Mine matskriblerier

 Høst er tid for lam. Og det kan brukes til så mye mer enn det tradisjonelle lammelåret, selv om det er godt. Jeg bruker det ofte i gryter. Søte gryter med aprikos og potet, eller sterke gryter med smak av chili. Her i dag blir det en tyrkisk gryte fra Ett kjøkken i Istanbul med aubergin. Jeg digger aubergin! Eneste jeg har gjort med gryta er å ha i litt saltsyltet sitron.  Jeg har stående på glass, og tenker det må være helt fantastisk til nettopp lam. Det er også chili i gryta. Jeg har brukt de tyrkiske krydrede pul biber,  også kjent som aleppopepper. De er ganske milde i smaken, og jeg har en stor boks stående som jeg bruker fra både titt og ofte.  I tillegg er det  imot biber  i gryta. Den er litt sterkere i smaken, og mørkere i fargen. Jeg har tenkt at det er en form for røykt chili, men de viser seg å ikke være det. Men smaker altså kanskje litt røykaktig.  Uansett.. Får du ikke tak i, har ikke, vet ikke hvor du skal lete eller lignende kan du ...

Kjøttboller skal da være i brun saus, eller kanskje en tomatsaus. De skal i alle fall ikke ligge i en hvit saus. Det gjør det overhode ikke bedre at sausen er laget av yoghurt. Yoghurt er noe man spiser til frokost, kanskje lunsj, men ikke middag. Men har en først startet med en liten klatt yoghurt her og der, er det ingen vei tilbake. Og før du vet ordet av det har du våget deg frampå, og står der med en varm yoghurtsaus. Og det viser seg at det slett ikke er ille. Det smaker godt. Frisk og syrlig. Det hele begynte med en dille på chilismør. Jeg liker chili, så veien fram til chilismør var ikke så lang. Og det er en grønnsak som kan inkluderes i middagen uten de alt for store protestene. Og den sterke chilien sammen med den syrlige yoghurten, og krydra kjøttbollene skulle vise seg å være en herlig kombinasjon. Som har blitt gjentatt. Og jeg er ikke lei. Jeg har brukt karbonadedeig, men du må gjerne bruke kjøttdeig om du foretrekker det :) Kjøttboller 400 g karbo...

Rødbeter er bare så godt. Ikke disse som er sylta og ligger på lake. Men rå, eller ferdig kokte rødbeter. En kan vel nesten si at jeg har en slags dille. En annen dille er hummus. Det er jo bare så godt. I perioder får en det liksom for seg at hummus kan brukes til alt. Og det er vel nesten sant. Det kan i alle fall brukes som pålegg. Du kan smøre det i wraps sammen med kylling og/eller grønnsaker (som denne superdigge med hummus av røde linser   http://minematskriblerier.blogspot.no/2015/11/marinert-kylling-og-rdlinsehummus-i.html  ) Det kan brukes som en dip sammen med rå eller bakte grønnsaker. Som tilbehør til kjøtt og fisk. Prøv det sammen med grillmaten! Men nå skulle det altså handle om rødbethummus. Hummus er jo i grunnen en kikertpuré. Den består altså av kikerter. Og også sitron, tahini og olivenolje. Det har likevel blitt stadig mer populært å erstatte noen av kikertene med noe annet. Som da de røde linsene jeg viste til her i stad.  For en enda friskere fa...

Det kan vel gå litt i kål for hver og en om dagen. Så mye å gjøre, så kort tid. Her gjelder det bare å trekke pusten, og gjøre en ting av gangen. Det med å trekke pusten tror jeg går ganske greit for egen del. Litt verre med den delen som handler om å gjøre en ting av gangen. Med kroppen litt i høygir er det plutselig flere prosjekter som foregår parallelt. Det er ikke alltid det er like vellykket. En ting er sikkert. For å komme gjennom listen av "skulle bare ha gjort", trengs det energi. Og det kan en hente blandt annet gjennom kostholdet. Og jeg er nok en av de som synes at fargerik mat gir litt ekstra energi. Og med opptil flere typer kål av ymse farger liggende, ble det en fargerik kålsalat. Kål er så langt mer en blekgrønn hodekål.  Kålsalat med tørket frukt og salte mandler 1 blomkålhode 1/2 ss zaatar 1/2 ss olivenolje 1/2 brokkoli 1/4 rødkål 1-2 klementiner 1/2 granateple 8-10 tørket mango eller aprikos En god neve bladpersille 2 dl ...

