Mine matskriblerier

Snart ut på tur igjen, og på tide å fylle energilageret. Det vil si, lage i stand noe som gir energi, smaker godt, og denne gangen også helst veier lite.. En nøttebar er noe mange tyr til mellom måltider, etter trening, jobb eller skole, eller bare fordi en fikk lyst på noe litt godt. Ingen tvil om at nøttebarer føles litt mer som "lovlig" snop enn sjokolade. Hvor mange kalorier du sparer er heller diskutabelt. Men at nøtteenergi er god energi, det tror jeg på. I alle fall utstyrt med en pose rå nøtter av ymse slag ble neste turs ekstra energi sikret på under en halvtime. Nøttebarer 150 g nøtter Flaksalt, maldonsalt 100 g havregryn 40 g smør 80 g brunt sukker 1 ts kanel 4 ss honning Ha nøtter og havregryn i en stekepanne, og stek på middels varme så de tar litt farge. Du kjenner det på lukta. Det lukter godt av rista nøtter. Ha gjerne over litt salt om du, som meg, bruker rå nøtter. Smelt smør, sukker, honning og kanel i en annen kjele. Rør hele tiden under o...

Et krydder som virkelig sier og smaker av Vest-Afrika er ras el hanout . Det er en krydderblanding. Og som med krydderblandinger flest, finnes den i mange varianter og styrker. Hver krydderhandler har sin blanding. Den er rett og slett litt som garam masala  er for indisk mat. Navnet ras el hanout  betyr noe sånt som " fra øverste hylle" , og henspiller da på det at her blandet krydderhandleren noen av sine fineste og beste krydder. Gjerne et helt dusin. Noen vil insistere på at det skal være akkurat 12. Andre ser kanskje litt mer gjennom fingrene med akkurat det. Ras el hanout  blir da gjerne en blanding bestående av kardemomme, spisskummin, nellik,  kanel, muskatnøtt, muskatblomme,  alleånde, chili, ingefær, gurkemeie, korianderfrø, paprika, bukkhornkløver og pepper. Eller tolv av disse.. Det lukter himmelsk allerede i det du åpner posen. Og gir løfter om et herlig måltid. Du kan selvsagt lage din egen krydderblanding, og prøve deg fram. Men kommer du ov...

Av og til kommer en over noe som simpelthen tar pusten fra en. Det kan være hva som helst. En fantastisk utsikt du har jobbet for å nå. En salat som du bare skjønner må gjentas. Kanskje allerede samme uke. Dette var en sånn salat. Jeg falt ikke over den bokstavelig talt. Men leste oppskriften til Fru Timian, og tenkte dette måtte prøves.  Hun har basert seg på en kjent thaisalat med grønn papaya, som hun lekende lett har erstattet med gulrot. Enklere å få tak i, og finnes gjerne allerede i et kjøleskap nær deg. De honningmarinerte nøttene er knallgode med spisskummin og kajennepepper. Sikkert ikke særlig originalt, men hvem bryr seg når smakene treffer rett i ganen. Heldigvis trakk jeg ikke unna da dressingen så ut som noe som hørte hjemme alle andre steder enn i mat jeg skulle innta. Den fikk stå til prøve, og besto med glans. Superdigg, tror jeg er ordet. Dette kan lett bli en gjenganger i sommer. Thaisalat med spinat, gulrot og honningrista cashes Dressing: 2 fedd hv...

Selvsagt skal det være pak choy. En asiatisk kålvekst ofte brukt i wok. Pad thai er da tross alt asiatisk. Likevel har jeg brukt hjertesalat. Det er ikke en kålart en gang.. Men nå var det en gang hjertesalat jeg hadde. Og også den kan godt wokes. Ingen vits i å fylle på med enda flere friske grønnsaker med begrenset holdbarhet i en allerede full grønnsaksskuff. Da er kunsten å ta utgangspunkt i det en allerede har, for å unngå å kaste mat. På landsbasis kastes flere tonn fult brukbar mat hvert år, fordi vi ser oss blind på holdbarhetsdatoer, og shopper med øynene lukket for hva som allerede ligger i skuffer, skap og kjøleskap hjemme. Det å tenke litt alternativt på hvilke grønnsaker som faktisk  må være tilstede for at en matrett skal bli akkurat den matretten, kan med andre ord lønne seg. En oppskrift er en ide. Så får vi heller kalle det en slags pad thai. En nudelrett. Stekte nudler faktisk, og sånn sett nært beslektet med stekt ris. Ferdig kokte nudler has i woken sam...

