Litt om tapas - pinchos - og noen ikke ufravikelige regler
Vi digger tapas! Nesten like mye som taco. Selv om de godt fornorskede variantene av begge deler kanskje ikke helt ligner på de originale variantene. Greia er vel egentlig det at med mange småretter, eller ingredienser stående på et bord, så vil alle kunne finne noe de liker.
I fjor lot vi norsk jul og juletradisjoner hvile, og dro til sol og varme på Grand Canaria. Kanskje ikke der første stedet du forbinder med tapas. Det er helst øl, sand og noen Irish coffee. Og for mange, kjøttboller på et eller annet skandinavisk sted med norske, svenske og danske flagg utenfor. Men er du villig til å teste noe annet, er det fult mulig. Så sent som i fjor fikk to av øyas restauranter Michelin stjerner. Men du trenger forsåvit ikke booke måneder i forveien, og pakke finstasen heller. Ved å bruke Trip Advicer, og noen små huskeregler fikk vi spist mye og bra mat.
Regel nummer en: Ikke gå på et sted for utsikten!
De trenger slett ikke anstrenge seg, og fyller fort opp bordene med folk som vil se utover havet og nyte utsikten
Regel nummer to: Styr unna menyer som inneholder bilder av all maten!
Maten du får ser slett ikke ut som på bildet, og best mat får du om du heller spør kelneren hva som anbefales den dagen. La deg forføre av smaker og lukter du ikke alltid har sett for deg, eller kjenner. Et godt spisested vil presentere maten for deg muntlig, framfor billedlig.
Regel nummer tre: De beste spisestedene ligger ikke rett utenfor turistattraksjonene.
Av samme grunn som utsikten trenger ikke stedet anstrenge seg nevneverdig, men tar gjerne godt betalt. Skal du ha utsikt anbefales en apertif eller et glass vin. Gå et annet sted for å spise.
Regel nummer fire: Hvite duker er ikke nødvendig for et godt måltid.
Noe som er mer og mer populært er da også såkalt street food, og gjerne servert i et "hull i veggen".
Men tilbake til Grand Canaria.. Vi bruker Trip Advicer aktivt for å finne steder som kan friste. Siden Trip Advicer er brukerstyrt må ikke det nødvendigvis bety at all rangering er noe du vil være enig i. Det kan være greit å lese litt hva folk sier. Når vi lette opp steder på Grand Canaria skjønte vi raskt at type steakhouse kom godt ut, jevnt over. Folk vil ha biff. Og kanskje kake. Eller øl. Det var ikke helt det vi var ute etter, så vi søkte videre. Og har på en uke spist oss gjennom mye og ulik tapas.
Skal vi definere tapas, er det en vilkårlig porsjon mat servert sammen med alkoholholdig drikke. Opprinnelsen er omstritt. Men det alltid en konge involvert.
Kongen reiste gjennom Andalucia, og fikk servert vin med litt ost liggende over glasset. Noen sier det var skinke. Men selve poenget er at denne oste- eller skinkebiter var lagt der for å beskytte innholdet i glasset fra insekter og støv. Et "tapedera", eller et dekke. Herav tapas. For Kongen spiste alltid opp dette dekket.
En annen Konge var syk, og skulle bare spise små mengder med mat av gangen. Og litt vin inne i mellom måltidene. Så snart Kongen var frisk beordret han at heretter skulle all vin serveres sammen med små mengder mat.
Vi kan også lese om tapas som et lite mellommåltid under lange arbeidsøkter. Uansett hva historien er, er den delen om at maten ble lagt som et lite lokk for å beskytte innholdet i glasset den som oftest går igjen. Selv om vi i dag gjerne spiser tapas som en rekke av småretter, på vår reise servert en og en. Hjemme i Norge ofte samtidig. En fellesnevner er kanskje vin til. Uten dekke på glasset..
Hver torsdag blir gatene i gamlebyen, Veguata, i Las Palmas, til et eneste stort skattkammer for tapaselskere. Barene setter fram små retter på disken. Man kommer innom, bestiller to-tre stykker og et lite glass vin, eller en liten øl. Inntar måltidet. Og går videre til neste bar der en gjentar det hele. Slik kan en fortsette så lenge man orker.
Det kalles "La ruta del pincho" - altså at en gåt fra bar til bar og spiser "pinchos", eller "pintxos" i Baskerland. En brødskive med noe på. Det kan være ost, eller skinke. Stekte grønnsaker. Ansjos. Tunfisk. Kjøttboller. Altså hva som helst. Hvert sted har gjerne sine spesialiteter. Og du kan spise slike småretter i en bar når som helst. Men på torsdager. Da fylles gatene.
