Mine matskriblerier

Jeg har aldri skjønt det der med rosinen i pølsa. Hva gjør den rosinen der? Rosiner er en av ikke så alt for mange ting jeg helst holde meg helt unna. Og jeg putter det i alle fall ikke i maten. Ikke i bolledeig heller. Og blodpølser med rosin har så langt ikke nådd min kjøkkenbenk. Ikke uten rosin heller. Men der stammer vist uttrykket fra. Javist gir det smak! Men ikke min smak.. At rosin skal gi meg noe som helst høydepunkt og fungere som prikken over i'en er meg høyst uforståelig. Det må i tilfelle være en fallulykke der en enslig rosin legger seg over en i på arket. Og jeg digger egentlig tørka frukt høyere enn de fleste stjerner jeg vet om.  Snakker vi om omkransing, lidenskap og sødme skjønner jeg det! Som Sicilia. Det må være rosinen i pølsa si det! Middelhavets største øy. Bare ett tre kilometers kartspark fra Italia. Plassert strategisk under den sagnomsuste støvelen. Ikke over. Under. Men overjordisk. Omkranset av havet. Ettertraktet av grekere, romerne, spanjolene og ar...

49 dager etter at Jesus forsvant fra grava  for å stå opp fra de døde, kom Den Hellige Ånd ned til jorda en tur for å treffe apostlene. Faktisk gikk han så inn i dem at de skal ha ropt og talt i tunger. Noen kaller det 50dag påske. I noen kirkesamfunn som den protestantiske regnes det som kirkens fødselsdag. For mange er det nesten å regne som en  ekstra fridag vi kaller pinse. Ordet "pinse" kommer da fra det greske ordet "pentekoste", som selvsagt betyr "femtende". Og med pinsen er det på tide å avslutte festen etter påske. I den ortodokse kirken er dette svære greier. Tredje viktigst etter påska. Og det feires først med nattverd. Så kommer "treenighetssøndag", "åndsmandag", også mindre kjent som "Den Hellige Ånds Mandag". Og til slutt fridagen vi er snytt for, "Tredje dag av Treenigheten". Det feires en uke til ende, og nå er all faste strengt forbudt. Inntil 13dag pinse da apostlenes faste innledes. Det må da sies...

Det var en sånn sommer. En sommer som ikke ble helt sommer. Altså sommeren kom i april og ble etterfulgt av vinter i mai. Og bæra skjønte ikke bæret og visna hen på en måte. Litt i takt med en haltende meg, men bærtur eller ei.. Det føltes helt feil ikke å ha spist lokale jordbær i løpet av hele sommeren. Sånt gjør en bare koste hva det koste vil.  Sammen med ei til hadde jeg tatt beina fatt til vakre Reindalsseter. Når høsten hadde tatt over for vinteren og bakken var bar. Til seters for frisk luft og rømme. Lite ante jeg om ett senere slipptak på våt sten. Viftet bort det og da, før sannheten seg sakte inn om morgenen . For hånda så ikke helt bra ut. Kjentes verre. Og var den ikke litt skeiv? I alle fall ubrukelig. Jeg ble bandasjert opp og kledd på av hyggelige hyttevakter som ønsket god tur og ba oss sende røyksignaler om vi trengte hjelp på vei ned. Spis litt jordbær nede i bygda sa de.. Vi var tross alt i joedbærland. Og jeg tenkte at sesongen var på hell og at jeg kanskje ik...

