Rødbete gnocchi

Det finnes så mange måter å spise på. For noen handler det mest av alt om å få i seg et eller annet fortest mulig. Litt som bensin til motoren kroppen tross alt er. Andre igjen spiser skikkelig treigt og blir liksom aldri ferdig. Noen nyter. Andre bryr seg ikke. Noen sliter. En viktig del av dagen for andre.Familiens samlingspunkt. Eller dagens høydepunkt.
En ting er felles. Vi spiser med munnen. Sannsynligvis tar du også inn luktene med nesa for å bestemme deg for om du skal ta en smak. Noen av oss spiser også litt med øya. Ikke sånn å forstå at maten tas inn med sonde øyehulen, men ved at maten på en eller annen måte virker tiltalende.

Jeg liker farger. Og dermed også fargerik mat. En brun guffe tiltaler meg ikke særlig. En frisk salat ser langt mer fristende ut. Og dermed nyter jeg mer også, tror jeg. Blir glad rett og slett. Ikke et vondt ord om kjøttkaker i brun saus, eller lapskaus. Det er bare ikke like tiltalende.

Det hender selvsagt at smakssansene tar overhånd, og det som kan se ut som deigklumper dandert i blek smørsaus likevel kommer på tallerkenen. Minnebanken min har nemlig også en finger med i spillet, og forteller meg litt om gode smaker jeg en eller annen gang har vært borte i. Gnocci er en sånn ting. Langt bedre enn potetball for en østlending og med minner fra Roma (http://minematskriblerier.blogspot.no/2014/02/gnocchi-med-ei-pre-og-en-norsk-kraftkar.html) er det tross sitt blasse utseende en favoritt. Men da jeg dumpet over noen bilder av rødbetgnocci slo to av mine matsanser til. Den som digger farger. Og minnebanken. Dette måtte prøves. Kanskje av deg også, om du lar deg friste. Enklere hjemmelaget "pasta" får du nemlig ikke..
Rødbetegnocchi
200 g poteter
200 g rødbeter
1 egg
2 fedd hvitløk
50 g revet parmesan 
2 ss olivenolje
1 ts salt
1 ts pepper
150-200 g hvetemel

Poteter og rødbeter må kokes eller bakes til de er møre. Litt ettersom hvor store de er, tar dette 10-60 minutter. Koker jeg, og det likevel skal bli en mos deler jeg gjerne grønnsakene i terninger, og korter dermed koketiden ganske betraktelig. Hell av kokevannet før stapping. Baker du grønnsakene i ovnen, skreller du og deler de litt opp når de er ferdig bakt. Har jeg tid synes jeg at bakte grønnsaker smaker ekstra godt, og setter de gjerne inn i ovnen med bare litt flaksalt. Alle næringsstoffene er inntakt, og smakene også føler jeg.. Men her får en bare ta et valg.

Bruk en slik moser, eller stavmikser til å mose grønnsakene. Tilsett egg, hakket og renset hvitløk, revet parmesan, olje, salt og pepper, og bland sammen. For å få en litt mer fast deig trenger du mel. Bruk en sikt, og ha i litt og litt inntil du har en passe fast deig.

Ha litt mel på benken, og kna deigen godt sammen der. Del i to, og rull deigemnene til to pølser. Bruk en skarp kniv til å skjære skiver av rullen. For en fin form ruller du skivene til kuler, og trykker dem ned med en gaffel.

Kok opp mye lettsaltet vann. Kok bare 4-5 gnocchi om gangen. Når de er ferdige flyter de opp til overflaten. Bruk en hullsleiv til å fange, og ta opp de ferdige gnocchiene.

Server for eksempel med litt salviesmør , valnøtter og ferske parmesanskiver. Eller annen ost. Jeg har hatt over Spesial ost fra Derinngarden på Eide. En god lokal ost. Ellers kan du bruke en Kraaftkar fra Tingvoll, eller annen blåmuggost her også. Stekt bacon om du ønsker. I en bønnesalat. Med ruccolasalat. Eller hvordan du nå ønsker å spise gnocchi.

Om det skulle bli igjen er stekt gnocchi kjempegodt. Faktisk såpass godt at jeg gir gnocchien en omgang i salviesmøret med en gang. Bare stek opp i litt smør, med da  den overnevnte salvie - og nyt fargene, smaken og luktene på kjøkkenet. Litt god balsamico over er heller slett ikke å forakte.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Liba brød - arabiske brød

Blåbærgele

Verdens eneste boller