Italiensk surdeigsbrød - Bondebrød - Pane Cafone
Mormora mi lagde hodesylte til jul. Det var den gang da en lagde maten sin selv, og ikke trodde melk kom fra butikken. Så i god tid før høytiden kom hun hjem med et grisehode som fikk bo i vasken. Slike grisehoder må nemlig vannes ut før de kan bli sylte. Så der lå det da, i vann og skvulpet. Og inn kom onkelen min. Kanskje han syntes hode så litt ensomt ut der, uten kroppen sin og greier. Så han slo av en prat. Og de ble riktig så gode venner disse to.
Og så forsvant jo hode. Fortvilelsen var jo stor. For hvor hadde nå denne nye vennen tatt veien? Til syltepressa, det vet vi jo. Men hvordan tror du det kjennes, når vennen din plutselig ligger ugjennkjennelig i klem for å bli julemat.?
Jeg har hatt så lyst til å sette en surdeig og bake med den i lang tid. Men det har vært noe med denne surdeigskulturen som har stoppet meg. Jeg har levende kunnet forestille meg at dattera i huset kunne bli venn med en surdeigskultur, Og kanskje rett og slett litt lei seg den dagen den ble til brød. Eller rett og slett vettskremt kanskje. Putt litt gjær i vann, og la stå på benken så skjønner du hvorfor. En hvilken som helst kultur basert på gjær, lever. Virkelig! Vi snakker ADHD og alskens diagnoser.
Men surdeigbrød er så godt. Så her tok matvettet til slutt overhånd.
Hvordan en sånn ide om i det hele tatt oppsto kan en jo lure på. Bakemetoden finner vi spor av så langt tilbake som 4000 år. I det gamle Egypt. Og det var nok et uhell. Et sånt uhell som viste seg å ikke være så dumt. Når en først hadde glemt en deig i sola litt for lenge, eller hva det nå var som skjedde.
De fleste oppskrifter jeg har sett har hatt sånn 1 uke til 14 dager med pass og stell. Kulturen skal settes, og mates og sikkert synges for også. I alle fall mates og passes da. Jeg tuller ikke med det. Men så er det jo også denne som gjør jobben sånn til syvende og sist. I form av sine melkesyrebakterier som gir oss disse fabelaktige brødene.
Men så kom jeg over en oppskrift på italiensk bondebrød. Et surdeigsbrød. Og jeg trengte ikke mer en to døgn til surdeigskulturen. Genialt, tenkte jeg - og fikk brød til helga. Forhåpentligvis i alle fall. Prosjektet innebar ikke mer enn en mating etter et døgn, og ellers ting jeg hadde i skapet.
Vanligvis ville jeg stilt meg noe skeptisk til durumhvete i gjærbakst. Men jeg har da vært i Italia og spist surdeigsbrød, så jeg satser. Og resultatet.. Himmelsk
Surdeig
25 g fersk gjær
3 dl lunket vann + 1 ss vann
3 dl durumhvete + 1/2 dl hetemel
Til to surdeigsbrød, i overimorgen - eller det halve for et
Jeg har hatt så lyst til å sette en surdeig og bake med den i lang tid. Men det har vært noe med denne surdeigskulturen som har stoppet meg. Jeg har levende kunnet forestille meg at dattera i huset kunne bli venn med en surdeigskultur, Og kanskje rett og slett litt lei seg den dagen den ble til brød. Eller rett og slett vettskremt kanskje. Putt litt gjær i vann, og la stå på benken så skjønner du hvorfor. En hvilken som helst kultur basert på gjær, lever. Virkelig! Vi snakker ADHD og alskens diagnoser.
Men surdeigbrød er så godt. Så her tok matvettet til slutt overhånd.
De fleste oppskrifter jeg har sett har hatt sånn 1 uke til 14 dager med pass og stell. Kulturen skal settes, og mates og sikkert synges for også. I alle fall mates og passes da. Jeg tuller ikke med det. Men så er det jo også denne som gjør jobben sånn til syvende og sist. I form av sine melkesyrebakterier som gir oss disse fabelaktige brødene.
Men så kom jeg over en oppskrift på italiensk bondebrød. Et surdeigsbrød. Og jeg trengte ikke mer en to døgn til surdeigskulturen. Genialt, tenkte jeg - og fikk brød til helga. Forhåpentligvis i alle fall. Prosjektet innebar ikke mer enn en mating etter et døgn, og ellers ting jeg hadde i skapet.
