Mine matskriblerier

Ikke ett øye var tørt, sa manus. Og vi beit oss i tunga, knipset i kinna og kløp oss i armen for å få tårene til å renne. Stort sett med røde kinn og noen stygge ord på tunga som resultat. De mer drevne hadde skjønt det. Løk i veska. Det var bare å stikke nesa med i veska, så rant tårene. Løk har en sånn effekt på en.  Skikkelig sjarmtroll av en smaksbombe som skal bedre synet og helsa bare du tenker på den. Løk er godt det. Men heller ikke den nekter for en liten flørt med andre smaker. Søte bær som blunker og kurtiserer. Jeg fikk smake det på en bakt torsk. Og falt pladask. Det bar rett hjem for forskning, prøving og feiling. Bringersyltet rødløk 1-2 rødløk 1 dl bringebæreddik 1 1/2 dl bringebærsaft 0,25 dl sukker 3-4 skiver frisk ingefær Saft og revet skall av 1/2 sitron  Ha eddik, saft og sukker i en kjele. Har du ikke bringebærsaft bruker du bare vann, og dobler sukkermengden. Jeg brukte saft laget av de samme bærene som ble brukt til å sette eddik. Og intensiverte dermed...

Det var en sånn dag da ingen ting stemte. Verden og meg var ikke helt samstemte, eller i rute. Kirkeklokkene dundret på stua. Og hele sofaen ristet av en bil på tomgang utenfor. I det sjåføren smalt igjen døra slo hjerter salto og truet med å forlate denne planten. På sånne dager er en ikke mye tess. Mest av alt kjennes kroppen som en uløselig floke. Og da blir en rimelig klønete. