Mine matskriblerier

En del har fått veldig god tid i disse korona hverdager. Egentlig går jo dagene sin gang med jobb og skole for mange, med da den vesens forskjellen at alt skjer hjemme. Og når man går der hjemme og tusler, kan en også ta seg litt mer tid til å lage maten selv. Med litt planlegging trenger ikke middagen å være ferdig på 30 minutter. Det er ingen fotball- og håndball trening og rekke. Og maten kan få stå å godgjøre seg lenge om en ønsker. På sosiale medier begynte et focaccia brød og herje i feeden. Selv om jeg ikke er storfan av mat som først og fremst pynter opp, framfor smaker, lot jeg meg fascinere. For med en god olje, og noen gode grønnsaker kunne jo dette bli bra. Og ofte vil jeg jo likevel ha noe strødd over et focaccia brød. Som da oliven, tomater og/eller noe urter. Så hvorfor ikke? En variant av brødet dukket opp med oppskrift fra Helleskitchen . Og dermed var jeg i gang. Væpnet med paprika, tomat, oliven, urter som salvie fra verandaen og sukkererter. Og det ...

Som med alt mulig annet er mye innen matlaging trendbasert. Det gjelder ikke minst brød.. Jeg nevner surdeigsbrød, eltefrie brød, steinalderbrød, fine brød, grove brød, pannestekte brød, eller brød bakt etter tangzong metoden. Gjør du et søk på bloggen  vil du finne oppskrifter på alle slagene. Jeg har forsøkt meg på alt!  Også noen grove hamburgerbrød . Men ærlig talt. Skal jeg ha hamburgerbrød, og kjøper noe ferdig, da går jeg for de som heter brioche,  ikke for noe som mer ligner på grove rundstykker. Brioche er egentlig et slags fint frokostbrød bakt med smør, sukker og egg. Og leter du vil du også finne flere litt søtere varianter. Noen vil kalle det franske boller, og sverge til elting og knaing i flere omganger som den beste franske gjærbaksten. Men her skal du få den litt enklere varianten. Nok til seks monstre av noen burgerbrød, så du er sikker på at ingenting tyter ut i kantene. Eller åtte litt mindre.Deigen kan også gjøres om til pølsebrød.  Eller k...

Det er ikke ofte jeg spiser brød. Mye av det som er butikkbakt og hurtighevet gir meg bare vondt i magen. Jeg har likevel forsøkt meg både på surdeigsbrød , eltefritt  som har lang levetid, og dermed er mye bedre for magen, lyst surdeigsbrød , polarbrød  til matpakka, nøttebrød  - også kjent som steinalderbrød, og helt uten gjær. Ja, til og med påskebrød  , challah har jeg bakt. I tillegg til en haug med småbrød som naan , pita  og liba . Nå har altså turen kommet til tangzong, en metode jeg så langt bare har forsøkt på boller , kanelboller og solboller. Og de blir kjempegode. Luftige og saftige. Det hele går ut på å lage en jevning du bruker i deigen. På denne måten får du tilsatt mer væske enn du ellers ville gjort, og resultatet er helt fantastiske, saftige boller og brød. Akkurat som da jeg forsøkte meg på boller første gang måtte jeg ut på www for å se om dette brødprosjektet hadde noe for seg. Og jeg fant en oppskrift   på grovbrød jeg tenkt...

Har du først forsøkt å bake med tangzhong metoden, vil du aldri gå tilbake! Makan til luftig bakst! Tangzhong er en asiatisk bakemetode, der du lager en jevning av mel og melk som du senere har i deigen. Ved å ha i varm væske i deigen klarer du å tilsette mer væske enn det som er vanlig. Og resultatet er super saftige, myke og luftige boller! Eller brød om det er det du baker. Men foreløpig har jeg ikke prøvd meg på annet enn litt ulik bollebakst. Det sies at de også blir ekstra holdbare, men det har jeg i grunnen ikke fått sjekket ut. For disse bollene får bein å gå på, og forsvinner raskt. Oppskriften er Krem Elin sin  https://krem.no/hjem/boller-og-kanelboller-tangzhong-style/ . Gjør klar for helga :) Boller og kanelboller Jevning 40 g hvetemel 200 g melk Lag en jevning av mel og væske. Du har i en kjele, og varmer opp til kokepunktet mens du rører godt for å unngå klumper. Det er litt som å lage en saus. Den tykner til etterhvert som den blir varm. Slapp ...

