Aspargesrisotto med en touch av ramsløk
Den er kort og hektisk. Aspargessesongen. Sånn i motsetning til aspargesen selv, som er slank og høyreist. Helt til du tar tak i den for å knekke av den trevlete og kranglete bunnen av stilken. Brått satt du igjen med 2/3 av den stolte karen, mens resten ble kassert. Kastet og glemt. Ingen god følelse.
Smaken på disse trevlene er det tross alt ikke noe i veien med. De er bare, ja trevlete. Så her slo jeg like godt til med kraft. Bokstavelig. Det ble kokt kraft på de trevlete føttene. Kraft til en risotto. Og ingen smak gikk til spille.
For det er tross alt sesong. Og det gjelder å utnytte sesongen, ikke sant. Selv om en fort kan gå litt i surr. La det heller surre i panna. Risotto er ikke et stort hokus pokus egentlig. Ikke tar det spesielt lang tid å lage heller. Men du bør ikke bevege deg alt for langt unna mens det står på. Støvtørkinga og vaskemaskinen stikker ikke av. Så la det stå til, og sniff til deg luktene mens du holder på. Resultatet er aldri til å angre på.
Aspargesrisotto
1 bunt asparges
2 hvitløksfedd
1/2 løk, eller 2-3 sjalottløk
En 8 dl grønnsakskraft eller kyllingkraft som skal være varm
2 dl aspargeskraft
1/2 dl hvitvin, eller vermont (selv om jeg tyr til min Moscatel De Setubal)
50 g finrevet parmesan
noen cherrytomater
2 ss smør, gjerne ramsløksmør nå i sesongen
Vask aspargesen i kaldt vann. Mange har lyst til å skjære av de nederste centimeterene av aspargesen. Men du skal knekke av. De knekker av akkurat der de skal.Den nederste delen er trevlete, og ikke særlig å spise. Nå trekker vi imidlertid ut smaken. Ha disse trevlete føttene i en kjele, men 2 dl vann. Og la det koke i 10 minutter. Sil av, og ta vare på kraften. Nå kan du få hive denne litt kjedelige delen av aspargesen. De har gjort nytta si.
Den fine, slanke og flotte delen av aspargesen steker jeg i en panne med god olivenolje. La de bli litt myke og brune av varmen, før du tar dem til side for senere bruk.
Tomatene har jeg også skåldet litt på forhånd her. Kok opp vann. Lag et kryss på toppen av hver tomat. Ha dem cirka 30 sekunder i det kokende vannet. Og deretter er det bare å flerre av skinnet.
Hakk løk og hvitløk. Ha i panna sammen med olje, og la det frese sammen. Pass på det ikke brenner seg. Brent hvitløk smaker bittert. Ha i risottorisen. La det surre et par minutter før du begynner å tilsette væske. Begynn med vin. Eller vermont. Eller da denne hetvinen jeg til tider sverger til i risotto. Det er litt utafor det normale. Men jeg forsøkte en gang i mangel på hvitvin. Og det funka!
La væsken koke inn med risen. Så er det tid for aspargeskraften du kokte i stad. Rør med mens den også får koke inn i risen. Det er et poeng å ikke tilsette all væsken med en gang, men litt etter litt med en øse. Har du i alt med en gang vil du oppleve at risottorisen blir myk utenpå, og hard i midten. Og det vil du ikke.
Fortsett med grønnsakskraft, eller kyllingkraft. En og en øse. Rør rundt i panna jevnlig, og la væsken trekke inn før neste øse. Etter en 20 minutter begynner du å sjekke resultatet. Er risen al dente?Akkurat passe. Eller trenger den litt til?
Når det kommer dit at det kun skal en øse til med kraft har du i aspargesen. Du må gjerne skjære i litt mindre biter før du har i. Ha også i revet parmesan. Risottoen blir myk som fløyelsgrøt, og begynner absolutt å bli klar. Ha i et par spiseskjeer med smør helt til slutt. Jeg har jo plukket ramsløk. Og jeg har også laget ramsløksmør. Urtesmør rett og slett. Og jeg hadde i dette. Himmelsk!
Et siste dryss med parmesan, kanskje noen hakkede mandler og godt med en god olivenolje springlet over - og du er der!
