Mine matskriblerier

  Det er squash tid! En grønnsak mange kanskje synes er litt kjedelig. Men som har uendelig med muligheter. En del har kanskje hatt gleden av å plukke egendyrkede kjempe squash fra veranda, eller hage. Og da kan en jo prøve seg på litt av hvert. Inspirert av en squash gryte jeg fikk servert, satte jeg sammen disse fylte squashene, der gryta er selve squashen.. på en måte. Kjempe gode ble de! Fylt squash med lammekjøttdeig 1 stor, eller 2 små squash 400 g lammekjøttdeig 1 rød løk 2 fedd hvitløk 1 ss revet ingefær 1/3 dl boks hakkede tomater 1 ts tandoori masala 1 ts chiliflak En neve hakkede urter, bladpersille og mynte 1/4 salte sitroner (kan utelates) Skyll og vask squash  og del i to på langs, og bruk ei skje til å skrape ut innmaten. Hakk løk og hvitløk, og riv ingefær. Jeg starter med å steke løk og hvitløk noen minutter i en dyp panne. Etter 4-5 minutter tilsetter du kjøttdeig. Det må ikke være lam, men det var det jeg brukte her nå. Fres videre slik at kjøttdeigen får li...

Kjøttboller skal da være i brun saus, eller kanskje en tomatsaus. De skal i alle fall ikke ligge i en hvit saus. Det gjør det overhode ikke bedre at sausen er laget av yoghurt. Yoghurt er noe man spiser til frokost, kanskje lunsj, men ikke middag. Men har en først startet med en liten klatt yoghurt her og der, er det ingen vei tilbake. Og før du vet ordet av det har du våget deg frampå, og står der med en varm yoghurtsaus. Og det viser seg at det slett ikke er ille. Det smaker godt. Frisk og syrlig. Det hele begynte med en dille på chilismør. Jeg liker chili, så veien fram til chilismør var ikke så lang. Og det er en grønnsak som kan inkluderes i middagen uten de alt for store protestene. Og den sterke chilien sammen med den syrlige yoghurten, og krydra kjøttbollene skulle vise seg å være en herlig kombinasjon. Som har blitt gjentatt. Og jeg er ikke lei. Jeg har brukt karbonadedeig, men du må gjerne bruke kjøttdeig om du foretrekker det :) Kjøttboller 400 g karbo...

Det må jo være en klassiker på den lokale "kinaen". Tynne kjøttbiter stekt sammen med paprika og løk. Også kalt "black pepper", selv om det ikke er spesielt sterkt. Ikke ryker det ut av øra. Du hoster heller ikke, og svetteperlene uteblir. Det smaker av mørt kjøtt med litt styrke og sødme. Sammen med Crispy grønnsaker. Ikke for mange. Bare et par typer, så slår ikke smakene hverandre fullstendig i hjel. Det er både raskt og enkelt å lage selv, selv om mange tyr til nærliggende gatekjøkken. 15 minutter med marinering er overkommelig når alt er stekt på minutter i en gloheit wok. Som alltid er der snakk om forbredelse. Rense, skjære og kutte alt før stekeprosessen starter. For i det du skrur på kokeplata eller gassen går det fort. Middag på bordet før du aner. Black pepper wok 400 g storfekjøtt 2 ss kokosolje 1 fedd hvitløk 1 cm ingefær 3 paprika (rød, gul og grønn) 1 løk Marinade og saus 1 1/2 dl oyster sauce 4 ts soyasaus 2 ts svart pepper  4 ts flytende honning 2 t...

Ryktet har bredd seg som ild i tørt gress. Ramen  har blitt noe alle skal prøve, en japansk suppe med masse kraft og  smak. Eller det er jo egentlig ikke en suppe. Snarere kraft med nudler.  Kraften som kan bestå av grisebein, svineknoker eller kyllingskrog for eksempel, kan få stå å koke i timesvis, før du heller den over nudlene. Eller du kan jo koke kraft på kjøttet du vil ha i. For etter nudlene har vi og i litt kjøtt eller fisk, kanskje bare grønnsaker, og gjerne egg. Ikke er opprinnelseslandet Japan heller. Snarere Kina, som så ofte med japansk mat. Det var den lettvinte versjonen. Og for å ikke skremme deg over alle hauger nå, holder vi oss til den. Den enkle versjonen. Der vi bruker ferdig kraft, eller buljong. Tross stor matinteresse synes jeg det er greit med oppskrifter som virker overkommelig, og som ikke skal putre over flere døgn. Enkelte steder  vil du finne egne ramen  seksjoner på restaurant.  Serveringssteder med bare ramen. Og ramen...