Noen stor konditor er jeg ikke. Til det har jeg alt for dårlig finmotorikk. Ikke er jeg noen stor kakespiser heller. Jeg kom flyttende til Sunnmøre, og skjønte ikke bæret av det sunnmørsk kakebordet med en beregning på minst en halv kake pr person. Det betyr ikke at jeg ikke liker kake. Og noen ganger i året kommer det anledninger der også jeg tar å maner fram kakebakeren i min. Som nå når jeg har en 16 åring i hus. Skummelt så store de skal bli disse barna... En god mor på Sunnmøre må nok fram med kakeformen. Og siden jeg ikke har spurt gutten hva han ville ha i år, falt valget på en ostekake. Til mitt forsvar er det med sitrongele på toppen, og valget hans de siste årene har vært en sitronterte. Ostekake med sitronlokk Bunn: 300 g kornmo kjeks 150 g smeltet smør Ostefromasj: 1,5 dl sitronsaft (2-3 sitroner) Sitronskall fra sitronene 7 blader, eller 14 g gelatin 450 g naturell kremost 100 g melis 1 ts vaniljepaste, pulver eller ekstrakt 5 dl kremfløte Gelelokk: 3 dl sitronsaft (3-4 si...

Safran er et sånt krydder det knytter seg mange minner og sikkert myter til. Noen røde tråder som gir gul farge, og deilig smak. Det er et av verdens dyreste krydder. Og kommer fra safrankrokusen. Ett kilo safran krever minst 70 000 krokuser.  Disse skal håndrenses, og plukkes. Tidligere sto Spania for mye av produksjonen. I dag kommer gjerne safran fra Iran.  Jeg husker vi gikk rundt på kryddermarkedene på våre reiser da jeg var ei yngre jente. Luktet og kikket. Og gjerne kjøpte safran. Og like ofte det vi kalte juksesafran. Det var mest for gulfargen. Kanskje det egentlig var det langt billigere krydderet gurkemeie. Men det var gult og fint. Og så hadde vi med en langt mindre porsjon røde tråder, safrantråder, hjem i kofferten. Til pappas fiskesuppe. Selvsagt kan safran brukes til mye mer enn fiskesuppe. For eksempel pasta. Den utrolig kjedelige tunfiskboksen føles så mye mer eksklusiv ut med litt safran! Og så godt som det blir. Med diverse små slumper av fløte, sitron og o...

Ryktet har bredd seg som ild i tørt gress. Ramen  har blitt noe alle skal prøve, en japansk suppe med masse kraft og  smak. Eller det er jo egentlig ikke en suppe. Snarere kraft med nudler.  Kraften som kan bestå av grisebein, svineknoker eller kyllingskrog for eksempel, kan få stå å koke i timesvis, før du heller den over nudlene. Eller du kan jo koke kraft på kjøttet du vil ha i. For etter nudlene har vi og i litt kjøtt eller fisk, kanskje bare grønnsaker, og gjerne egg. Ikke er opprinnelseslandet Japan heller. Snarere Kina, som så ofte med japansk mat. Det var den lettvinte versjonen. Og for å ikke skremme deg over alle hauger nå, holder vi oss til den. Den enkle versjonen. Der vi bruker ferdig kraft, eller buljong. Tross stor matinteresse synes jeg det er greit med oppskrifter som virker overkommelig, og som ikke skal putre over flere døgn. Enkelte steder  vil du finne egne ramen  seksjoner på restaurant.  Serveringssteder med bare ramen. Og ramen...