Mine matskriblerier

For at jeg skal trekke mat i hus, er det ett krav. Den skal spises. At maten er tenkt som lykt gjør intet unntak. Så får jeg heller leve med snåmobbing for dårlig utskjæring en stund fremover. For det er innmari mye mat i ett gresskar. Og det kan brukes til litt av hvert. Og det skal det. Grei avtale. For det er bare å innse det. Halloween har kommet for å bli. Jeg kan snakke meg grønn på julebukkhistorier og karneval til fastelaven. Men jeg nekter ikke ungene en morsom kveld sammen med venner. Og om innsatsen ikke ligger i sang på døra, ligger det timer og dager med forventninger og planlegging av kostyme og sminke bak. Og den gleden unner jeg dem en mørk høstkveld. Som blir lys og fin med masse lykter og sosialt samvær. Kulturen er i utvikling, ikke sant?   Og det er ikke like kult å traske rundt og rope "Hallo Venn!" Når resten av gjengen soper inn godterier i bøtter og spann. Isteden for å surmule, eller forsøke å endre innholdet for at det skal passe meg som voksen, får ...

Det var der i ett tre etasjes smalt hus i en liten landsby i sør-Frankrike at det utartet seg. Ungene sprang opp og ned mellom etasjene, mens spøkelseshistoriene ble mer og mer levende. Frydefulle hvin ble etterhvert erstattet av hyl i søvne, etterfulgt av tassende føtter som landa kaldt på magen litt ut på natta. Det skumleste inntraff likevel den dagen ungene fikk øyekontakt med maten. Søsteren min og jeg hadde hatt en tidlig morgentur til det lokale markedet i gamlebyen. Turens hittil dyreste middag var under vidåpen planlegging. To matglade frøkner midt i smørøyet, eller matfatet om du vil.  Vi kom tilbake slepende på poser med fisk og skalldyr den beste fiskedisk kunne misunne oss. Litt av alt. Og endte opp med suppe. Ikke en hvilken som helst suppe. Men en suppe kokt på kraft fra hoder og skall, og alt vi hadde betalt i dyre dommer for. Makan til god kraft finner du ikke i en terning! Og spøkelseshistoriene fikk en ny vri i det hodene duppet opp i overkanten og hilste fra gry...

Jeg synes blomkålen er så fin. Det er liksom ett eller annet med den grønnsakene som gjør den vanskelig å gå fra. Særlig nå når den er på det beste. Kanskje det er blomstene. Alle liker blomster. Det litt uanselige utseende som gjør at jeg nesten synes litt synd på den midt blandt alle de fargerike grønnsakene som skriker etter meg.  Tross sin noe kjedelige og blasse farge er den så anvendelig og fin i bruk. Ja, og så smaker den godt da. Ikke bare i suppe, eller grønnsaksblanding. Og sånn nå mens folket raser rundt på jakt, kan vi jo gå for en fulltreffer mellom kjøtt og grønnsak. Lage en kombinasjon midt i blinken. Sette litt farge på kålen, med høsten som inspirasjon. Midt i blinken! Byggotto 200 g byggryn 1 blomkål 1,5 dl melk og 1,5 dl fløte, eller 3 dl melk 2 ss smør 0,5 dl  Moscatel De Setúbal eller vin 1 dl revet parmesan salt pepper 400 g elgskav, eller annet viltkjøtt som hjort eller rein Brødkrutonger 50 g brød 1 fedd hvitløk 1 ss smør Letts...

Greit nok.. Vi har bikka over sesongen så vidt. Krabbesesongen. Den som innebærer krabber uten julebord. Krabbene er på sitt beste i slutten av september og begynnelsen av oktober. Men sånn kan det gå når en brått får å gjøre. Og det innebar ikke en eneste dagen derpå. Det er imidlertid ikke lenger ut på året enn at det tradisjonelle krabbelaget er gjort unna. Skall fikk fly vegg i mellom. Og den evidelige paven ble satt under sterkt press. Og kanskje litt dagen derpå. Man da holdt jeg meg unna krabbene. Og om sesongen er på hell. Så kan jeg bruke av rester og bortgjemte skatter og lage kaker. Mulig det er en liten bølge på gang, for nå synes jeg det blir mye kaker her. Men makan til grei måte å utnytte rester på, uten å bli lei skal du lete lenge etter. Eller jeg kommer vel på noen andre alternativ. Men ulike fiske- og sjømatskaker bidrar stadig til nye middagsrester. Det være seg laks, torsk, sei eller krabbe. Krabbekaker 500 g hyse 500 g krabbekjøtt 2 ts five spice krydder ...