Du er ikke veldig interessert i mattrender, hvis du har unngått å høre om kimchi.  Det kalles Koreas nasjonalrett, og består av fementerte grønnsaker.  Av og til også reker eller andre sjødyr. Kimchi  er nærmest som obligatorisk om du skal servere koreansk mat. Det ses også som sunt, og har vel nærmest tatt av i den vestlige verden i popularitet. Så har vi  bulgogi. Marinert, og grillet eller stekt kjøtt. Tradisjonell mat, med ulike variasjoner alt etter som hvor du er, og hvem du spør. Det skal være en skikkelig biff. Gjerne en indrefilet, men jeg har brukt hval. En slags fornorsking, eller en sprø ide.. Bulgogi  servers gjerne med ris, og ulike grønnsaker. Bruk gjerne fantasien for hvilke grønnsaker du vil ha til. Servert i små skåler kan alle velge og vrake, og sette sammen sin egen tallerken. Og du... Er du ikke glad i hval, lag det gjerne med kjøtt isteden.. Bulgogi med hval 400 g hvalbiff (eller biffkjøtt) 3 ss soyasaus 1 1/2 ss brunt sukker ...

En klar favoritt ute er Pekingand, eller Crispy Duck. Gjerne servert som en bitte liten del av et større måltid. Mest som en smaksprøve å regne. Det er kanskje helt greit. Så blir en ikke så lei..  Å lage det selv kan være litt tidkrevende med marinering over natta, samt 3-4 timer på lav varme i ovnen. Men det er nå godt da.  En enda større utfordring synes jeg det er å kjevle løvtynne pannekaker. For ikke å snakke om å steke de uten at de sprekker. Men det finnes håp. På grensen til juks. Men helt innafor.  Pannekakene kan du kjøpe frosne og ferdige på nærmeste innvandrerbutikk. Og så kan du gå for konfiterte andelår. Crispy duck med pannekaker og hoisin 2 konfiterte andelår 4-5 vårløk 3/4 slangeagurk 1 pære  Hoisinsaus Vann Lime Kinesiske pannekaker Sett stekeovnen på 180 grader. Stek andelår etter anvisning på pakka. Mine skulle stå 20 minutter, og så noen minutter med grillelementet mot slutten, slik at skinnet blir sprøtt og godt.  Skjær vårløk i tynne stri...

Er det noe familien kan samles om, er det indisk. Mat altså. Vi kan ikke et ord hindi. Selv om vi i likehet med inderene kan lire av oss noen fraser engelsk.  Nå finnes det 22 regionalspråk i India, så det er jo greit å kunne samles om noe.  India er ganske stort. Har over en milliard innbyggere. Og du finner en rekke etniske grupper, religioner og da språk. Så hvordan kan vi da snakke om indisk mat som en ting.  Svaret er vel at det kan vi ikke. Det er en rekke ulike retter. De kan representere ulike deler av landet. Eller familier. Og et utall av det som går under den noe forenklede betegnelsen curry. Og karripasta. Som rett og slett er en blanding av krydder og olje. Den kan være rød, grønn, gul, og så videre.. den kan bestå av kardemomme, pepper, nellik, spisskummen, fennikel, koriander, paprika, gurkemeie og kanel. Eller ha en helt annen blanding. Den kan være sterk. Og den kan være mild.  Og kanskje det er akkurat det siste som er samlende for ...

Her kommer en skikkelig smaksbombe. Bombe i den forstand at det er hentet inspirasjon og smaker fra Midt-Østen, Middelhavet og Spania. Fra maurerne, og muslimer som dro til Spania, og skapte en matkultur som forente deres røtter og nye tradisjoner.  Smakene tok sjøveien til London, og restauranten Molo. Og senere til Et kjøkken i Istanbul. Litt av en rundreise kanskje. Men sånn er det nå en gang når oppskrifter havner i kokebøker.  Og siden en oppskrift er å se som en ide, har jeg lagt til litt. Servert det. Og fått det godkjent. Ikke fra oppskriftene far, men i alle fall i egen og utvidet husstand. Og tør du, kan du jo prøve du også. Hvor ofte får du ellers drue til middag, lissom..  Salat 400g entrecôte  50g byggryn 300g grønne druer 1 pk bladpersille Olivenolje  Salt Pepper Marinade 2-3 sjalottløk eller 1/2 gul løk 1ss rødvinseddik  1ts sumak 1ts malt koriander 1 klype allehånde  1 klype malt, svart pepper Dressing 1 fedd hvitløk most med litt salt ...