Vanligvis ville jeg stilt meg noe skeptisk til durumhvete i gjærbakst. Men jeg har da vært i Italia og spist surdeigsbrød, så jeg satser. Og resultatet.. Himmelsk
25 g fersk gjær
3 dl lunket vann + 1 ss vann
3 dl durumhvete + 1/2 dl hetemel
Til to surdeigsbrød, i overimorgen - eller det halve for et
50 g surdeig
600 g hvetemel
200 g durumhvete
5 dl vann
1 ss olivenolje
1 ts honning
2 ts salt
For å bake surdeigsbrød, trenger du selvsagt en surdeig. Du må få en avlegger med noen som har, eller lage selv. Smuldre gjær i en bolle. Her har jeg brukt ferskgjær. Bland med vann, og durumhvete. Dekk bollen med plast, og la den stå på kjøkkenbenken i ett døgn.
Rør i hvetemelet og 1 ss til med vann. Og la deigen stå enda et døgn på benken din.
I ovemorgen, altså etter to dager er den klar. Mål opp 50 g surdeig til to brød. Resten av surdeigen setter du i et glass med lokk i kjøleskapet. Så har du neste gang du trenger.
Ha vannet i en bakebolle, og bland inn mel litt etter litt, slik at det ikke klumper seg for deig. Når du har fått arbeidet inn alt melet, har du i olivenolje, honning og salt. Helt til slutt har du i surdeigen. Fortsett å arbeide deigen sammen til en glatt, fin deig. Først i bollen. Deretter på bakebordet. Jeg innrømmer glatt at den første delen lar jeg en kjøkkenmaskin ta seg av. Deretter jobber jeg videre på benken min, som jeg har litt mel ut på. Noe så fint som et bakebord, kun for baking har jeg ikke. Deigen skal være litt elastisk, myk og fin. Og når du er fornøyd, dekker du deigen med et rent kjøkkenhåndkle, eller bakeklede om du skulle ha noe sånt. La den få heve i minst tre timer, der på benken din. Eller i ovnen på 30 grader.
Etter endt første heving, knar vi til igjen. Kan deigen flat, brett inn kantene og form to brød. Ha brødene på et stekebrett med bakepapir, og la det heve enda en time.
Skjær snitt i brødene, og pensle med vann. Stek i ovn på 230 grader, i 45-50 minutter. Reduser varmen til 190 grader, og stek enda 25 minutter.
Brødene avkjøles så på rist. Ikke dekk til med kjøkkenhåndkle denne gangen. Håndkle gjør at skorpen blir myk. Lufta at vi får den sprø skorpen vi vil ha på disse brødene.
600 g hvetemel
200 g durumhvete
5 dl vann
1 ss olivenolje
1 ts honning
2 ts salt
For å bake surdeigsbrød, trenger du selvsagt en surdeig. Du må få en avlegger med noen som har, eller lage selv. Smuldre gjær i en bolle. Her har jeg brukt ferskgjær. Bland med vann, og durumhvete. Dekk bollen med plast, og la den stå på kjøkkenbenken i ett døgn.
Rør i hvetemelet og 1 ss til med vann. Og la deigen stå enda et døgn på benken din.
I ovemorgen, altså etter to dager er den klar. Mål opp 50 g surdeig til to brød. Resten av surdeigen setter du i et glass med lokk i kjøleskapet. Så har du neste gang du trenger.
Ha vannet i en bakebolle, og bland inn mel litt etter litt, slik at det ikke klumper seg for deig. Når du har fått arbeidet inn alt melet, har du i olivenolje, honning og salt. Helt til slutt har du i surdeigen. Fortsett å arbeide deigen sammen til en glatt, fin deig. Først i bollen. Deretter på bakebordet. Jeg innrømmer glatt at den første delen lar jeg en kjøkkenmaskin ta seg av. Deretter jobber jeg videre på benken min, som jeg har litt mel ut på. Noe så fint som et bakebord, kun for baking har jeg ikke. Deigen skal være litt elastisk, myk og fin. Og når du er fornøyd, dekker du deigen med et rent kjøkkenhåndkle, eller bakeklede om du skulle ha noe sånt. La den få heve i minst tre timer, der på benken din. Eller i ovnen på 30 grader.
Etter endt første heving, knar vi til igjen. Kan deigen flat, brett inn kantene og form to brød. Ha brødene på et stekebrett med bakepapir, og la det heve enda en time.
Skjær snitt i brødene, og pensle med vann. Stek i ovn på 230 grader, i 45-50 minutter. Reduser varmen til 190 grader, og stek enda 25 minutter.
Brødene avkjøles så på rist. Ikke dekk til med kjøkkenhåndkle denne gangen. Håndkle gjør at skorpen blir myk. Lufta at vi får den sprø skorpen vi vil ha på disse brødene.
Kommentarer
Legg inn en kommentar