Et surdeigsbrød er ikke noe du plutselig bestemmer deg for å bake. Surdeig tar tid. Men når det først er gjort angrer du ikke. Surdeig er deig som er gjæret, for deretter bli tilsatt ny deig slik at den gjærer. Denne surdeigsstarteren må du lage selv, eller kanskje du får litt fra en som allerede har gjort det for deg. Da er det bare å mate den lille gjærklumpen, og snart er du i gang. Du kan lese litt om det her  http://minematskriblerier.blogspot.no/2015/04/italiensk-surdeigsbrd-bondebrd-pane.html .  Jeg kan ikke skryte av at jeg klarer å golde liv i en surdeigsstarter til evig tid. Men nå var jeg da så heldig at jeg fikk en slik klump. Og da måtte jeg jo nesten bruke den. Jeg spiser i grunnen ikke mye brød sånn i hverdagen heller. Men når det først skal være liker jeg og magen best et som er langtidshevet, eller av surdeig.  Surdeigen er jo på mange måter hevet over lang tid. Så deler av brødet har jo fått kose seg lenge. Nok om det. Det ble til en grov hverdags...

Noen stor brødspiser er jeg ikke, men noen brød går lettere ned enn andre.  Småbrød. Det kan være naan. Pita. Scones. Og så arabiske brød. Et absolutt must serverer du meze. Eller som tilbehør til middag. Som wraps. Eller en erstatning for litt tørre tacolefsa.   Jeg har kjøpt ferdige liba brød som jeg bare har fuktet med litt vann, og varmet i stekepanne eller ovn. Men med egen steketakke måtte jeg selvsagt forsøke å lage dette selv.  Liba brød 50g gjær 2 ts sukker 1 kg hvetemel 2 ts salt 4 ss olivenolje 6 dl vann Egg Melk Youghurt Smør Smuldre gjær og sukker sammen. Ha i litt vann, og la sukker og gjær få løse seg opp i vannet.  Ha mel og salt i en bakebolle. Bland sammen, før du har i gjær- og sukkerblandingen sammen med resten av vannet og oljen.  Elt sammen deigen til den er god og smidig å ha med å gjøre. Ta deg tid. La deigen heve til dobbelt størrelse på et lunt sted.  Del deigen i emner du kjevler ut til flate brød. Hvor mange kommer an på hvor sto...

Det har vært flere ulike energibarer som har tatt veien fra kjøkkenbenken min, og ut på tur på fjell og vidde. Og de har virkelig fått nyttiggjort seg. Både for min egen del, og noen andres. Disse energibarene er nok noen av de enkleste jeg lager. Med de rette ingrediensene kan de vel klassifiseres som raw food. Som først og fremst er en diett, eller livsstil om du vil, der råvarene ikke skal være kokt eller stekt. Stort sett brukes det økologiske varer. Og mange velger å være fullt ut veganske. Råvarene kan varmes opp til maks 40 grader, for tanken er at enzymene og vitaminene gi mest mulig næring, og at ingen kjemiske prossesser skal ødelegge de naturlige næringsstoffene eller skape nye bindinger. Nok om det. Jeg er ikke helt der. Men jeg er en del på tur. Og da synes jeg det er greit å ha litt ekstra energi i lomma. (Raw)energibarer 100 g dadler 50 g havregryn Evnt tørket mango, bringebær, tranebær, mandler, nøtter Utgangspunktet for barene er rett og slett dadler og ha...

Til jul fikk jeg ei steketakke. Det har vel stått på ønskelista en stund, men inntil nå har jeg greid meg helt tint med stekepanne. Og det er altså ingenting i veien for å steke i panne. Men når jeg nå først har fått ei takke, må den jo også brukes. Dattera var syk, og inn kom forslag om steke lefser til henne. Hardangerlefse. Det måtte vel få fram apetitten. Jeg var klar, men dattera ville heller ha potetlefse. Et minne om nystekte potetlefser fra et museumsbesøk. Så da ble det sånn da. Rotgrønnsaken potet i lefse måtte jo også sies å være et bedre alternativ en kun mel og smør for ei som hadde vært ganske småspist. Jeg angret muligens litt underveis. 2,5 kg potet er en del å skrelle, og jeg er tydeligvis ikke blandt de som finner ro i  å stå å skrelle. Men det er helt overkommelig. Jeg sendte en og annen tanke til potetskrellere på storkjøkken gjennom tidene, og vips så var det i grunnen gjort. Jeg innrømmer glatt at dette første forsøket var vel klissete, og lefsene ble ...

