Blåskjell ala Thai - Pad Hoi Maleng

Det er flust med grunner til å digge blåskjell. Det smaker godt. Kan varieres i det uendelige. Og det er skikkelig fast food.

Sånn umiddelbart forbinder vi kanskje blåskjell med lange sommerkvelder og god tid. Men rent faktisk er blåskjellene best når vannet som er kaldest. Altså om vinteren. Hvorvidt det vi har utenfor vinduene her i januar er vinter, eller ikke, kan nok diskuteres. Jeg har ikke tenkt å stikke stortåa ut i sjøen for å sjekke temperatur eller blåskjellforekomster heller. Men bare konstaterer at det er nå i januar-februar blåskjellene vel er på sitt søteste og feiteste. Vi snakker altså om smaken. 

Nå får vi tak i blåskjell stort sett hele året, og kan enkelt diske opp med en av havets delikatesser midt i uka, og likevel rekke fotballtreningen etterpå. For anledningen snakker vi om en grå januardag. Men det kan likegjerne gjennomføres i mai eller juli.

Pad Hoi Maleng
2 kg blåskjell
2-4 chili
2 hvitløksfedd
8 cm ingefær
olje
5 ss østersaus
1/2 ts nykvernet, sort pepper
saften av 1 lime
en neve thaibasilikum (søt basilikum)

Som alltid med ferske blåskjell må de først vaskes og renses. Fjern døde skjell, altså de som ikke lukker seg når de kommer i kontakt med kaldt vann, og kast også knuste skjell.

Knus chili, hvitløk og ingefær i egnet kjøkkenmaskin, eller bruk en morter.

Varm en nøytral olje i wok, en vid kjele eller lignende. Her bruker vi sterk varme. Ha i krydderblandingen og blåskjellene og la det frese.

Når blåskjellene har åpnet seg heller du over østersaus og blander den godt inn. Ta woken eller pannen av varmen. Østerssaus har den egenskapen at den blir svært salt om den koker, så forsøk å unngå dette. Ta altså panna bort fra varmen, før du skviser over lime.

Rett før servering har du i store mengder med thaibasilikum. Thaibasilikum er ikke helt som vår basilikum. Den er (som navnet tilsier) ganske vanlig i bruk i Thailand. Smaken er noe søtlig, og det dufter av anis og mynte. Heller ikke denne skal ha for mye varme. Så dermed er det servert.