Gresskarsuppe

For at jeg skal trekke mat i hus, er det ett krav. Den skal spises. At maten er tenkt som lykt gjør intet unntak. Så får jeg heller leve med snåmobbing for dårlig utskjæring en stund fremover. For det er innmari mye mat i ett gresskar. Og det kan brukes til litt av hvert. Og det skal det. Grei avtale.

For det er bare å innse det. Halloween har kommet for å bli. Jeg kan snakke meg grønn på julebukkhistorier og karneval til fastelaven. Men jeg nekter ikke ungene en morsom kveld sammen med venner. Og om innsatsen ikke ligger i sang på døra, ligger det timer og dager med forventninger og planlegging av kostyme og sminke bak. Og den gleden unner jeg dem en mørk høstkveld. Som blir lys og fin med masse lykter og sosialt samvær.

Kulturen er i utvikling, ikke sant?   Og det er ikke like kult å traske rundt og rope "Hallo Venn!" Når resten av gjengen soper inn godterier i bøtter og spann. Isteden for å surmule, eller forsøke å endre innholdet for at det skal passe meg som voksen, får jeg, om kanskje litt små uvillig til tider, bli med på moroa og leke sammen med ungene. Om det nå er ute, eller ved kjøkkenbenken. Kan du ikke slå dem, bli med! Og ha det heller moro. Det trenger ikke koste skjorta med mindre du vil det. 

Selve Halloween feiringen stammer ikke fra butikken. Heller ikke USA. Vi snakker rett og slett om en gammel katolsk feiring. Selveste allehelgensaften. Kvelden før allehelgensdagen som er 1. November. 

Det er en kveld en skal minnes martyrer og helgener. Derav ordet. All saints ewe, eller All Hallow Ewe. Altså Alle Helliges Kveld.

Det sies at skillet mellom vår vanlige verden her på jorda, og natteverden der spøkelsene fra martyrer og helgener, og en god del andre, bor, blir nærmest helt borte på allehelgensaften. Så vi pynter da med ting som symboliserer død og begravelse.  Det er nå i grunnen en æreshandling.

Gresskaret symboliserer en annen ting vi gjerne feirer. Jorda og jordbruket. Vi finner mange elementer av høst og resultater fra høstens grøde også når vi først skal feire Halloween. Selv om vi da skjærer ut skumle ansikter. Men alvorlig talt. Det ansiktet jeg presterer å skjære ut er langt snillere enn spøkelseshistoriene vi skremte hverandre med etter leggetid i barndommen. Det er liksom noe med ikke å glemme sin egen fortid som monster her. 

Og når vi da står der med is-skje og huler ut, sitter vi igjen med masse gresskarkjøtt. Og som sagt, det kan brukes. Og først ut i løypa er gresskarsuppe med rista gresskarkjerner. Her kommer alt til utnyttelse.

Gresskarsuppe med ingefær, chili og kokos

800g gresskar

2 søtpoteter

1 liten løk 

Olivenolje

2-3 fedd hvitløk

1 ss frisk, revet ingefær

1 chili

1 stilk sitrongress 

1 liter med kylling- eller grønnsaksbuljong 

2 dl kokosmelk

1 lime 

Salt

Pepper

Rens gresskaret. Det er innmaten du vil ha. En grei måte å få ut det litt harde kjøttet på, er å bruke en is-skje.

Ha kjøttet i biter. Du må ikke bruke en søtpotet, men den er god i suppa. Du kan jo bruke en vanlig potet også.

Men det er klart at fargen blir noe sprekere med den oransje søtpoteten,

enn med vanlig potet. Uansett må den renses for skall og skjæres i biter.

Rens og hakk løk, hvitløk, chili, ingefær og sitrongress. Har du ikke sitrongress kan du bare droppe det.

Ha en god klunk med olje i en kjele.

Ha i løken, og la den frese seg myk. Ha i hvitløk, revet ingefær, chili og sitrongress,

og gi det ett minutt eller to.

Så har du i gresskarkjøtter, søtpotet og buljong.

La suppa koke i 30 minutter.

Det er greit å bruke en blender eller stavmikser for å jevne ut suppa.

Smak så til kokosmelk og lime.

Frisk koriander og gresskarfrø strøs over ved servering.

Gresskarfrø

-grilla eller rista

Gresskarfrøene mine har rett og slett blitt skylt av og tørket med kjøkkenpapir.

Deretter har de fått en runde under grillen i ovnen med litt olje og maldonsalt.

Du kan også riste dem i en stekepanne.

Dette blir mye! Så her har du småsnacks en god stund.