Mine matskriblerier

Det hender jeg ikke aner hva jeg skal lage til middag. Og det hender det sammenfaller med mangel på inspirasjon. Orker ikke tenke ut hva som må handles, eller ordnes. Og ender dermed opp med hva det nå måtte være som befinner seg i fryser og kjøleskap.  Der kan det jo skjule seg ganske mange skatter i grunnen. Tom for ideer er ikke det samme som tom for mat. Spørsmålet er jo bare hvordan du skal sette dette sammen. Etter å ha laget ganske mye, og forskjellig mat med årene har jeg lært meg et og annet om hva som er gode venner, og hvilke ting som kommer litt mer uheldig ut. Ja, også litt mengdelære. En chili er ikke alltid en chili, om du skjønner hva jeg mener. Smak og styrke varierer. Og slik er det med en lang rekke andre ting også. Så vi må smake, smake og smake. Prøve og feile. Og Google. Det er jeg også ganske god til. Sitter du med en aubergine og egg kan du Google det. Og du vil helt sikkert få opp en rekke forslag til hvordan akkurat de to ingrediensene du har i kjøleskapet...

Ute er det mørkt, og mellomsesong. Det er verken det ene eller andre. Ikke høst. Ikke vinter. Og definitivt ikke sommer. Høstens grønnsaker er fortsatt å få tak i, ferske fortsatt. Men snart overtar julemarsipanen. Som en forberedende taktikk, kan det jo være greit å utnytte potensialet her.  Nå var det vel egentlig litt sånn at jeg haddde noen rødbeter som godt kunne brukes snart. Jeg hadde en bit Kraftkar i fryseren. Fersk pasta.og en selvinvitert middagsgjest. Slik blir det mat av, selv om mørket trenger på, og julekakene har begynt å gjøre seg til rundt omkring. Som en variasjon fra byggsalatene med rødbet og feta eller chevre ( http://minematskriblerier.blogspot.no/2015/08/byggsalat-med-rdbete-spinat-og-kantarell.html,   http://minematskriblerier.blogspot.no/2015/08/rd-grnn-byggsalat-med-rdbeter-og-chevre.html  )ble det pasta og kraftkar. Og det var slettes ikke et ufint møte. Pasta med ovnsbakte rødbeter og Kraftkar 6-8 ferske rødbeter 1-2 fedd ...

If there is such a thing as foods of the Good, it is undoubtedly the biryani. The magic og biryani lies in the way rice is transformed into something ambrosial - Pratibha Karan. En indisk klassiker med et rykte som overgår selv den mest dramatiske Bollywood film. Den er smakfull, rent himmelsk, og lukter godt. Lukter indisk jul, sa dattera. Og siktet vel til en helt klar eim av kanel og kardemomme. Den skal stamme fra Nord-India, men i Sør-India har risretten fått med kryddere inspirert av arabisk innflytelse. I nord serveres det gjerne som en ren vegetarrett. Og gjerne på en søndag. Ellers finnes det uttallige varianter. Med fisk. Med lam. Med kylling. Reker. I tillegg varieres grønnsakene. Om en skal bruke kokokskrem, melk eller youghurt. Til og med tilbredningen varierer. En kan koke kjøtt og ris halvferdig hver for seg, før en lar det koke sammen den siste halvdelen av tiden. Eller rå marinere kjøtt, og la det koke med risen gjennom hele prossessen. Det er nesten vanskelig ...