Det er billig mast. Du betaler 1-3 euro pr pr tapas, og 1 euro for en liten vin eller øl. Studenter flokker til for å spise sammen. Her finner du turister, studenter og lokalbefolkningen om hverandre i et par hektiske timer. fra 20-22, eller til det er tomt
Forskjellen på tapas og pinchos? Jo, tapas har vi spist sittende ved et bord der en kelner har servert en og en tapasrett og presentert dem etterhvert. Her var vi mer overlatt til oss selv. En pinchos er gjerne "lukket" med en tannpirker, og kan like gjerne inntas stående, som sittende.
En god ting skal det vise seg. Etterhvert som barene blir fullere er det ikke alltid like enkelt å finne et sted å sitte ned. Det selv om flere av barene har trukket ut stoler og bord på gata for å gjøre klar til storinnrykk.
Det virker kanskje enkelt. Men vi fant raskt vår favoritt. Et sted der vi virkelig følte at pinchosene var ferske og gode. Et tips fra oss er kanskje og ikke ta alt for mange matbiter der de insisterer på å varme i mikrobølgeovn..
Variasjonen er stor. Her er omeletter. Oster. Skinker. Fylt sopp. Fylte tomater. Gambas. Kikerter. Små paier. På en loffskive. eller pakket i filodeig. Den som bare hadde hatt litt større magemål!
Heldigvis er det ikke slik at de høyeste smørbrødene nødvendigvis er de beste. Tvert om. De høyeste smørbrødene er kanskje laget kun for å imponere. Se heller etter hva de lokale tar. Hva står på menyen på tavla bak disken. Hva kan de på akkurat denne baren.. Om du har tid da. På de mest populære stedene er det masse folk, kø og det kan lett gå litt fort i svingene. Noen hadde små lapper med hva som sto på disken framme, men prøv å lese deg gjennom noen meter med klø med dårlig syn og uten lesebriller..
Da gjelder det bare å la seg rive med. Og vel, av og til kan det bety at akkurat den biten du valgte deg ut ikke havnet på favorittliste. Men greit nok. Alle de andre gjorde det. Lett.
Har jeg oversikt over alt jeg har smakt på denne uka? Overhode ikke. Men jeg har noen bilder. Og håper de kan inspirere litt, selv uten lukt og atmosfære. Jeg har dermed ingen oppskrift til deg nå heller. Bare litt inspirasjon. Og en oppskrift er tross alt bare en ide, ikke sant?
I fjor lot vi norsk jul og juletradisjoner hvile, og dro til sol og varme på Grand Canaria. Kanskje ikke der første stedet du forbinder med tapas. Det er helst øl, sand og noen Irish coffee. Og for mange, kjøttboller på et eller annet skandinavisk sted med norske, svenske og danske flagg utenfor. Men er du villig til å teste noe annet, er det fult mulig. Så sent som i fjor fikk to av øyas restauranter Michelin stjerner. Men du trenger forsåvit ikke booke måneder i forveien, og pakke finstasen heller. Ved å bruke Trip Advicer, og noen små huskeregler fikk vi spist mye og bra mat.
Regel nummer en: Ikke gå på et sted for utsikten!
De trenger slett ikke anstrenge seg, og fyller fort opp bordene med folk som vil se utover havet og nyte utsikten
Regel nummer to: Styr unna menyer som inneholder bilder av all maten!
Maten du får ser slett ikke ut som på bildet, og best mat får du om du heller spør kelneren hva som anbefales den dagen. La deg forføre av smaker og lukter du ikke alltid har sett for deg, eller kjenner. Et godt spisested vil presentere maten for deg muntlig, framfor billedlig.
Regel nummer tre: De beste spisestedene ligger ikke rett utenfor turistattraksjonene.
Av samme grunn som utsikten trenger ikke stedet anstrenge seg nevneverdig, men tar gjerne godt betalt. Skal du ha utsikt anbefales en apertif eller et glass vin. Gå et annet sted for å spise.
Regel nummer fire: Hvite duker er ikke nødvendig for et godt måltid.
Noe som er mer og mer populært er da også såkalt street food, og gjerne servert i et "hull i veggen".
Men tilbake til Grand Canaria.. Vi bruker Trip Advicer aktivt for å finne steder som kan friste. Siden Trip Advicer er brukerstyrt må ikke det nødvendigvis bety at all rangering er noe du vil være enig i. Det kan være greit å lese litt hva folk sier. Når vi lette opp steder på Grand Canaria skjønte vi raskt at type steakhouse kom godt ut, jevnt over. Folk vil ha biff. Og kanskje kake. Eller øl. Det var ikke helt det vi var ute etter, så vi søkte videre. Og har på en uke spist oss gjennom mye og ulik tapas.
Skal vi definere tapas, er det en vilkårlig porsjon mat servert sammen med alkoholholdig drikke. Opprinnelsen er omstritt. Men det alltid en konge involvert.
Kongen reiste gjennom Andalucia, og fikk servert vin med litt ost liggende over glasset. Noen sier det var skinke. Men selve poenget er at denne oste- eller skinkebiter var lagt der for å beskytte innholdet i glasset fra insekter og støv. Et "tapedera", eller et dekke. Herav tapas. For Kongen spiste alltid opp dette dekket.