Det kan kanskje betegnes som et hendig uhell..  Ombygd restemat var det i alle fall. Og det bar godt. Skikkelig godt. Både utgangspunktet og ombyggingen. Blomkål er gjerne en sånn grønnsak vi har et litt elsk/hat forhold til. Litt blek og blodfattig, kanskje. Men nettopp derfor egner den seg også kanskje så godt med noen gode krydder og olje. Som en snack. Litt meze . Eller tilbehør. Og ristet, eller da ovnsbakt synes jeg den blir ekstra god. Jeg hadde ristet blomkål med zaatar  og hasselnøtter som en av flere grønnsaker under et litt større måltid. Og der satt jeg altså med rester. Og siden jeg synes det kan bli litt kjedelig å spise det samme dag etter dag, ender gjerne sånne rester opp som oppussingsobjekter, restaureringsmat og ombyggingssaker. Og det kan jo bli veldig bra. Eller veldig dårlig, litt ettersom.  Zaatar  er et urtekrydder som stammer fra Midt-Østen. Det består for eksempel av oregano, basilikum, timian, sesamfrø og sumak.  Og det kan brukes til...

Her kommer en skikkelig smaksbombe. Bombe i den forstand at det er hentet inspirasjon og smaker fra Midt-Østen, Middelhavet og Spania. Fra maurerne, og muslimer som dro til Spania, og skapte en matkultur som forente deres røtter og nye tradisjoner.  Smakene tok sjøveien til London, og restauranten Molo. Og senere til Et kjøkken i Istanbul. Litt av en rundreise kanskje. Men sånn er det nå en gang når oppskrifter havner i kokebøker.  Og siden en oppskrift er å se som en ide, har jeg lagt til litt. Servert det. Og fått det godkjent. Ikke fra oppskriftene far, men i alle fall i egen og utvidet husstand. Og tør du, kan du jo prøve du også. Hvor ofte får du ellers drue til middag, lissom..  Salat 400g entrecôte  50g byggryn 300g grønne druer 1 pk bladpersille Olivenolje  Salt Pepper Marinade 2-3 sjalottløk eller 1/2 gul løk 1ss rødvinseddik  1ts sumak 1ts malt koriander 1 klype allehånde  1 klype malt, svart pepper Dressing 1 fedd hvitløk most med litt salt ...

Karnabeet  er rett og slett blomkål. Noen vil friterte den. Andre sauterer den. Og jeg har ovnsstekt den. I denne libanesiske varianten får blomkålen følge av en tahinisaus. Herlig! Det minner mistenkelig på Zahra Mekhla ( http://minematskriblerier.blogspot.no/2014/04/zahra-mekhla-som-betyr-grillet-blomkal.html ), grillet blomkål. Og forskjellen er kanskje ikke annet enn at den ene er fritert-, mens den andre er grillet/stekt blomkål? Uansett er blomkål i sesong, og med en smak av Midt-Østen og sesam blir det helt fantastisk. Det dukket opp et bilde i Instagram feeden min av Karnabeet med like duggfriske kantarell, og dermed var i grunnen ideen plantet. Både blomkål og kantarell hadde jeg allerede. Det var brukt en chipotle chili  istedenfor den mer tradisjonelle za´ataren. Chitpotle forbindes nok mer med taco og meksikansk mat. Det er røkt chili, gjerne jalapéno. Og jeg kan godt tenke meg at røkt paprikapulver  også kan benyttes, selv om hodet mitt da tenker mer på s...

