Ut på tur

"Ut på tur, aldri sur" skryter vi gjerne av. Jeg er en av de som mer enn gjerne pakker sekken, og legger ut på kort- eller langtur. Om det er en ting som er sikkert, må det være "at uten mat og drikke, duger helten ikke". Og uten drivstoff og påfyll for kroppen, blir en ganske sur. To motstridende påstander der altså.

Matpakke, drikkevann og kanskje også energibarer, sjokolade og nøtter er ganske selvsagt i sekken på en dagstur i fjellet. Men en kan selvsagt tenne bål, eller ta med primus for mer omstendelig kokkelering.

På hyttetur til en av de mange DNT hyttene rundt i landet går det imidlertid mye i hermetikk. Det har sine åpenbare grunner, og kan godt være mer enn godt nok når en kommer passe sliten fram etter tur. Det betyr likevel ikke at det ikke finnes muligheter.

To år på rad har Ålesund og Sunnmøre Turistforening tatt turen til Vakkerstøylen i Tafjordfjella i januarkulda. Turen har hatt et bedre felles måltid lørdag på planen. Og tilfeldighetene ville ha det til at jeg fikk være med å legge en liten plan for dette. Vi kunne selvsagt gjort det enkelt. Ekstra hvitløk og chili til bacalaoen. Men kunne vi gjøre noe mer? Turen inn er 16 km på ski, muligens i sprengkulde. Alt en trenger for helga må bæres. Og det er matlager. Altså hermetikk. Og tørrvarer.

Det var verdt forsøket. Vi kunne lage tapas lørdag. Det innebar innkjøp og frakt av en del matvarer. Lister ble laget, finpusset. Utvalget ble utvidet, for deretter å bli tatt inn igjen. Muligheter for flerbruk av en vare ble bergnet og vurdert. Og til slutt gikk turen til dagligvaren. 

Flere bæreposer senere kunne en lure litt på hva en hadde begitt seg ut på. Utfordringen nå var frakt. Matvarene ble lagt utover, sortert og fordelt i mindre brødposer. Hver pose ble veid, og korrigert. Til slutt satt vi igjen med et vist antall poser a en kilo til fordeling på deltagerene. En overkommelig mengde og vekt for de fleste.

Poser ble fordelt før avgang fra Brøstet. Ingen sure miner å spore så langt. Noen timer senere var alle matvarer fraktet inn til hytta.

Fredag kveld bød på den allerede nevnte bacalao fra boks med ekstra hvitløk og chili. Etter en tur ut i fjellheimen lørdag var det da imidlertid tid for fjelltapas av medbragte varer.

En arbeidsgjeng til kjøkken ble valgt. Det er ikke akkurat vanskelig å få folk til å hjelpe til på kjøkkenet på en slik fellestur. Og dermed var der bare å fordele oppgavene. 

En kan rense og hakke hvitløk og chili til gambas. En kan koke boksetomater og smake til en saus med hvitløk og chili som vi kan koke albondigas, spanske kjøttboller, i. En kan skjære Jarlsberg og Manchego i biter, og kanskje også marinere noe av osten i olivenolje og chili. Noen kan lage lefseruller med skinke og ruccolasalat. Andre med røkt laks og Snøfrisk. Dadler med frakk, altså bacon, hører med, og her må noen både rulle bacon rundt dadlene, og steke dem etterpå. Et utvalg pølser som chorizo og  saltimbocca hadde også fått plass i noens sekker. De ble stekt, og rullet i lefser for å så bli delt i passe munnfullen. Cherrytomater, oliven og ferdig aioli ble fordelt i skåler. Bare smil å se hos kjøkkengjengen mens lukten av hva som var i vente spredde seg i hytta. Siste hånd på verket var halvstekte focaccia brød som ble varmet i vedovnen, før alt ble bragt til bords.

Mat smaker sjelden så godt som når en er på tur i fjellet. På responsen å dømme er likevel fjelltapas ekstra godt. Kvelden rundt bordet blir lang. Det spises, prates og hygges ved bordene. Alle blir gode og nesten litt for mette. Rester reddes unna for å overleve fram til frokost søndag. Og alle håper å være med også neste år. Ingen griner på nesa over en ekstra kilo i sekken. Den kom dem selv til gode i løpet av helga. Fellesturen midt i den mørkeste mørketida har fått en ekstra aktivitet og lyspunkt.