Mine matskriblerier

Italiensk ribber med mør kyllingfilet i en sitron og hvitløksaus. Dette er egentlig en rett med kalvekjøtt. Typisk italiensk. Men det er langt enklere å få tak i kylling her hjemme. For ikke å snakke om billigere. Og det funker helt fint. Som matrett er den vist mest kjent fra New York, men som vi vet. Folk har flyttet på seg. Også italienere som bodde i et område utenfor New York som heter Rochester, og der kjenner mange chicken francene fra. Uansett hvor den er fra, og hvem som fant på dette. Dette er godt. Og jeg synes det smaker Italia. Resten av husholdningen spiste godt av dette de også. Og datteren kom til og med smaksskryt her. Chicken Francece 3 kyllingfileter 1 sitron Olivenolje 2 dl mel (til å panere kyllingen) 2 egg Bladpersille 4-5 fedd hvitløk 1,5 dl hvitvin (eller bruk eplemost f.eks,) 4 dl kyllingkraft/buljong 4 ss smør 1 1/2 ss hvetemel salt pepper parmesan Vi starter med kyllingfiletene. Mine er uten skinn, så det er ingenting å fjerne. Men je...

Jeg tror kanskje ikke det går an å ta et skikkelig fint og innbydende bilde av klassikeren vitello tonnato . En italiensk rett med tynne skiver kalvekjøtt og en tunfisksaus. Men på tross av sitt litt grå og kjedelig utseende er dette en fantastisk god rett. Så så jeg at Helles Kitchen hadde laget en vegetar visjon med rødbeter ( https://helleskitchen.org/vitello-tonnato-uten-kjott/ ). Siden jeg også digger rødbeter måtte jeg forsøke. Og resultatet synes jeg er såpass vellykket at dette må flere få vite om! Helt vegansk er det ikke, siden det jo er tunfisk i sausen her. Men dette er helt innafor for en pescetarianer. Beetello tonnato 2-4 rå rødbeter 3-4 ss majones 1 boks gode tunfisk 2 ts sitronsaft Flaksalt Chilipulver Kapers Salvieblader 1 fedd hvitløk Smør Nøytral olje Olivenolje Sett ovnen på 180 grader. For å få en god konsistens på rødbetene skal vi bake dem. Lenge. Pakk en og en rødhet i bakepapir, eller aluminiumsfolie. Behold skallet på. Rødbetene skal...

En heller ruskete dag, en av veldig mange på kort tid, satt jeg på kafe og drakk en dirty chai sammen med datteren min. En stor og romslig kopp som jo er et helt måltid i seg selv, og som varmer godt. Rett ovenfor oss satt et par og spiste sammen av en like romslig tallerken med noe som så godt ut. Hjemme hadde jeg lovet mer taco til middag. Men senere sjekket jeg ut menyen til stedet på nett for å finne ut av hva dette paret satt og spiste. Det måtte være det som var bedrevet som en nudelrett med kyllingbryst og en hjemmelaget stir fry saus.. Søket mitt på stir fry sauser gav masse av resultater. Mange av dem med så mange ingredienser at jeg mistet litt pusten. Jeg begynte å scrolls meg nedover til kommentarfeltene. På oppskriftssider er det ikke så mange som er sinte på innvandrere, NAV eller politikere. Noen liker ikke så mye soya. Og andre vil ha mindre sukker. Men jeg lette rett og slett etter den oppskriften der kommentarene sa meg at dette funker.. Du vet hvordan første in...