Jeg er nok ikke den største biffspiseren i landet. Ikke den nest største heller. Men av og til smaker det med en skikkelig biff. Ikke overraskende server jeg den sjelden med pommes fristes og bearnés, men med chili og hvitløk... og litt til attåt. Det er klart du kan grille kjøttet når det er vær til slikt. Og det er det vel nesten om dagen.. Litt kjølig om kvelden kanskje, så stekepanne og ovn er fine greier. Og salat er i grunnen noe jeg kan spise året rundt. I alle fall når deler av den, som her, er lun. Jeg har ganske sikkert lagt ut noen thai salater før. Men en god ting kan vel i grunnen ikke gjentas for ofte. Raskt og lettvint er det også. Thai biffsalat til 2 300 g biffkjøtt, entrecôte  Salt Pepper Smør/olje til steking 2 gulrøtter 1/2 slangeagurk 1 pose blandet  salat 1/2 rødløk 1/2 mango Frisk koriander Dressing 2 ts revet frisk ingefær 2 hvitløksfedd 1/2 rød chili 3 ss fish sauce 2 ss brunt sukker Saft fra 1 lime 2 ss hakket, frisk koriander Vi starter med kjøttet. ...

Det er ikke alltid så greit å vite hva en skal lage til middag. Kanskje en føler for noe ekstra godt, eller ekstra smakfullt. Jeg kan bli sittende å bla, eller surfe og lure på hva som lar seg gjøre av det jeg har i hus. I alle fall sånn først og fremst. Og særlig når det regner. Bøtter ned faktisk. Og det har det tenkt å gjøre en god stund framover. Her hjelper det ikke å stille seg under et tak å vente på at bygen skal passere. For etter den første kommer det bare en til. Og sånn blir det de nærmeste dagene.  Nok om været. Mat må jo til uansett vær. Og etter litt surfing, tankevirksomhet og en liten tur ut i regnværet for friske urter, var kveldens meny klar. Den kan kanskje virke omfattende. Men med øs pøs regnvær er det helt greit å sette seg litt tilbake med ei bok og en kopp te i ventetida. Som slettes ikke var så lang når alt kom til alt.  Marinert kjøtt til 2 300 g ytrefilet av okse  1 sjalottløk  2 fedd finhakket hvitløk 2 ss finhakket sitrongress  2 ss...

Saken er biff, sier man - og mener at alt skal være fiksa og ferdig. Egentlig kommer uttrykket fra byråkratiet som tidligere signerte sine saker med bif . En forkortelse for bifalt . Noe som altså viste at søknaden var godkjent. Fiks ferdig! Senere fikk vi lørdagsbiffen. Et stykke kjøtt som skulle stekes og nytes med bearnaise saus. For en del var biff det eneste en kunne bestille om man spiste ute. En rett en rett og slett ikke unnet seg for ofte. Nå er det jo slik at kjøttforbruket i verden er alt for høyt. Særlig i noen deler av verden. Altså vår del av verden. Men det betyr jo ikke at en ikke kan unne seg en biff av og til. Det meste er godkjent bare vi ikke unner oss i tide og utide. Med masse grønnsaker synes jeg det er helt innafor. Og innmari godt. Bare husk en skikkelig god kniv. Asiatisk biffsalat 500 g storfekjøtt Dressing 1 dl nøytral olje som rapsolje saft fra 2 lime 2 ss soyasaus 1 ss asiatisk fiskesaus 1 ss brunt sukker 1 cm frisk, revet ingefær 1-2 chili...

Av og til må en bare ty til det som er i skapet. Det kan være jeg ikke gidder å skaffe det som mangler. Er alt for sulten. Eller stort sett handler det vel bare om at jeg tenker det går bra, inntil det motsatte er bevist. Og det er jo ikke alltid. Det kan gå svært bra. Så da jeg skulle gjøre i stand noen lammeskanker, og ikke helt hadde klart for meg hvordan, skjedde det. Det gikk bra. Så bra at det også ble gjentatt. Jeg har laget arabiske varianter med couscous og søte frukter. Men nå havnet de altså i den storte gryte. Ganske bokstavelig faktisk. Litt lett googling og et snev kreativitet med et godt resultat.  Braissert betyr rett og slett "kokt i egen kraft". Og det gjør kjøttet både mørt og godt. Gi det litt god tid mens du driver med helt andre ting, og jeg garanterer en fantastisk middag! Braissert lammeskank for to 2 lammeskanker Salt  Pepper 1/2 ts chiliflak 1/2 ts korianderfrø 1/2 ts tørket oregano Det finnes ferdig marinerte lammeskanker hos slakteren....