Det hender ganske ofte i grunne at jeg får lyst på noen spesielle smaker. Det trenger ikke være en bestemt rett, men områdemessig og oppskriftsmessig  jeg bestemt meg.  Jeg kan ha funnet fram den alltid trygge kyllingen, og tenke at i dag skal det smake av Nord-Afrika. Eller noe annet. Lime, kanskje. Chili. Men Nord-Afrika.. Veldig ofte går ferden mot Asia. Noen ganger Midt-Østen. Men nå ville jeg ha couscous. Hete smaker. Og kylling. Og da ble det sånn. For der er jo så godt, og så enkelt. En rett du kan gjenta, variere og utvikle. Og best av alt. Hele husholdningen spiser det. Helt uten tilpasninger. Herlig! For ikke å snakke om fargesterkt. Marokkansk inspirert kyllinggryte 4 kyllingfileter 1 boks hakkede tomater 1 dl olivenolje 1/2 dl soyasaus 1 ts røkt paprika 1 ts spisskummen  1/2 ts kardemomme  1/2 ts kanel 1 liten kanelstang  2 fedd hvitløk  2 ts sambal olek Kikerter Bladpersille  Couscous 4 dl couscous  1 ts harissa 1 ts kardemomme  ...

Hva i all verden er labneh? Aldri hørt om, og aldri smakt er kanskje første reaksjon. Men har du spise meze , kan det være du har vært bort i dette før. Labneh er rett og slett en avrent, tykk youghurt. Nesten som en kremost om du lar den stå lenge nok. En del av et meze  måltid ( http://minematskriblerier.blogspot.no/2014/01/rliten-smak-av-meze.html ). En liten forrett. Pålegg til og med.  Ofte vil Labneh være krydret med det arabiske krydderet zataar. En krydderblanding bestående av sumak, sesamfrø, timian og salt. Selvsagt kan du gå for sumak  alene. Et krydder jeg ofte bruker på hummusen, og som er laget av sumakbær og som har en litt syrlig smak. Eller hva med hele korianderfrø og chiliflak. Selvsagt toppet med frisk koriander eller bladpersille.  Labneh 400-500 g tyrkisk youghurt naturell  3 ss olivenolje 2 ts zataar frisk koriander  eller bladpersille 3 ss olivenolje 2 ts sumak frisk koriander eller bladpersille 3 ss...

Der mange nordmenn forbinder grilling med ventepølser og dessertbiff, vil nok en del arabere og marokkanere heller tenke grønnsaker. Grønnsaker grillet og brent over åpen flamme.  En salat av grillede grønnsaker er kanskje å finne i en tett boks i kjøleskapet der, slik vi oppbevarer ketchup. Et helt vanlig tilbehør som også kan brukes som pålegg ellet en del av en meze . Et arabisk tapas bord. På en måte. Litt overfladisk sagt, men innmari godt - helt konkret. Grillet aubergine og paprika salat 3 røde paprika 3 auberginer 1 fedd hvitløk 2 ss bladpersille  Olivenolje  Saft av 1/2 sitron Salt Pepper Sett ovnen på 250 grader. Vask paprika, og del i to. Legg dem med snittfarten ned i en oljet form eller langpanne. Stek i ovnen, gjerne da med grillelementet, til skinnet blir svart, brent og bobler. Det tar cirka 20 minutter.  Legg paprika en i en tett boks eller pose til avkjøling. Etterpå er det enkelt å dra av skinnet. Rens bort kjernen også, og skjær grove strimler....

I syria får du en dip som heter muhammara . Den stammer fra Aleppo. En by proppfull av historie, faktisk en av verdens eldste, og nå nærmest lagt i ruiner. Muhammara  spises like gjerne til frokost som et slags pålegg, som en del av et større meze  bord. Arabernes svar på tapasen. Et bord med flere småretter, som en deler. Og i den arabiske verden gjerne spiser med hendene, med ferskt brød som pita. Det er som en hummus, kikertmos, men med paprika. Men med syre fra granateplet. Eller, det er sirup laget av granateple som brukes opprinnelig. Men jeg har tatt meg den frihet å ha et ferskt granateple i. Enklere å få tak i. Mer søl å rense. Men nå hadde det seg nå sånn at kjøleskapet skulle renses for diverse grønnsaker til dels innkjøpt uten mål og mening. Og der var det altså både paprika og granateple. Så da passet det perfekt til prosjekt dip. Også er det jo godt da. Paprikadip med granateple og valnøtter 2 søte paprika 1/2 granateple 20 g  panko 1 hvitløksfed...