En klar favoritt ute er Pekingand, eller Crispy Duck. Gjerne servert som en bitte liten del av et større måltid. Mest som en smaksprøve å regne. Det er kanskje helt greit. Så blir en ikke så lei..  Å lage det selv kan være litt tidkrevende med marinering over natta, samt 3-4 timer på lav varme i ovnen. Men det er nå godt da.  En enda større utfordring synes jeg det er å kjevle løvtynne pannekaker. For ikke å snakke om å steke de uten at de sprekker. Men det finnes håp. På grensen til juks. Men helt innafor.  Pannekakene kan du kjøpe frosne og ferdige på nærmeste innvandrerbutikk. Og så kan du gå for konfiterte andelår. Crispy duck med pannekaker og hoisin 2 konfiterte andelår 4-5 vårløk 3/4 slangeagurk 1 pære  Hoisinsaus Vann Lime Kinesiske pannekaker Sett stekeovnen på 180 grader. Stek andelår etter anvisning på pakka. Mine skulle stå 20 minutter, og så noen minutter med grillelementet mot slutten, slik at skinnet blir sprøtt og godt.  Skjær vårløk i tynne stri...

Denne curryen har satt varige spor. Jeg håper jeg tar feil, men den har i alle fall brent seg inn i minnet mitt.  Først så jeg et bilde av retten som fristet til en test. Og teksten lovte at det skulle smake like godt som det så ut. Deretter gikk jeg i gang. Bildet mitt ble nok ikke like fint..  Du vet hvordan en suppe- eller gryte popper opp av gryta med store dråper når det koker godt? Et lokk hjelper jo, og dråpene lager et prikkete mønster på innsiden som gir oss en ide om hva som ligger under. Så letter du litt på lokket for å røre, smake og ha i noe. Og dermed var jeg brennmerket med curry for nærmeste fremtid på høyre underarm.  Curryen fant likevel veien til magen. Smaken var der. Og tør du prøve er dette oppskriften.  Curry med søtpotet, kikerter og spinat  4 ts kokosolje 1 ts kumminfrø 1 gul løk 3 fedd hvitløk 4 ss revet, frisk ingefær 1 ts gurkemeie  1 ts malt koriander 1/2 ts chiliflak 1 søtpotet 1 boks kikerter 1 boks hakkede tomater 1 boks kok...

Dette er en fiskegryte. Fra Brasil. En kan nesten kalle det Brasil sin baccalao,  eller bouillabaise.  En fiskegryte det knyttes historie til. Oppskriften kan spores i alle fall 300 år. Dog med noen variasjoner.  Den heter altså moqueca,  og det uttales  omtrent som mo-keh-kah . Det finnes to versjoner. Moqueca baiana  fra Bahia, og Moqueca capixaba  fra Espirit Santo. I den første brukes kokosmelk og rød palmeolje, og har til dels afrikanske røtter. Den andre er mer europeisk, og hvit av farge. Den røde palmeoljen, dendé , er ikke bare bare å få tak i, så her har jeg brukt stekeolje av raps og oliven.  Vanligvis brukes fersk fisk fra sjøen. Men her er det brukt klippfisk. Norsk fisk i tropisk form.  Jeg er innmari glad i klippfisk, og kunne ikke la være å forsøke meg på det da jeg snublet over oppskriften. Men jeg kan godt tenke meg å prøve med fersk torsk, eller sei en gang.  Om du vil ha reker, eller bruke en fiskekraft får du ne...

Er det noe familien kan samles om, er det indisk. Mat altså. Vi kan ikke et ord hindi. Selv om vi i likehet med inderene kan lire av oss noen fraser engelsk.  Nå finnes det 22 regionalspråk i India, så det er jo greit å kunne samles om noe.  India er ganske stort. Har over en milliard innbyggere. Og du finner en rekke etniske grupper, religioner og da språk. Så hvordan kan vi da snakke om indisk mat som en ting.  Svaret er vel at det kan vi ikke. Det er en rekke ulike retter. De kan representere ulike deler av landet. Eller familier. Og et utall av det som går under den noe forenklede betegnelsen curry. Og karripasta. Som rett og slett er en blanding av krydder og olje. Den kan være rød, grønn, gul, og så videre.. den kan bestå av kardemomme, pepper, nellik, spisskummen, fennikel, koriander, paprika, gurkemeie og kanel. Eller ha en helt annen blanding. Den kan være sterk. Og den kan være mild.  Og kanskje det er akkurat det siste som er samlende for ...