En annen Konge var syk, og skulle bare spise små mengder med mat av gangen. Og litt vin inne i mellom måltidene. Så snart Kongen var frisk beordret han at heretter skulle all vin serveres sammen med små mengder mat.
Vi kan også lese om tapas som et lite mellommåltid under lange arbeidsøkter. Uansett hva historien er, er den delen om at maten ble lagt som et lite lokk for å beskytte innholdet i glasset den som oftest går igjen. Selv om vi i dag gjerne spiser tapas som en rekke av småretter, på vår reise servert en og en. Hjemme i Norge ofte samtidig. En fellesnevner er kanskje vin til. Uten dekke på glasset..
Hver torsdag blir gatene i gamlebyen, Veguata, i Las Palmas, til et eneste stort skattkammer for tapaselskere. Barene setter fram små retter på disken. Man kommer innom, bestiller to-tre stykker og et lite glass vin, eller en liten øl. Inntar måltidet. Og går videre til neste bar der en gjentar det hele. Slik kan en fortsette så lenge man orker.
Det kalles "La ruta del pincho" - altså at en gåt fra bar til bar og spiser "pinchos", eller "pintxos" i Baskerland. En brødskive med noe på. Det kan være ost, eller skinke. Stekte grønnsaker. Ansjos. Tunfisk. Kjøttboller. Altså hva som helst. Hvert sted har gjerne sine spesialiteter. Og du kan spise slike småretter i en bar når som helst. Men på torsdager. Da fylles gatene.
Det er billig mast. Du betaler 1-3 euro pr pr tapas, og 1 euro for en liten vin eller øl. Studenter flokker til for å spise sammen. Her finner du turister, studenter og lokalbefolkningen om hverandre i et par hektiske timer. fra 20-22, eller til det er tomt
Forskjellen på tapas og pinchos? Jo, tapas har vi spist sittende ved et bord der en kelner har servert en og en tapasrett og presentert dem etterhvert. Her var vi mer overlatt til oss selv. En pinchos er gjerne "lukket" med en tannpirker, og kan like gjerne inntas stående, som sittende.
En god ting skal det vise seg. Etterhvert som barene blir fullere er det ikke alltid like enkelt å finne et sted å sitte ned. Det selv om flere av barene har trukket ut stoler og bord på gata for å gjøre klar til storinnrykk.
Det virker kanskje enkelt. Men vi fant raskt vår favoritt. Et sted der vi virkelig følte at pinchosene var ferske og gode. Et tips fra oss er kanskje og ikke ta alt for mange matbiter der de insisterer på å varme i mikrobølgeovn..
Variasjonen er stor. Her er omeletter. Oster. Skinker. Fylt sopp. Fylte tomater. Gambas. Kikerter. Små paier. På en loffskive. eller pakket i filodeig. Den som bare hadde hatt litt større magemål!
Heldigvis er det ikke slik at de høyeste smørbrødene nødvendigvis er de beste. Tvert om. De høyeste smørbrødene er kanskje laget kun for å imponere. Se heller etter hva de lokale tar. Hva står på menyen på tavla bak disken. Hva kan de på akkurat denne baren.. Om du har tid da. På de mest populære stedene er det masse folk, kø og det kan lett gå litt fort i svingene. Noen hadde små lapper med hva som sto på disken framme, men prøv å lese deg gjennom noen meter med klø med dårlig syn og uten lesebriller..
Da gjelder det bare å la seg rive med. Og vel, av og til kan det bety at akkurat den biten du valgte deg ut ikke havnet på favorittliste. Men greit nok. Alle de andre gjorde det. Lett.
Har jeg oversikt over alt jeg har smakt på denne uka? Overhode ikke. Men jeg har noen bilder. Og håper de kan inspirere litt, selv uten lukt og atmosfære. Jeg har dermed ingen oppskrift til deg nå heller. Bare litt inspirasjon. Og en oppskrift er tross alt bare en ide, ikke sant?
Vi hadde en hyggelig guide i San Sebastian for noen år siden som med stor overbevisning fortalte historien om opprinnelsen til pinchos: I San Sebastian bygget de en innelukket tyrefekterarena med leiligheter i flere etasjer rundt på alle kanter. Alle leilighetene hadde verandaer ut mot arenaen. De som kjøpte leilighetene måtte forplikte seg til å slippe tilskuere inn på sine verandaer når det var tyrefekting. Tilskuerne ville gjerne ha mat og drikke og innehaverne av leilighetene hadde behov for inntekter, så de begynte å selge forfriskninger. til de som stod. Gjestene ble altså stående og heiet på matadorene med maten i den ene hånden og glasset i det andre, og for å hindre at godbitene falt ned, kom noen på den geniale ideen å sette en pinne gjennom for å holde det på plass. Pinchos var med det oppfunnet. Tyrefekterarenaen i San Sebastian med leilighetene omkring ligger der fortsatt som et bevis for at historien er sann.
SvarSlett