Aller først må jeg si fra om en ting. Jeg liker ikke Oreo kjeks..  De er i alle fall ikke blandt mine favoritter! Vi driver i grunnen ikke med å si at ting ikke kan likes.. Men verden ser ut til å være uenig med meg. Oreo er en stor hit som langt mer enn simpel kjeks. Det er is. Det er kake. Selve unamien som gir det lille ekstra i noe allerede søtt. Jeg har det nok litt sånn med lakris. Men der er dattera uenig. Lakris er så langt nede på listen av alle ting som ikke er favoritter, at det er nesten havnet under linja for hva en kan omtale som spisende. Nok om det. Hvert eneste år har jeg gjort i stand en kake til 17 mai. Jeg bor tross alt på Sunnmøre. Men i år hadde jeg en slags fluktplan. Kun mat. Kanskje salat. Og ingen kake. Jeg burde selvsagt skjønt at sånne planer kun finnes som eksempel på ugjennomførlige ideer en ikke trenger å bruke energi på. Utstyrt med hva vi har i skapet. Et utvalg kokebøker. Og stjerner i øya får dermed dattera plukke ut årets 17 mai kake. Og hun er e...

Gjær og jeg er godvenner. Dermed smører deigen seg utover hele benken og nedover skapdørene mens den hviler og slapper av. På den måten får jeg i alle fall nok brødmat til hele storfamilien, selskap og turbruk. Helt greit når vi snakker gode brød.  Grove rug- og byggbrød med kefir og valnøtt 1 liter kefir 6 dl vann  1,5 pk gjær 1/2 dl olivenolje  1 ss salt 300 g valnøtter 400 g sammalt rug, grov 600 g rug, eller byggmel, siktet 900 g hvetemel Varm kefir og vann i en kjele til det er fingervarmt. Bruker du fersk gjær rører du  ut denne i litt av væsken.  Bland sammen det tørre. Vi snakker mye mel. Jeg har brukt både grovt rugmel og fint byggmel sammen med hvetemel i mine brød. Du kan godt begrense det til rug og hvete. Pass likevel litt på blandingsforholdet mellom det grove og det fine melet.  Ikke ha i alt hvetemelet med en gang. Vi tilsetter litt etterhvert til vi har en passe smidig deig.  Ha i salt, eventuell tørrgjær, olje og valnøtter. Bland inn ...

Det var ikke den beste ideen jeg har hatt.. Å legge ut på tur med magen full av middag. En stor middag... Litt senere er verden riktig nok fryd og gammen, og alle var enige om at det var en fin tur. Men neste gang, tenker jeg. Da er det litt mindre tyngde i magen, og en energibar i sekken. Jeg har laget flere varianter tidligere. Noen husker kanskje energibarer med quinoa og bær, eller nøtte- og fruktbrød som gir akkurat den energien jeg trenger i siste bakken, før utforturen, over bekken, eller når jeg selv, eller none jeg kjenner plutselig går tom. Men nå prøves en ny variant rundt tema. Nøtter og bær er med. Litt sjokolade. Og kokos. Masse kokos. For nå er det hvit snø, snømåking  og skiturer. Masse snø å måke bort, litt færre skiturer forløpig. Men det håper jeg at ordner seg. Energibar med kokos 1 1/2 dl kokosolje 2 ss honning 100 g smør 2 1/2 dl havregryn 2 dl hakkede nøtter, for eks. mandler, valnøtter og hasselnøtter 2 dl gresskarkjerner 1 1/2 dl solsikkekjerner...

Sånne litt søte müslibarene har vært redningen  mang en dag. Rene livvesten. Akkurat i det blodukkeret fyker ned på faretruende lavt nivå og humøret daler, dukker en pakke opp fra bunnen av en veske og gir tilværelsen ny mening. Alle vet at det finnes få mindre sjarmerende personlighetstrekk enn lavt blodsukker. Bortsett fra smerte kanskje. Begge deler kan få fram det verste i den beste. Så en dose blodsukker i form av ett eller annet i veska eller sekken, er ikke av det dummeste. Men absolutt ikke alltid tilstede. Nå på høsten er det dessuten perfekte forhold i fjellet. Lufta er skarp og holder fortsatt litt varme. Blader og lyng har plutselig skiftet farge. Og fjellet får ett gyllent drag over seg. Og vi vil ut. Ut på tur - aldri sur! Niste er viktig. Skikkelig niste og kaffe på termos skal en ikke kimse av. Heller ikke sjokolade til de bratte bakkene, og som belønningssystem. Men müslibarer for det lille ekstra som trengs før en stigning er helt suverent, spør du meg. Jeg h...