Må jeg si noe om pinnekjøtt? Jeg må vel det. Etterhvert er den like selvsagt på julaften som svineribba, og det blir ikke jul uten. Det greie er jo at ting tar omtrent like lang tid. I det svineribba settes i ovnen, legges pinnekjøttet til damping. Men mer om det senere.  Vi beregner 500g pr person også her. Kjører du med både og kan en vel alltids ta av litt. Men det gjør seg jo med rester til dagen derpå. Vel, uansett. Pinnekjøtt bør vannes ut. Dette myknet kjøttet, og gjør det mindre salt. Les på pakken hvor lenge. Det kan være alt fra under ett døgn til to fulle døgn. I bunnen av kjelen legger du noe som tåler varme. Mange sverger til bjørkepinner for smaken. Du kan også bruke en rist. Kjøttet skal ikke ligge i vann, men dampe over. Hell i vann, eller en kjøttkraft, og la kjøttet dampe i minst to timer. Gjerne også tre for å mørne det skikkelig.  Har du mør, julepølser og annet til lar du det dampe med på toppen de siste 20-30 minuttene.  ...

Der jeg kommer fra spiser vi ribbe til jul. Svineribbe. Så flyttet jeg til Vestlandet. De spiste ribbe de også. Fåreribbe. Selv om min ribbe i år er lam, og jeg kaller den em pinnekjøtt. Bestefaren min insisterte på skinkesteik på julaften. Og kaoset var komplett. Vi snakker ikke sju slag kaker. Men middage med tilbehør til ett helt lite mannskap, der er dekket bordet med svineribbe, medisterkaker, sossiss, rødkål, surkål, pinnekjøtt, mør, kålrabistappe, skinkesteik og erter. Og saus! Glem nå ikke saus.  Og selv om de fleste vel har sine tradisjoner. Sin måte. Skal jeg skrive litt om sprø svor og saus.  En til to dager før jul skjærer jeg ruter i svoren på svineribba. Om den da ikke er ferdig ruta. Gni den godt inn med salt og pepper. Også ned i skjæreskårene. Beregn en 500g pr person. Det er rikelig.  Pakk den inn i litt folie, og la den ligge kaldt til julaften. Svoren skal vendes ned. Og krydderene skal få trekke godt inn.  Når du skal ...

En mørk og stormfull natt våknet jeg av at gardina som sto og slo. Og slo. Irriterende lyd kan du si. Særlig midt i skjønnhetssøvnen. Så jeg strakte meg mot vindu for å rette litt på elendigheta. Og der møtte jeg ei hånd og holde i. Skriket satt kanskje langt inne all den tid hjernen min var mer innstilt på å rette på stoff, enn å hilse på hud. Men til slutt skreik jeg som en stukken gris! Eller burde i alle fall det. Skriket satt litt langt ned i halsen. Litt sånn halvkvalt. Og det var ikke høyt nok til at lyden nådde politistasjonen noen hundremeter borte. Men høyt nok til at noen føtter ble lagt på nakken og forsvant. Men jeg burde ha skreket som en stukken gris! Og deretter revet mannen i fillebiter! Jeg har møtt griser, og veit de hyler mye høyere enn jeg gjorde. Men jeg var jo da heller ikke forberedt på tilskuere. Jeg har aldri vært til stede når noen har stukket grisen. Så egentlig er jeg litt usikker på lyden også. Men jeg antar det er ganske intenst og skingrende! Jeg vet jeg...

På tur til København pleier ofte middagsmenyen å bli papegøye spist med lapp for øyet og stor festivitas på ett sjørøverskip ved havn. Lappen er kanskje for å skjule det faktum at papegøyen smaker og ser ut som kylling. Og stedet er Tivoli. Veldig greit, veldig populært og ett stort must. Men Danmark har mer enn papegøye med rømmedipp. Så lenge du ikke har dårlig hjerte. Blandt annet en selvutnevnt lakriskonge! Selveste Johan Bulow. Han traff jeg for første gang i Tivoliparken. Vel, ikke selveste Hans Høyhet. Med tjenestefolket hans. Og H.C Andersen. Og det var kjærlighet ved første smaksprøve. Ett skikkelig tungekyss med mer enn et snev av lakris og chilli. Og det ble flere. Jeg liker eventyr. Og elsker lakris.  Og jeg liker København med sin rolige hjerterytme, avslappet stil  og alle påfunn. Så med sjørøverlappen på plass og noe som ligner kuler og krutt gyves det løs... Lakrismarinert storfe  200 g storfe 2 ts raw liqurice powder  2 ts lakrissirup 1/2 chilli elle...