Mine matskriblerier

En eller annen gang har du sikkert spist paella på en spansk øy. Påskegul og fin. Det er safran. Dette rådyre krydderet som gjør alt det kommer borti gult. Inkludert den nye hvite genseren din.  Noen velger å erstatte safran med det rimeligere alternativet gurkemeie. Og enda flere har nok kommet hjem fra ferie med det de tror er billig safran fra markedet. Gult blir det.  Jeg forbinder gjerne safran med pappas fiskesuppe. Men safran og risotto er også venner. Bestevenner. Gjerne sammen med en langtidsstekt kalveskank servert på et torg som tidligere på dagen fungerte som parkering.  Den samme fiskesuppa var mitt første møte med fennikel. Og det er ikke fritt for at både safran og fennikel er noe jeg gjerne assosierer med fisk og sjømat. Likefullt var dette en innertier i risottoen sammen med stekt Chorizo med sin røkte paprikasmak. Full klaff der altså. Og en igjen mett mage. Risotto med Chorizo  1 gul løk 1 fennikel  1 stangselleri 2 hvitløksfedd  4-5 cher...

Det er sommer på kalenderen og til dels i lufta. Hadde en bare hatt en slags vill ide om hvor lenge det ville vare, ville en kanskje slappet av litt. Sånn er der jo ikke. For alt jeg vet er sommeren over i morgen. Instinktet forteller meg å slippe alt jeg har i hendene. Fore hybelkaninene med godt for. La klesvasken gå for lut og kaldt vann, og komme meg ut. Det gjelder selv om jeg skal til å spise noe. Mat kan medbringes og tildels gjøres i stand ute. Enhver nordmann med respekt for seg selv vet at et aldri så lite glimt av sol er ensbetydende med grill. Og hva kan vel da være bedre enn å grille salat? Eller deler av den. Grilla frukt er innmari godt. Har du ikke forsøkt er det på tide. Og som en forsiktig introduksjon kan du starte med denne herlige salaten.  Salat med grillet nektarin og blåmuggost  1 pose blandet salat 2-3 nektariner  En håndfull mandler i skiver Blåmuggost eller chevre Dressing 2 ts dijonsennep  2 ts hvitvinseddik  2 ts flytende honning 1 d...

Hele landet svetter! Eller i alle fall de sentrale delene der landets journalister sitter. Noen av oss jubler av to-sifra grader og glimt av sol. Nå trenger jeg strengt tatt ikke mange gradene for å spise is. Men at det er ekstra kjekt å lage til med tanke på varme dager, er sant. Om den står i fryseren så lenge, er et annet spørsmål. Bringebæris 400g bringebær 2 ss sukker 1 ss limesaft  6 dl kremfløte 1 boks kondensert melk Jeg har brukt frosne bringebær. Ha dem i en kjele med sukker og saft fra en frisk lime. Nesten alt blir bedre med litt lime, ikke sant?  Kok opp, og mos bærene. Det blir som å koke syltetøy. La det stå å putre 5-10 minutter. Avkjøl. Om du ikke vil ha bringebærsten i isen, siler du av saften gjennom et døslag.  Jeg har gått for den enkle isen. Den som inne krever ismaskin. Pisk sammen fløte og kondensert melk til en stiv krem. Du må ikke bruke vikingmelk, men den søte kondenserte boksemelka.  Rør inn bringebærsaften. Rør godt inn for en lys rosa i...

Den dukker opp hvert år. Den hvite aspargesen. Dyrere enn sin grønne bror, og likevel går en mann av huse for å få tak i denne bleke skapningen. Aspargesen er hvit fordi den holder seg unna sola. Altså vokser den under jorda. I motsetning til de grønne som strekker seg mot solstrålene, og tar til seg den fargen den kan få.  Faktisk er det sånn at med en gang aspargesen ser lys blir den grønn. Det er altså snakk om akkurat den samme planten. Men soltilbedelsen er veldig ulik.  Egypterne tilba den hvite broren for hele 5000 år siden. Ludvig den 14. hadde et eget og spesialdesignet drivhus til dem. Aspargesen er klar for innhøsting bare to måneder i året, og hviler de ti neste. Snakk om ferie. Etterspørselen er større enn tilbudet, så her kan det nok ferierer uten stor fare for å dette ut av markedet.  Klassikeren er asparges med hollandiese med en riesling i glasset. Ikke rart. Planten stammer fra området rundt Rhinen i Rheingau i Tyskland. Men jeg har  gått for en mer...