Faren min smurte alltid matpakke til meg. Ei skive med gilost, og ei med nøkkelost. Jeg har aldri vært spesielt begeistret for nøkkelost. To svette osteskiver, hvorav en fikk lirket pålegget forsiktig t av i håp om at karve smaken ikke hadde gått gjennom og satt seg i brødet. Jeg var ikke store jenta før jeg ba faren min slutte å smøre matpakke, og heller gjorde det selv. Med litt flaks fant jeg en slangeagurk som ble skjært i tjukke skiver å sette hvite vannmerker i osten også. Mens nøkkelosten fikk tørke inn hjemme. Svette skiver har etterhvert blitt mest til turbruk kanskje. Og brødet får hvile i fred mer og mer. Erstattet av scones og rundstykker i helgefrokosten. Tørt brød egner seg best til krutonger, og ikke til frokost. Men det finnes noen saftigere brød enn andre. I motsetning til brød flest helt uten mel. Men med masse nøtter og frø. Nøttebrød 500g nøtter og frø 4 egg 1/2 dl olivenolje en klype maldonsalt Dette er brød rørt sammen på et par minutter. Ingen gjær....

Vi var på tur. Oslotur.  Og dermed havnet vi innom Pascal. Vel, det var kanskje ikke helt sånn. Men vi var altså på Pascal. Og det spiser en gjerne en kake. Og deretter klarer en kanskje ikke helt å glemme den. Og for noen av oss betyr det å prøve selv.  Jeg kan på ingen måte måle meg med Pascal. Men en kake måtte til i anledning nasjonaldagen. Og selv om gatene var fulle av rødt, hvitt og blått, tenkte jeg at gult er kult, og gikk for en syrlig sitronterte. Hvem har sagt alt må være tradisjonelt. Og marengsen var i alle fall hvit. Bærene rød. Og kaka god. Jeg er ikke Pascal, men god nok.. Mørdeig 250 g hvetemel 125 g melis 5 g maldonsalt  100 g mandelmel 125 g smør 60 g fløte 3 eggeplommer Sitronkrem 4 egg Skall fra 2 sitroner 160 g sitronsaft 200 g sukker 125 g smør Marengs 3 eggehviter 20 g sukker 90 g melis Evnt 1 ts lakrispulver Mørdeigen har godt av å overnatte i kjøleskapet. Bland sammen alle ingrediensene, og sett kaldt. Gjerne over natten.  Kjevle ut deigen,...

Jeg har alltid litt ekstra forventninger til sånne høytidsdager, der ungene er med. Det være seg jul, bursdag eller morsdag. Så da jeg våknet opp morsdag lå jeg lenge og vel å ventet på å bli ropt til frokost. Eller en kopp kaffe på senga kanskje. Et kort. Langt om lenge var alle nyheter og nyhetsfeeder sjekket. Og naturen tvang meg til å knekke meg ut av senga, og sikte på nærmeste toalett.  Nå ja. Jeg slipper jo ikke folket lett til ved kjøkkenbenken heller. Så for å unngå røykvarsler frokost, og heller få et perfekt kokt egg akkurat slik mor liker det, ordnet jeg heller ut selv. Lettvint det. Og vekket resten av gjengen til tvungen frokosthygge. Et håp om varmtvann i dusjen og en liten såperest i gave var egentlig forventning nok. Og etterhvert som dagen skred fram ble en oppskrift fra Oliviers testet ut. Som en gave til meg selv. Jeg liker mandler. Jeg liker pistasje. Og jeg kjekt olje. Så mitt morsdagsbidrag er muffins med pistasje. Prøvesmakt alene. Og senere skal resten muli...

Ingen tur til Paris uten minst en baguett med ett eller annet. Faktisk gikk det vel mest i en ikke helt vellykket jakt på froskelår og snegler. Desto større inntak av hjerteskjell i form av spagetti vengole. Men det er strengt tatt en annen historie. Dessuten mer italiensk. Det franske kjøkken er allsidig. Og selv om baguetten har en særstilling. Faktisk så viktig at det hvert år arrangeres ett mesterskap i Paris. Der vinneren i tillegg til ære og berømmelse blir enerådende leverandør til presidentpalasset det neste året. Så finnes det annet brød.  Frankrikes svar på focaccia er kjempeenkelt. Og dessuten lett å variere. Her kan du virkelig leke med både form og smak. At mine fougasse denne gangen slo følge med italiensk inspirert lam, finner jeg helt passende. Innledningshistorien tatt i betraktning. Fougasse 750 g hvetemel 2 ts salt 25 g fersk gjær 4 1/2 dl fingervarmt vann I ovn ved 220 grader i 10 minutter Dette er enkel bkast. Bland hvetemel og salt. Rør gjæren...

