Mine matskriblerier

Skepsisen var vel til å ta og føle på første gang jeg fikk servert saltbakte poteter. Ikke bare var jeg langt ute på den italienske landsbygda. Potetene var bokstavelig gravlagt i salt. Masse salt. Havsalt. Og slikt spiser man da ikke mengder av. Man bader heller i det. Akkurat det har noen skjønt at også potetene liker. For makan til møre poteter finnes ikke.  Saltbakte poteter 1 kg poteter 2 fedd hvitløk Frisk timian Olivenolje 250 g havsalt Oppskriften er enkel. Ha litt salt i bunnen av ovnsfast form. Vask potetene, og sett ned i. De står støtt i saltet. Hakk hvitløk og timian og strø over. Risle over litt olivenolje. Fyll på med salt. Masse salt, så potetene er dekket.  Sett i ovnen på 200 grader i 30-45 minutter. Eller om du langtidsteker noe på lav temperatur la det stå ved siden av, bare enda lenger. Potetene er pakket inn og ligger godt. Ingenting som koker i stykker her. Grav fram potetene fra saltet før servering. Knallgode, små poteter. Akkurat passe salte. Møre og ...

Hvorfor bake, kake søte, når du kan koke fløte? Rett og slett. Kokt fløte og litt gelatin, og du har pudding. Tilsett vanilje og du har en ekte doven pudding til selskap i sofaen eller ved bordet. Selv jeg som krangler en del med gelatinen mestrer dette. Panna Cotta 7,5 dl kremfløte 100 g (2,5 dl) sukker 1-2 vaniljestenger, eller bruk 1-2 ts vaniljepulver  6 gelatinplater Bringebærsaus 1 pk (225g) frosne bringebær 100 g melis Cirka 2 ss lime- eller sitronsaft For det første, kanskje eneste poenget, bruk ekte vanilje. Ikke vaniljesukker. Del vaniljestenger og skrap ut frøene. Eller bruk av ekte vaniljepulver du finner på bitte små glass. Den ekte vaniljesmaken er uerstattelig.  Deretter kan du forsåvidt velge å erstatte noe av kremfløten med helmelk. Men lager jeg dessert i selskap går jeg for fløte. Ekte fløte, og bare det. Så vannvittige mengder er det ikke per person. Og her vil jeg ha ekte og god smak. Panna Cotta betyr "kokt fløte", og jeg forholder meg til det.  Kok ...

Jeg vet ikke om du ser på Frie Stjerners Middag? Det eneste som er sikkert er at jeg til tider blir mer og mer usikker på hvem som er stjernene. Jeg kjenner stort sett igjen kokken. Altså han som kommer inn på sidelinja og river seg i håret han ikke har. Av og til kommer også en og annen rett jeg kan få lyst til å smake. Enda oftere ikke. Men så kom episoden der Ellen Horn slikket tallerkene, og skusepiller Kyrre Haugen Sydness kokkelerte på en måte som gjorde at jeg rett og slett siklet på sofaen. Helt i strid med den vanlige sløvingen. Det var flere ting jeg kan tenke meg å forsøke. Men først ut kom misobakt torsk. Miso får meg først og fremst til å tenke på suppe. Misosuppe.Og så kan du altså få tak i en misopaste på innvandrerbutikken som du kan bruke som basis til så mangt.  Miso er fremstilt av soya og korn eller ris. Så er det tilsatt salt. Og også en sopp som gjør at blandingen begynner å gjære. Gjærsopp altså. Høres kanskje forferdelig ut. Men er i bunn og grunn ikke ve...