Dette passer godt som en forrett. Eller som tilbehør til fisk, eller kylling. Et stykke stekt breiflabb, torsk eller laks til for eksempel. Selv om en italiener vil bli småsint på deg når du blander parmesan og fiskemat. Men du kan selvsagt spise den akkurat som den er også. Med masse smak av asparges. Det er ditt valg.
For det er tross alt sesong. Og det gjelder å utnytte sesongen, ikke sant. Selv om en fort kan gå litt i surr. La det heller surre i panna. Risotto er ikke et stort hokus pokus egentlig. Ikke tar det spesielt lang tid å lage heller. Men du bør ikke bevege deg alt for langt unna mens det står på. Støvtørkinga og vaskemaskinen stikker ikke av. Så la det stå til, og sniff til deg luktene mens du holder på. Resultatet er aldri til å angre på.
1 bunt asparges
2 hvitløksfedd
1/2 løk, eller 2-3 sjalottløk
En 8 dl grønnsakskraft eller kyllingkraft som skal være varm
2 dl aspargeskraft
1/2 dl hvitvin, eller vermont (selv om jeg tyr til min Moscatel De Setubal)
50 g finrevet parmesan
noen cherrytomater
2 ss smør, gjerne ramsløksmør nå i sesongen
Vask aspargesen i kaldt vann. Mange har lyst til å skjære av de nederste centimeterene av aspargesen. Men du skal knekke av. De knekker av akkurat der de skal.Den nederste delen er trevlete, og ikke særlig å spise. Nå trekker vi imidlertid ut smaken. Ha disse trevlete føttene i en kjele, men 2 dl vann. Og la det koke i 10 minutter. Sil av, og ta vare på kraften. Nå kan du få hive denne litt kjedelige delen av aspargesen. De har gjort nytta si.
Den fine, slanke og flotte delen av aspargesen steker jeg i en panne med god olivenolje. La de bli litt myke og brune av varmen, før du tar dem til side for senere bruk.
Tomatene har jeg også skåldet litt på forhånd her. Kok opp vann. Lag et kryss på toppen av hver tomat. Ha dem cirka 30 sekunder i det kokende vannet. Og deretter er det bare å flerre av skinnet.
Hakk løk og hvitløk. Ha i panna sammen med olje, og la det frese sammen. Pass på det ikke brenner seg. Brent hvitløk smaker bittert. Ha i risottorisen. La det surre et par minutter før du begynner å tilsette væske. Begynn med vin. Eller vermont. Eller da denne hetvinen jeg til tider sverger til i risotto. Det er litt utafor det normale. Men jeg forsøkte en gang i mangel på hvitvin. Og det funka!
La væsken koke inn med risen. Så er det tid for aspargeskraften du kokte i stad. Rør med mens den også får koke inn i risen. Det er et poeng å ikke tilsette all væsken med en gang, men litt etter litt med en øse. Har du i alt med en gang vil du oppleve at risottorisen blir myk utenpå, og hard i midten. Og det vil du ikke.
Fortsett med grønnsakskraft, eller kyllingkraft. En og en øse. Rør rundt i panna jevnlig, og la væsken trekke inn før neste øse. Etter en 20 minutter begynner du å sjekke resultatet. Er risen al dente?Akkurat passe. Eller trenger den litt til?
Når det kommer dit at det kun skal en øse til med kraft har du i aspargesen. Du må gjerne skjære i litt mindre biter før du har i. Ha også i revet parmesan. Risottoen blir myk som fløyelsgrøt, og begynner absolutt å bli klar. Ha i et par spiseskjeer med smør helt til slutt. Jeg har jo plukket ramsløk. Og jeg har også laget ramsløksmør. Urtesmør rett og slett. Og jeg hadde i dette. Himmelsk!
Et siste dryss med parmesan, kanskje noen hakkede mandler og godt med en god olivenolje springlet over - og du er der!
Dette passer godt som en forrett. Eller som tilbehør til fisk, eller kylling. Et stykke stekt breiflabb, torsk eller laks til for eksempel. Selv om en italiener vil bli småsint på deg når du blander parmesan og fiskemat. Men du kan selvsagt spise den akkurat som den er også. Med masse smak av asparges. Det er ditt valg.
Kommentarer
Legg inn en kommentar