I det jeg sjekket kart og kompass en siste gang fikk jeg ett blikk som sa noe sånt som at får jeg ikke mat nå så dør jeg.. Og kommer det fra egne barn tror du på det. Du antar i alle fall at kveldens nattaklem er tapt. Og siden vi ikke var hjemme og veska tom for alle kriserasjoner, ble de satt på noen plaststoler ved ett sted jeg ellers ikke ville satt mine ben på høylys dag. Rett utenfor Coloseum. Omkranset av plastskilt som lovte byens beste pizza og hamburger. Samt kald brus. De hadde spandert på seg små glass med enkle grissini pakket i papir. Kanskje var det bordpynt. Det smakte papir. Og mulig det egentlig var spisepinner. De gikk ned på høykant. Pizzaen lå igjen.. Og jeg gjettet kart.. Om det er mens vi venter på maten mat. En del av ett koldtbord. Som ett tilbehør. Hva som helst egentlig. Brød, og også grissini er best ferskt. Fryser du de ned utbakt og ustekt kan du få ferske små brød gang etter gang. Og du slipper å lure på om det egentlig er spisepinner eller mat også. En v...

"Må det her være nordmenn som viser vei - Må det være det norske flagg som vaier over vår pol" skrev Nansen i en eldre språkdrakt da han hadde fått det for seg å reise med polarskuta Fram til selveste Nordpolen. Ikke lenge før hadde mannen gått på ski til Grønland finansiert av danske kaffepenger. Men nå skulle norsk ære gjenopprettes. Mannen fikk penger fra Det Norske Storting, og reiste avgårde i 1893. Først tre år senere var han til tilbake. Planen var å fryse skuta fast i polarisen for å for å så forske på hittil ukjente havstrømmer.  Fram ble spesialkonstruert av Colin Archer for å tåle skruisen. Og skipet sto også i mot presset og frøs fast nøyaktig slik Nansen hadde tenkt. Han drev riktignok ikke rett mot polpunktet. Og dermed bestemte mannen seg for å legge avgårde på ski igjen.  Han nådde ikke polpunktet, men var tvunget til å snu. Etter å ha overvintret i en jordhytte på Frans Josef Land la han i vei mot Spitsbergen i kajakk sammen med sin venn, fyrvokter og provian...

Første gang jeg kom til Pisa dundret vi forbi i tussmørket uten å se noe som helst. Andre gangen havnet jeg midt i en eng av solsikker. Sto jeg på tå kunne jeg såvidt titte ut over åkeren. Solsikker er digre! Solsikkene skulle bli til olje og frø, så det var nok best å liste seg ut av åkeren. Vente lenge på en buss som gikk sånn av og til i god italiensk ånd, og legge fingeren på det skjeve tårn sammen med noen tusen andre mens en prøver å være unik og unngå unike afrikanske smykker solgt kun til deg. I motsetning til bussene er flytrafikken ganske presis, og jeg kunne lett ha blitt igjen i solsikkeåkrene. I alle fall arresten i følge en noe sint flyplassansatt. "You argue, you go to jail" sa han da jeg ville gå ombord noen minutter etter han mente var litt for sent. Disse italienske tidene er sannelig ikke alltid like greie å skjønne seg på. Det var på første turen, så jeg måtte til med nye billetter. Jeg liker nemlig både Italia og solsikker jeg. Og når vi har tid til nærme...

Vi fikk bare titte inn i rommet.. Utenfor sto skåla med hvitløk klar. Sånn i tilfelle. På Hotel Union i Norangsdalen kan du ikke bare skue opp og planlegge turen opp på Slogen. Du kan bruke tid på eventyr i gangene. Ikke to rom er like. Og på Det Blå Rommet spøker det. Linda arbeidet ved hotellet da en tysk greve kom for å bo der. De ble stormende forelsket. Det var bare det at greven var ulykkelig gift med en annen. Men han kom stadig tilbake til Hjørundfjorden og Linda. Og bodde da på Det Blå Rommet.  Han ville skilles. Men kona var visst ikke helt enig. I fortvilelse tok mannen sitt eget liv på siste reise tilbake til Linda. Linda ble selvsagt fra seg av fortvilelse. Og iført brudekjole og blomsterkrans vasset hun ut i fjorden, og druknet.  Lar du hvitløken stå ute i gangen på hotellet vil hun holde deg våken mens hun gråter og hulker over sin ulykkelige kjærlighet. Ønsker du en god natts søvn tar du hvitløken inn i rommet. Eller bor på ett av de andre rommene o...