Enkelte dager bare blir sånn. Litt uforberedte. Og jeg sitter igjen og føler meg mer eller mindre som en benløs fugl uten vinger. Bare småting i grunnen. Men mange små småting blir plutselig litt masse. Og alle disse små greiene og dingsene må en bare forholde seg til, og muligens løse. Og like plutselig blir middag en hektisk greie en bare må rekke. Akkurat det er forsåvidt ikke et problem. Raske middager kan jeg. Det gjelder bare å finne en slags kombinasjon av tempo, hurtighet og tilgjengelige råvarer. Slikt kan bli både mer og mindre vellykket. Men med en liten ide om smaker som kan kombines, en dose inspirasjon og et par pusteøvelser tilgjengelig går det stort sett greit. Noen ganger, mer enn greit. Quinoa er et sånt superfrø som er raskt å lage i stand. Og supersunt, og super godt. Kylling er noe jeg ofte har liggende til en av ukas middager. Og det er alltid litt av hvert av grønnsaker jeg bør og skal bruke i løpet av rimelig tid. Klart en lun salat alltids er et alternativ. Med...

Alt skal være så lettvint. Og helst raskt. Veldig raskt. Det er mange ting en skal rekke over i tillegg til matlaging. Og så skal det ikke være for mange ingredienser. Da detter en litt av før en har begynt liksom. Eller ender opp med halvfabrikat.  At det skal være enkelt, betyr ikke at det ikke kan være godt. Lam er godt. Arabisk er godt. Og når lysten på arabisk inspirert mat kom flaksende som julekvelden på kjerringa. Da ble det enkelt. Og godt. Med en kort ingrediensensliste. Synes jeg.. Lammekjøttdeigen pleier ikke å være finne side om side med kjøttdeig, familiedeig, svinekjøttdeig eller kyllingkjøttdeig. Men jeg har funnet den i frysedisken.  Krydret lam 400 g lammekjøttdeig 1 fedd hvitløk 1 gul løk  1 ts spisskummen 1 ts kanel En neve pinjekjerner 1/2 granateple Bladpersille Hummus 1 boks kikerter 3 fedd hvitløk 100 g tahini 1/2 sitron 1/2 ts salt opp mot 1 dl olivenolje spisskummin sumak eller paprikapulver Ha en bl...

Det er ikke så godt å si hvordan sauene kommer seg opp i fjellsidene. I de bratteste skråningene, der ingen skulle tro at noen kunne trå. Se der står de freidig å beiter. Løfter bare akkurat litt sånn arrogant på øret så bjellesauen  klinger og bryter stillheten. Kikker  bort på deg som saumfarer fjellsida for å finne gåendes sti mot toppen. Jeg har alltid lurt litt på hvordan i all verden de kommer seg bort på disse fjellhyllene. Og ikke minst, hva i all verden de spiser der. For mitt blotte øye ser det ikke ut til å være stort mer enn ren steinur der. Og det kan jeg ikke tenke meg smaker spesielt godt. Jeg vinker bort til fårikålen som henger der så utlgjengelig, og tenker at en dag detter de vel ned og havner på en tallerken nær meg. Om får og sau er alldri så i tiden nå på høsten, er lam en helt klar favoritt. Både for meg og arvingene. Når jeg liksom først skal til med dette kjøttet velger jeg gjerne lam. Gjerne i form av store lår som fyller ovnen og metter en uke. Me...

