Pasta all'Arrabbiata

Når du er så sint at du ser rødt, er det sannsynligvis fordi det koker over i pannebrasken, og nese og kinn lyser hissig rødt. Det vil vanligvis tolkes som et signal om å roe seg noe ned. Og det er faktisk fullt synlig med det blotte øye, tross den noe billedlige frasen om å "se rødt". Uklart ville kanskje være mer betegnende.
Pasta all'Arrabbiata stammer fra Roma og Lazio, og oppstår når pastaen blir sint. Eller, det betyr i alle fall "sinna pasta"  Rabiat kjenner du kanskje igjen som et synonym for ukontrollert sint . Og denne pastaen er tydelig rød i kinna. Om litt mer kontrollert av kokken.  Det skyldes en del tomat. Og sinnet kommer fra chilien. En grønnsak som også kan få oss til å se rødt, ryke fra øra og skifte farge i kinna, om vi ikke trår varsomt. En liten hissig italiener der altså.
Pasta al'Arrabbiata
400g valgfri pasta
1 rød chili
1 rød løk 
3 hvitløksfedd 
1 ts chillipulver eller flak
2 ss olivenolje 
2 ss tomatpure
1 boks hermetiske tomater 
En liten klype sukker
1/2 ts salt
1/4 ts pepper
Evnt litt friske urter som basilikum, persille el
75 g parmesan 

Pasta al'Arrabbiata er her presentert som en ren vegetarrett. Om du ønsker er det godt med litt flesk, eller da bacon i sausen. Stek det med helt i starten med løk og hvitløk. 

Så var vi i gang. Rens og hakk løk og hvitløk. Fres i olivenolje sammen med eventuelt bacon. Ha i chillipulver om du bruker det framfor flak, og fres lett med. Tilsett så tomatpure, og la den få svi av råsmaken sammen med krydder og løk. Bare et par minutter.

Hell over en boks tomater, og ha i chiliflakene om det er det du bruker. En liten klype med sukker får fram ekstra sødme fra tomatene.

La sausen koke en 20-30 minutter. Smak til med salt og pepper.

Kok pasta etter anvisning på pakken (om du ikke har laget den selv) Hell av vannet når det er et minutt igjen!
Du kan bruke litt av kokevannet fra pastaen for å jevne sausen, og tilføre stivelse om du ønsker.

Vend nykokt pasta inn i sausen. 
Server med nyrevet parmesan og noen friske urter.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Liba brød - arabiske brød

Bilde
Noen stor brødspiser er jeg ikke, men noen brød går lettere ned enn andre.  Småbrød. Det kan være naan. Pita. Scones. Og så arabiske brød. Et absolutt must serverer du meze. Eller som tilbehør til middag. Som wraps. Eller en erstatning for litt tørre tacolefsa.   Jeg har kjøpt ferdige liba brød som jeg bare har fuktet med litt vann, og varmet i stekepanne eller ovn. Men med egen steketakke måtte jeg selvsagt forsøke å lage dette selv.  Liba brød 50g gjær 2 ts sukker 1 kg hvetemel 2 ts salt 4 ss olivenolje 6 dl vann Egg Melk Youghurt Smør Smuldre gjær og sukker sammen. Ha i litt vann, og la sukker og gjær få løse seg opp i vannet.  Ha mel og salt i en bakebolle. Bland sammen, før du har i gjær- og sukkerblandingen sammen med resten av vannet og oljen.  Elt sammen deigen til den er god og smidig å ha med å gjøre. Ta deg tid. La deigen heve til dobbelt størrelse på et lunt sted.  Del deigen i emner du kjevler ut til flate brød. Hvor mange kommer an på hvor sto...
Les mer

Blåbærgele

Bilde
Det skulle bare være en fin liten tur. Værmeldingene var slettes ikke så verst. Ikke på topp, men helt greit turvær med fare for noen store regndråper ved målgang. Greit nok, tenkte vi og la i vei med mot i brystet og mat i sekken. Samt myggstift. Som alle vet, stemmer ikke alltid kart og terreng helt. Enten fordi du har gått feil. Eller noen har tatt feil. Og tåka la seg som ett fint teppe over toppene. Men var ikke verre enn at det var verdt ett forsøk. Det kunne jo lette, og det var klar sikt opp til flere meter foran oss. Sikkert 100 meter og litt til. Klar og godt opptråkket sti hjalp godt på humøret. En toppsommer hadde smeltet den alltid tilstedværende snøflekken du passerer i skaret på vei opp. Den du alltid sliter og sklir litt på, eller prøver å omgå ved å innta sidene. Tåka tyknet, og stier og varder bare forsvant. Magefølelsen sa rett fram. En stilignende sak sa litt til venstre. Det ble litt opp til venstre for å se etter vardene. Akkurat her viste jeg tross alt at stie...
Les mer

Verdens eneste boller

Bilde
Det er bare en bolleoppskrift som gjelder hos meg. Den kommer fra selve dronninga. Ikke Sonja. Men Ingrid.  Med etternavn Espelid Hovig. Dama som ikke er kokk, men husstellærer. Som juksa litt  og snek inn triks som gjorde matlaging til TV underholdning og noe vi alle tenkte vi kunne mestre. Som 16 år gammel bestemte seg for å endre norske matvaner, og klarte det!  Bollene blir alltid gode, og ikke minst kjempestore. På verdens internasjonale kvinnedag hedrer vi damen! Med bollebakst. Kalorier og lett prat om de selvsagte ting, som ikke alltid er så selvsagt, over deigheving og bolletrilling.  For mat skal en ha, uansett dag. Og gjerne ofte.  Ved hjelp av alskens halvfabrikata trenger vi ikke kunne noe som helst. Men takk til Ingrid og andre flotte damer kan vi! Hveteboller 125g margarin eller smør 5 dl melk 50 g gjær 1-172 dl sukker 1 ts kardemomme ca 1,3 liter hvetemel Smelt smør eller margarin i en kjele. Ha i melka, og varm blandingen til den er fin...
Les mer