Gresskargnocchi

En kan ikke begrave seg fullstendig i fortiden. En kan lære noe av den, og ta med seg den kunnskapen videre.Men deretter gjelder det å se fremover.
Derav måtte også gresskaret dø. Ett ganske brutalt knivdrap. Men det fremsto som umulig at dette monsteret av en grønnsak skulle holde seg fin og skjeiv i smilet ett helt år til.

Tjukk i hue som det var, tror jeg egentlig det ikke skjønte stort av det som skjedde. Mye innmat ble det i alle fall. Også på vegger og gulv. Og mye mat. Og sist ut i rekken var restene kamuflert som pasta. Litt juksepasta er det jo. Men du kan skryte av hjemmelaget pasta, og slippe unna med det. Stort sett laget på kokte poteter. Men vel så godt med bakt gresskar.

Dette er restemat i ypperste klasse. Og tradisjonelt sett var gnocchi noe italienerne spiste siste dag før lønning når lommeboka var like tom som magen.
Gresskargnocchi
750g gresskar i terninger
25 g smør
1 eggeplomme
3,5 dl hvetemel
Bladpersille eller basilikum 
Salt
Pepper

Saus 
50 g blåmuggost 
Pepper
Evnt 50g smør, eller creme fraiche
Gresskaret må nesten forberedes litt. Det er ikke særlig samarbeidsvillig rått. Vender rett og slett ryggen til deg, og er litt umulig. 30 minutter i ovnen på 180 grader, og gresskarbitene er mye og medgjørlige med deg.

Så når du har ferdig gresskarbiter er det egentlig bare å blande deigen. Ha i smør, en eggeplomme og ha i melet litt etter litt til du har en passe fast deig. Kanskje du trenger litt mer. Kanskje noe mindre.

For litt ekstra smak har jeg hatt i noen friske urter. Bruk av hva du har. Jeg har forsøkt meg med både bladpersille, og basilikum. Smak til med litt salt og pepper.

Sett over en stor kjele med vann. Deigen rulles ut i lange pølser. Skjær av små biter, som du så kan trykke litt flate med en gaffel. Størrelsen er omtrent så liten, eller stor at den kan sperre spiserøret om du svelger litt feil. Derfor kalles de også prestekvelere i den toscanske varianten med riccota, etter at en prest skal ha svelget unna litt for fort.

Før du skal tygge unna, og unngå kveling skal gnocchien kokes. Når vannet fosskoker slipper du i en og en bit. De må ikke legge seg oppe på hverandre. Da klisterer det seg fort sammen. Kok derfor litt og litt. Når gnocchien flyter opp til overflaten i kjelen er de ferdig kokt. Bruk en hullsleiv til å fiske de opp, og legg over på en tallerken, før du går løs på neste runde. Det er ikke mange minuttene som kreves, så det går i grunnen unna.
Så var det sausen. Du kan smelte litt blåmuggost og smør i en kjele til en tynn saus. Eller bytte ut smør med creme fraiche og få en noe fyldigere saus. Siste alternativ er selvsagt og bare ha over blåmuggost, og noe olje og spise det akkurat som det er. Uansett hva du velger, nyt maten!

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Liba brød - arabiske brød

Bilde
Noen stor brødspiser er jeg ikke, men noen brød går lettere ned enn andre.  Småbrød. Det kan være naan. Pita. Scones. Og så arabiske brød. Et absolutt must serverer du meze. Eller som tilbehør til middag. Som wraps. Eller en erstatning for litt tørre tacolefsa.   Jeg har kjøpt ferdige liba brød som jeg bare har fuktet med litt vann, og varmet i stekepanne eller ovn. Men med egen steketakke måtte jeg selvsagt forsøke å lage dette selv.  Liba brød 50g gjær 2 ts sukker 1 kg hvetemel 2 ts salt 4 ss olivenolje 6 dl vann Egg Melk Youghurt Smør Smuldre gjær og sukker sammen. Ha i litt vann, og la sukker og gjær få løse seg opp i vannet.  Ha mel og salt i en bakebolle. Bland sammen, før du har i gjær- og sukkerblandingen sammen med resten av vannet og oljen.  Elt sammen deigen til den er god og smidig å ha med å gjøre. Ta deg tid. La deigen heve til dobbelt størrelse på et lunt sted.  Del deigen i emner du kjevler ut til flate brød. Hvor mange kommer an på hvor sto...
Les mer

Blåbærgele

Bilde
Det skulle bare være en fin liten tur. Værmeldingene var slettes ikke så verst. Ikke på topp, men helt greit turvær med fare for noen store regndråper ved målgang. Greit nok, tenkte vi og la i vei med mot i brystet og mat i sekken. Samt myggstift. Som alle vet, stemmer ikke alltid kart og terreng helt. Enten fordi du har gått feil. Eller noen har tatt feil. Og tåka la seg som ett fint teppe over toppene. Men var ikke verre enn at det var verdt ett forsøk. Det kunne jo lette, og det var klar sikt opp til flere meter foran oss. Sikkert 100 meter og litt til. Klar og godt opptråkket sti hjalp godt på humøret. En toppsommer hadde smeltet den alltid tilstedværende snøflekken du passerer i skaret på vei opp. Den du alltid sliter og sklir litt på, eller prøver å omgå ved å innta sidene. Tåka tyknet, og stier og varder bare forsvant. Magefølelsen sa rett fram. En stilignende sak sa litt til venstre. Det ble litt opp til venstre for å se etter vardene. Akkurat her viste jeg tross alt at stie...
Les mer

Verdens eneste boller

Bilde
Det er bare en bolleoppskrift som gjelder hos meg. Den kommer fra selve dronninga. Ikke Sonja. Men Ingrid.  Med etternavn Espelid Hovig. Dama som ikke er kokk, men husstellærer. Som juksa litt  og snek inn triks som gjorde matlaging til TV underholdning og noe vi alle tenkte vi kunne mestre. Som 16 år gammel bestemte seg for å endre norske matvaner, og klarte det!  Bollene blir alltid gode, og ikke minst kjempestore. På verdens internasjonale kvinnedag hedrer vi damen! Med bollebakst. Kalorier og lett prat om de selvsagte ting, som ikke alltid er så selvsagt, over deigheving og bolletrilling.  For mat skal en ha, uansett dag. Og gjerne ofte.  Ved hjelp av alskens halvfabrikata trenger vi ikke kunne noe som helst. Men takk til Ingrid og andre flotte damer kan vi! Hveteboller 125g margarin eller smør 5 dl melk 50 g gjær 1-172 dl sukker 1 ts kardemomme ca 1,3 liter hvetemel Smelt smør eller margarin i en kjele. Ha i melka, og varm blandingen til den er fin...
Les mer