Ute er det meldt om solskinn, et to-sifra antall grader. Og med det gode turmuligheter. Det er i alle fall det det betyr for noen av oss. Selv om matpakka er med kjennes det sikkert med et par ekstra energibarer i sekken. Sikringskost på en måte. Er det ikke meg, kan det være en annen.  Eller kanskje en bare vil ha litt godt til kaffen. Da er disse super gode. Nesten som en liten krydderkake, helt uten sukker eller lumske konserveringsmidler. Jeg har laget, og publisert flere typer energibarer. Disse falt jeg for med en gang. Kjempegode med sin litt krydrete smak fra ingefæren, crunch fra nøttene og alt det søte fra dadler. Energibarer med ingefær 12 stk 320 g dadler uten sten 70 g havregryn 40 g gresskarfrø 40 g solsikkefrø 2 ss sesamfrø  180 g finhakka mandler 20 g valnøtter 2 ss revet, frisk ingefær 1/2 ss kanel Havregryn til topping Sett ovnen på 170 grader med over- og undervarme.  Fjern steinen i dadlene før du har de i en foodprossessor, eller blender. Kjør de samm...

Hva i all verden er labneh? Aldri hørt om, og aldri smakt er kanskje første reaksjon. Men har du spise meze , kan det være du har vært bort i dette før. Labneh er rett og slett en avrent, tykk youghurt. Nesten som en kremost om du lar den stå lenge nok. En del av et meze  måltid ( http://minematskriblerier.blogspot.no/2014/01/rliten-smak-av-meze.html ). En liten forrett. Pålegg til og med.  Ofte vil Labneh være krydret med det arabiske krydderet zataar. En krydderblanding bestående av sumak, sesamfrø, timian og salt. Selvsagt kan du gå for sumak  alene. Et krydder jeg ofte bruker på hummusen, og som er laget av sumakbær og som har en litt syrlig smak. Eller hva med hele korianderfrø og chiliflak. Selvsagt toppet med frisk koriander eller bladpersille.  Labneh 400-500 g tyrkisk youghurt naturell  3 ss olivenolje 2 ts zataar frisk koriander  eller bladpersille 3 ss olivenolje 2 ts sumak frisk koriander eller bladpersille 3 ss...

Etter at jeg fant edamebønner i frysedisken lokalt, dukket en ny delikatesse opp. Akkurat hvor delikat eller godt det er kunne vist min datter diskutere, men jeg ble i alle fall glad. For der blandt grønnsakene lå noen vakumpakket og ferdig kokte rødbeter. Ikke sånne sylta på glass, men ferdig kokte og skrellene rødbeter. Selvsagt tok jeg med noen hjem. Dette fenomenet med ferdig kokte rødbeter uten en masse stæsj tilsatt i en lake har jeg ikke sett siden siste tur til Portugal. Og jeg liker det. Jeg liker rødbeter. Og jeg liker at jeg ikke trenger en time med koke, eller baketid før jeg kan putte dem i maten min. Som her nå da maten helst skulle litt raskt på bordet mellom dagens må, skal og bør. Rødbetsalat med perlespelt, valnøtter og feta 4 ferdig kokte rødbeter 200 g feta 1,5 dl perlespelt En neve valnøtter Saft fra sitron Flytende honning Olivenolje Maldonsalt Pepper Det eneste som i grunnen må gjøres her er å koke perlespelten. Bergen 3/4 dl pr person, med dobbelt så mye vann. S...