Deigen rulles ut i lange pølser. Skjær av små biter, som du så kan trykke litt flate med en gaffel. Størrelsen er omtrent så liten, eller stor at den kan sperre spiserøret om du svelger litt feil. Derfor kalles de også prestekvelere i den toscanske varianten med riccota, etter at en prest skal ha svelget unna litt for fort.
Før du skal tygge unna, og unngå kveling skal gnocchien kokes. Når vannet fosskoker slipper du i en og en bit. De må ikke legge seg oppe på hverandre. Da klisterer det seg fort sammen. Kok derfor litt og litt. Når gnocchien flyter opp til overflaten i kjelen er de ferdig kokt. Bruk en hullsleiv til å fiske de opp, og legg over på en tallerken, før du går løs på neste runde. Det er ikke mange minuttene som kreves, så det går i grunnen unna.
Så var det sausen. Du kan smelte litt blåmuggost og smør i en kjele til en tynn saus. Eller bytte ut smør med creme fraiche og få en noe fyldigere saus. Siste alternativ er selvsagt og bare ha over blåmuggost, og noe olje og spise det akkurat som det er. Uansett hva du velger, nyt maten!
Evnt 50g smør, eller creme fraiche
Gresskaret må nesten forberedes litt. Det er ikke særlig samarbeidsvillig rått. Vender rett og slett ryggen til deg, og er litt umulig. 30 minutter i ovnen på 180 grader, og gresskarbitene er mye og medgjørlige med deg.
Så når du har ferdig gresskarbiter er det egentlig bare å blande deigen. Ha i smør, en eggeplomme og ha i melet litt etter litt til du har en passe fast deig. Kanskje du trenger litt mer. Kanskje noe mindre.
For litt ekstra smak har jeg hatt i noen friske urter. Bruk av hva du har. Jeg har forsøkt meg med både bladpersille, og basilikum. Smak til med litt salt og pepper.
Sett over en stor kjele med vann. Deigen rulles ut i lange pølser. Skjær av små biter, som du så kan trykke litt flate med en gaffel. Størrelsen er omtrent så liten, eller stor at den kan sperre spiserøret om du svelger litt feil. Derfor kalles de også prestekvelere i den toscanske varianten med riccota, etter at en prest skal ha svelget unna litt for fort.
Før du skal tygge unna, og unngå kveling skal gnocchien kokes. Når vannet fosskoker slipper du i en og en bit. De må ikke legge seg oppe på hverandre. Da klisterer det seg fort sammen. Kok derfor litt og litt. Når gnocchien flyter opp til overflaten i kjelen er de ferdig kokt. Bruk en hullsleiv til å fiske de opp, og legg over på en tallerken, før du går løs på neste runde. Det er ikke mange minuttene som kreves, så det går i grunnen unna.
Kommentarer
Legg inn en kommentar