Det var liksom ikke tid eller sted for å ta svømmeknappen. Verken bønn eller lapper ved klagemuren, eller besøket i Al-Asqua, klippemoskeen, forandret det faktum at det var umulig å ta så mye som ett eneste svømmetak.  Mange og tapre forsøk ble det mens vi duppet rundt som noen andres badeender.  Velta rundt. Og lettere uelegant padlet sittende mot land.  Rumpa godt nede i vannet. Veivende og sparkende så en kunne tro vi var drukning nær. Men det er jo umulig! Forsiktig så ikke badet endte på sykehus med saltvann i magen. Og rødsprengte øyne. Noen småhyl når usynlige smårift kom i kontakt med vannet fikk vi bare tåle.  Likheten med da Jesus skal ha gått på vannet kjennes ikke særlig påtakelig. Jeg har inntrykk av at han beveget seg langt mer elegant. I alle fall på tegning. Føler seg heller nærmest som en grønnsak i suppa. Litt for godt kokt og småsvett. Og vet ikke om en har blitt smårar eller dehydrert med feberfantasier i det en tar taubane opp til ett av ver...

Det er liksom ikke likheten med Lawrence of Arabia eller James Bond som slår meg i det kamelen reiser seg. Snarere Titanic og følelsen av å straks gå til bunns takket være bølgene i kjølvannet av bevegelsen. Selv om både Lawrence og James har besøkt Ait-Ben-Haddou før deg. I alle fall på film. Så jeg klamrer meg fast og lurer litt på hvordan ett koneemne skal verdsettes i kameler. Akkurat det og da gir det ingen mening  Fyren gliser ganske tannløst opp, og jeg tror han forsikrer om at dette skal gå bra. Men nå er jo ikke arabisken min særlig god. Faktisk helt fraværende. Men over den pliktige tekoppen virket dette som en god ide. Nå kjenner jeg at det var litt for mye sukker. Dekket til mot sola og blikk bærer det ganske gyngende avsted mellom sanddynene i alle fall. Ett par byks som sender hjertet på en ut-av-kroppen opplevelse. Og gjentatte forsikringer til meg selv om at en kan stole på beduiner. Med tanke på at jeg ikke behersker språket, og heller ikke er ridedyktig selv ...

En bitte lite verdensrekord i fiskesprett fra Europa, og nesa fylles med krydderlukter, øynene med farger og sansene med smaker. Jeg klarer formelig å kjenne at jeg bare svever rundt på mitt flyvende teppe mellom Rabat, Casablanca og Marrakech. Har du vært i Marrakech glemmer du aldri panikkangsten som nærmest selvsagt oppstår i kaoset på Djemaa el-Fna. Eller lukta av svette, krydder, lær som ligger som en eim over deg i det en fremmed legger en diger kvelerslange rundt halsen din mens han signaliserer at dette fortjener belønning i form av dirham. Innpåslitne beduiner som lemper deg opp på første og beste kamel mens du ser reisefølge forsvinne bak ildspruten til en eller annen egentrent akrobat med ildsluking på reportoartet. Det er 1001 natt, og Alice i Eventyrland perfekt sammensveiset til en markedsplass av en drøm du bare ikke våkner fra. Med smak, lukt og støv i øya. Det er tepper. Det er klær. Og det er turbanen i alskens farger. Og farge på maten også. Safran i ekte og uekte v...

Jeg tror jeg var på det som må ha vært tidenes studiereise til Egypt. Vi reiste avgårde med vår arabisk talende lærer og besøkte Kairo, Luxor og Alexandra. Vi vandret fra Dronningens Dal til Kongenes Dal, der vi lette etter Tut-Ankh-Amon, som jo desverre hadde reist til London. Spiste alt for søte drops i selskap med Paven. Den litt mindre kjente koptiske paven riktignok. Men like fullt ett kirkelig overhode og forbilde. Sannsynligvis hadde han havnet på slankekjøret også. for det tok liksom aldri slutt på søtsakene. Vi drakk te med nomadene langt ute i sanddynene i Sahara. Og ble sjøsyke på kamelryggen. Den modigste fikk seg en kort meditasjonsstund på toppen av Kheopspyramiden i Giza også..  Og vi spiste mat selvsagt. Alle vet at studenthoder trenger påfyll av næring til bokstavene. Vi spiste falafel. Og enda mer falafel. Ekte gatekjøkkenmat. Så gjennomstekt at det var helt trygt å tygge i seg selv om stedet så ut som, og var nærmest ett hull i veggen. Og akkurat så mye, eller li...