Sånn litt foran i køa gjennom tollen sto en mann med kofferten full av epler. Tollerne sto sirlig å delte hvert eneste eple i to for å sjekke innholdet. Og der og da skjønner du at i enkelte land kan det være greit å ha innmari god tid skal du rekke flyet. Noe jeg sjelden har.. Jeg vet ikke om de fant noe. Og det var vel neppe eplekjernen de lette etter. Men det var en gang på 1700-tallet at smugling av rabarbra gav dødsstraff. I alle fall om du ble tatt av den russiske tsar. Rabarbraen, som faktisk er en grønnsak, ble brukt som medisinplante, og prisen var skyhøy. Nå ser mange det nærmest som ugress. Jeg går på slang og håper på tilgivelse. Rabarbra er liksom Nordens sitron eller lime. Kanskje grapefrukt også. Syrlig, Og det er det ikke mange av våre bær og grønnsaker som er om du tenker deg om. Så jeg som digger å ha over litt lime eller sitron i så mye av maten jeg lager, digger selvsagt rabarbra. Det første jeg gjør er å drømme meg bort til komposthaugen på hytta. Der sto rabarbr...

"Må det her være nordmenn som viser vei - Må det være det norske flagg som vaier over vår pol" skrev Nansen i en eldre språkdrakt da han hadde fått det for seg å reise med polarskuta Fram til selveste Nordpolen. Ikke lenge før hadde mannen gått på ski til Grønland finansiert av danske kaffepenger. Men nå skulle norsk ære gjenopprettes. Mannen fikk penger fra Det Norske Storting, og reiste avgårde i 1893. Først tre år senere var han til tilbake. Planen var å fryse skuta fast i polarisen for å for å så forske på hittil ukjente havstrømmer.  Fram ble spesialkonstruert av Colin Archer for å tåle skruisen. Og skipet sto også i mot presset og frøs fast nøyaktig slik Nansen hadde tenkt. Han drev riktignok ikke rett mot polpunktet. Og dermed bestemte mannen seg for å legge avgårde på ski igjen.  Han nådde ikke polpunktet, men var tvunget til å snu. Etter å ha overvintret i en jordhytte på Frans Josef Land la han i vei mot Spitsbergen i kajakk sammen med sin venn, fyrvokter og provian...

"Se" sier gutten og strekker fram en neve med fire sløve løvetann. "Fine?" "Har du plukket blomster til mamma du?" må jeg spørre, og får noen digre øyne og ett par smånikk til svar.  "Kjempefine!" sier jeg og håper i mitt stille sinn at barna mine ikke kommer hjem med løvetann i neven. De vil bli satt i ett glass og gjøre meg tårevåt til langt utpå høsten en gang. Gutten får øye på noe på bakken, napper meg litt i armen og peker for meg.  "Maur?" spør han. "Snegle" sier jeg og forteller om dyret som driver og frakter huset sitt rundt på ryggen. Sånne røverhistorier kan bli litt mye. Selv for en ivrig 4-åring så her må pappaen kobles inn som sannhetsvitne.  Gutten har all tid i verden til å kikke rundt, mens løvetannen blir slappere og slappere, og sneglen sover middag i det fine gule huset sitt. Jeg tror mammaen hans blir kjempeglad. Jeg ble kjempeglad. Og det viktigste er ikke alltid den store stasen, men de...

Avocado har blitt hyllet som en helt av en grønnsak. Jeg er litt usikker på hvem den har reddet. Men det kan i grunnen være det samme. Som grønnsak dukker den i alle fall stadig fram i reklameøyemed for diverse kurer og vidunderpreparater. Faktisk er det egentlig ett bær. Og så smaker den litt av nøtter. De modner aldri helt på treet før de detter ned, og modner på bakken. Litt anderledes enn eplene våre altså. Vi spiser ikke skallet, og steinen er svakt giftig. Men kjøttet kan du trygt ha i deg. Og jeg gidder ikke spekulere i hvor tynn eller flott du muligens blir. Det smaker godt. Bæret er fult av sunt og enumettet fett, og masse kalium. Masse fiber og en haug med vitaminer og mineraler.  Ordet kommer fra nahuati-ordet ahuacati som også betyr testikkel. Nok om det, det ble endret til avocado som betød advokat. Avocado er godt og heter fortsatt det samme. Se spanske advokatene måtte skifte navn til aguacate , og vi vil helst ikke ha bruk for dem.  Vi bruker jo avocado når vi ...