Vi digger tapas! Nesten like mye som taco. Selv om de godt fornorskede variantene av begge deler kanskje ikke helt ligner på de originale variantene. Greia er vel egentlig det at med mange småretter, eller ingredienser stående på et bord, så vil alle kunne finne noe de liker. I fjor lot vi norsk jul og juletradisjoner hvile, og dro til sol og varme på Grand Canaria. Kanskje ikke der første stedet du forbinder med tapas. Det er helst øl, sand og noen Irish coffee. Og for mange, kjøttboller på et eller annet skandinavisk sted med norske, svenske og danske flagg utenfor. Men er du villig til å teste noe annet, er det fult mulig. Så sent som i fjor fikk to av øyas restauranter Michelin stjerner. Men du trenger forsåvit ikke booke måneder i forveien, og pakke finstasen heller. Ved å bruke Trip Advicer, og noen små huskeregler fikk vi spist mye og bra mat. Regel nummer en: Ikke gå på et sted for utsikten! De trenger slett ikke anstrenge seg, og fyller fort opp bordene med folk som vil ...

Vanligvis vil jeg bare slumpe til maten, og satse på at det blir mer enn bra nok. Men andre ganger kommer jeg over et bilde, eller en oppskrift som inspirerer meg til å gjøre litt mer ut av sakene. Maten altså. For det er ikke tvil om at vi også spiser litt med øya. Ser det delikat ut gjør det måltidet litt ekstra hyggelig. Om ikke alt dillet rundt selve maten trekker ned på smaken da. Jeg skal ikke si så mye om det, men sånn er det jo for eksempel med en del kaker. De ser så flotte ut, men kremen som er farger, dandert og formet i timesvis smaker pøkk. Unnskyld uttrykket. Jeg vil heller ha noe som smaker godt, og som gjerne da kan være litt rustikt, eller til og med rotete. Sånn ellers er jeg ganske ryddig av meg tror jeg. Men nå var det ikke en kake som lokket meg, men disse squashrullene med ricotta og spinat. Det må jo bli bra. Alt er ting jeg liker. Og som nettopp hjemvendt fra Italia virket både ricotta og squash forlokkende. Begge deler var tilstede under ferien :) ...

Jeg kan bli som en liten unge når jeg dumper over enkelte grønnsaker. Og her en dag lå det en stor kasse med snittbønner og lokket. Jeg måtte ha.  Snittbønnene er ganske flate og lange. Altså egnet for å snitte opp i mindre biter. Og det var akkurat det jeg gjorde før jeg gav dem en omgang i stekepanna. Servert sammen med basilikumspesto og litt sitron var det en liten høydare i hverdagen. En siderett, eller rett og slett bare kosemat. Snittbønner i pesto 500 g snittbønner 1 løk 2 tomater 1-2 fedd hvitløk olivenolje 3-4 ss pesto 1/2 sitron Start med å vaske bønnene, skjær av tuppene og snitt i mindre biter.  Jeg skjærer litt på skrå i litt grove biter. Skjær løken i tynne strimler, og rens hvitløksfeddene. Jeg knuser feddet under et knivblad, men bruker de ellers hele. Ha en god klunk med olivenolje i en stekepanne med høye kanter. Ha i de knuste hvitløksfeddene og løken. La det surre noen minutter til løken blir myk og blank. Ha i snittebønne...

Kjøttboller skal da være i brun saus, eller kanskje en tomatsaus. De skal i alle fall ikke ligge i en hvit saus. Det gjør det overhode ikke bedre at sausen er laget av yoghurt. Yoghurt er noe man spiser til frokost, kanskje lunsj, men ikke middag. Men har en først startet med en liten klatt yoghurt her og der, er det ingen vei tilbake. Og før du vet ordet av det har du våget deg frampå, og står der med en varm yoghurtsaus. Og det viser seg at det slett ikke er ille. Det smaker godt. Frisk og syrlig. Det hele begynte med en dille på chilismør. Jeg liker chili, så veien fram til chilismør var ikke så lang. Og det er en grønnsak som kan inkluderes i middagen uten de alt for store protestene. Og den sterke chilien sammen med den syrlige yoghurten, og krydra kjøttbollene skulle vise seg å være en herlig kombinasjon. Som har blitt gjentatt. Og jeg er ikke lei. Jeg har brukt karbonadedeig, men du må gjerne bruke kjøttdeig om du foretrekker det :) Kjøttboller 400 g karbo...