Mine matskriblerier

Vi digger tapas! Nesten like mye som taco. Selv om de godt fornorskede variantene av begge deler kanskje ikke helt ligner på de originale variantene. Greia er vel egentlig det at med mange småretter, eller ingredienser stående på et bord, så vil alle kunne finne noe de liker. I fjor lot vi norsk jul og juletradisjoner hvile, og dro til sol og varme på Grand Canaria. Kanskje ikke der første stedet du forbinder med tapas. Det er helst øl, sand og noen Irish coffee. Og for mange, kjøttboller på et eller annet skandinavisk sted med norske, svenske og danske flagg utenfor. Men er du villig til å teste noe annet, er det fult mulig. Så sent som i fjor fikk to av øyas restauranter Michelin stjerner. Men du trenger forsåvit ikke booke måneder i forveien, og pakke finstasen heller. Ved å bruke Trip Advicer, og noen små huskeregler fikk vi spist mye og bra mat. Regel nummer en: Ikke gå på et sted for utsikten! De trenger slett ikke anstrenge seg, og fyller fort opp bordene med folk som vil ...

Det er noe spesielt godt med de rettene som klarer å balansere det sure, det søte og det sterke. I det asiatiske kjøkken er det gjerne en gjenganger i bruk av syrlig lime, litt sukker og sterk chili. Elementene kan varieres. Lime kan erstattes av sitron. Sukker, med honning. Vi finner variasjoner mellom ulike kjøkken, og verdensdeler.  Hvem liker ikke variasjon?  Jeg synes i alle fall det er moro å forsøke seg på litt andre varianter av det som i utgangspunktet er kjente retter, eller matvarer. Scampi blir ofte kanskje bare brukt som de er i en wok. Eller gambas  på et tapasbord. Disse kruttsterke scampiene stekt med hvitløk, chili og bladpersille. Det er godt det. Men har har du likevel en annen variant. En variasjon. Eller tillegg. Det er fortsatt rikelig med hvitløk... Greit om alle tar seg en smak..  Mye chili. Så styrken er fortsatt med. Og så er det smaksatt med litt syrlig appelsin, og søtlig, men sterk mangochutney. Og det er vanvittig godt.. Ovnsbakt scampi ...

"Ut på tur, aldri sur" skryter vi gjerne av. Jeg er en av de som mer enn gjerne pakker sekken, og legger ut på kort- eller langtur. Om det er en ting som er sikkert, må det være "at uten mat og drikke, duger helten ikke". Og uten drivstoff og påfyll for kroppen, blir en ganske sur. To motstridende påstander der altså. Matpakke, drikkevann og kanskje også energibarer, sjokolade og nøtter er ganske selvsagt i sekken på en dagstur i fjellet. Men en kan selvsagt tenne bål, eller ta med primus for mer omstendelig kokkelering. På hyttetur til en av de mange DNT hyttene rundt i landet går det imidlertid mye i hermetikk. Det har sine åpenbare grunner, og kan godt være mer enn godt nok når en kommer passe sliten fram etter tur. Det betyr likevel ikke at det ikke finnes muligheter. To år på rad har Ålesund og Sunnmøre Turistforening tatt turen til Vakkerstøylen i Tafjordfjella i januarkulda. Turen har hatt et bedre felles måltid lørdag på planen. Og tilfeldighetene ville ha d...