Det hjelper ikke å stikke hue i sanden! Uten mat og drikke, duger helten ikke. Det skal være sikkert og vist. At der enkle ofte er det beste, er en sannhet med visse modifikasjoner. Særlig om vi da snakker halvfabrikata.  Men skal det gjøres litt i en fei, og du vet det.. Planlegg! Og når de friske grønnsaker har fått seg en knekk, sylt dem ned! Og ha til en enkel forrett eller lunch når tiden ble litt knapp. En nedsylta bruschetta redda dagen min. Ett rista brød med olje og urtekrydder. Og himmelske sylta tomat og paprika. Stått opp fra de døde og rett til magen min.  Og oppskrifta! Sylta paprika 4 paprika 4 fedd hvitløk 5 ansjosfileter 3 ss olivenolje 2 ss sitronsaft pepper Sett ovnen på maks varme, og gjør bruk av grillelemenet. Rens paprika, og ha den inn øverst i ovnen. Den skal få svi seg på alle sider, så du må inn å snu litt på den av og til. Når den er nærmest sort på alle bauger og kanter, tar du den ut av ovnen. Ha den i ett glass eller plastbo...

Nå kjennes det varmere ute enn inne. Jeg vet ikke om det stemmer. Men driver urutinert veksling mellom full utlufting, og påskrudde panelovner. Ikke samtidig da.  Travle saker. Og samtidig driver jeg og drømmer om Østen. Vet ikke helt hvor det kom fra. Men det kan ha noe med sandaler å gjøre. Eller den fantastiske gatematen, streetfood. Som i Asia. Så langt fra en norsk veikro du kan komme. Ikke ett vondt ord om kjøttkaker. Men noen smaksbombe er det ikke.  Så mens jeg springer fram og tilbake mellom vindu og ovn får maten marinere seg selv. Etterpå er det fort gjort. Bare å ta i hånda. Og om jeg skulle tro det er varmere ute, er det sannelig bare å ta maten med seg ut. Finne en passe varm benk. Og spise.  Banh mi 500g kyllingfilet eller svinefilet 1 ss rapsolje 4 baugetter 4 ss majones salat 1 bunt koriander 1/2 slangeagurk 1 rød chili Kjøttet skjæres i skiver, og må marineres i minst en time. Gjerne over natten. Marinade 1 stilk sitrongress 1/4 rødløk 2 fe...

Hvorfor har vi lørdagsgodt, spurte dattera. Jeg foreslo raskt at det kunne vi jo bare slutte med. Men det var ikke helt den løsningen hun jaktet på. Svar skyldig måtte jeg dermed gjøre ett dypdykk i skummel historie- og havnet dermed i Sverige! Det har seg altså sånn at 99,9% av alle svenske menige hadde hull i tennene i 1942. Skummelt nok i seg selv. Men det blir verre.  Noe må gjøres! Hullene er store, og mistanken rettes mot det store, slemme sukkeret. Men det finnes ingen bevis!  600 utviklingshemmede settes dermed på en diett ethvert barn vil drømme om. Sukkerdietten. 30 tonn med snop og karameller går med. Godteriindustrien håper på å bli renvasket, og bidrar mer enn gjerne.  I hele åtte år driver de å forer forsøkspersonene med kliss og karameller, med mål om å lage mest mulig skade. Verst går det utover tanngarden til de som spiste godteri hver dag. Det fikk svenske helsemyndighetener til å gå til dramatiske skritt. Kun godteri på lørdag, lød oppfordringen. Og nor...