Nå juger jeg selvsagt. Yam Wun Sen er en klassiker av gatemat i Thailand. En nudelsalat akkurat så sterk som du selv lager den. Eller mild om du vil det. Syrlig, søt og sterk. Akkurat sånn thaimat skal være. Jeg lagde kanskje mer av en kinesisk lapskaus. Men da faller tankene mot chop suey. I alle fall soyasaus. Og det smakte og så jeg ikke snurten av.  At det var litt av hvert som burde brukes før det utviklet eget liv i kjøleskapet. Litt av hvert for alles smak. En dæsj av hva jeg hadde. Litt fantasi. Og en oppskrift i bunn. Det er i alle fall sant. Og litt sånn det meste blir til hjemme. Et utgangspunkt omdannet og snudd på til det passer mitt kjøleskap. Da blir det lapskaus. Eller en slags Yam Wun Sen. Eller lignende.  Salat 400g kyllingkjøttdeig Smaksatt med 2ss brunt sukker rørt ut i 2ss kokende vann, 1 ss fiskesaus, 1-2 sjalottløk ellee 1/2 gulllk, samt (eventuelt også) 1 egg 10 tigerreker Eller  1 kg reker 1 pose nudler, det skal være glassnudler, men her har jeg ...

Vi har akkurat feiret fastelaven. Eller rett og slett latt være. Etter fastelaven følger blåmandag og fetetirsdag. Fetetirsdag skal vi spise egg og melkeprodukter. Og det burde gi rom for både en og to fastelavensboller. Isteden har det endt opp som Den Internasjonale Pannekakedagen. For så begynner selve  fasten, og fasten varer helt til påske! På selveste askeonsdag. Men hva i all verden har det med kyllingboller å gjøre? Absolutt ingenting. Jeg følte bare ikke for pannekaker. Og hva er kaniwa? Rett og slett noe jeg kommer over da jeg var å handlet. Mini quinoa. Rødlige i fargen, brune kanskje, og det indikerer at det er bra. Muligens. Vil gjerne tro det. Jeg liker i alle fall quinoa, så jeg kan jo ikke la være å teste kaniwa heller. Og med kyllingbollelaging er det i det minste ett egg i. Og nøtter før fasten. Eller for smaken. Pistasjenøtter er jo godt også da. Kanskje mest kjent i iskrem. Og det er jo et meieriprodukt. Jeg tenker jeg er innafor jeg.  Kaniwa stammer fra P...

Så var vi der igjen. Den tiden av året da skreien inntar våre farvann, og noen går i garnet. Jeg også. For jeg føler liksom at nå må jeg bare spise skrei. Det er nå den er her. Sesongvaren over alle sesongvarer, på en måte.  Litt klønete å plukke selv. Men det tilbys turer til sjøs med sjark og line. Eller jeg kan rusle langs kaia å kjøpe med et monster av en fisk, som fyller hele kjøkkenbenken, og får resten av rommet til å fremstå som rene mordscenen. Muligens noe overdrevet.. Eller ikke. Skreien kan bli opp mot to meter lang, og veie 60 kg.  I mindre biter kan jeg plukke med skrei fra en fiskehandel. Og når jeg samtidig hadde skikkelig lyst på risotto, grønnsaker som passet perfekt til formålet i kjøleskapet, og da denne skreibiten. Ja, da var valget enkelt. Risotto med skrei! Fiskerisotto!  Det var bare det. Jeg var tom for risottoris. Jasminris duger ikke til formålet. Heller ikke sushiris. Det måtte bli byggotto.  Skreibygotto for 2 0,75 dl varm fiskebuljong 0,...

Dattera ville så gjerne ha lasagne. Og siden jeg tror veien til barnets hjerte går via magen, valgte jeg å trå til. Eller ikke. Hadde det vært opp til henne hadde jeg sluppet med en enkel posevariant. Men sånt kan jeg ikke bry meg om. For jeg ønsker litt mer smak på maten. Og så er det ganske greit å vite litt om hva en får i seg. Bolognese saus har jeg jo kokt og servert før. Og basisen for lasagne er nå i bunn og grunn det samme. Så jeg tok en råsjans. Med back up selskap i reserve. Jeg ante uro. Mye grønnsaker i sausen er første hint. Ost en mulig løsning.  Smaken er fantastisk. Bildene av måltidet litt mer middelmådig. Men sånn blir det fort om du lager mat i ildfast form, er sulten og ønsker varm mat.  Nå vel. Har du en drøy time,  som vel ikke er stort mer enn en krydderpose eller glass med det klingende navnet lasagne tar, gjør du det selv. Så mye mer smaksrik. Og veldig godt . Kjøttsaus 400 g karbonadedeig 100 g bacon 1 gul løk 2 gulrøtter 1/2 rød paprika ...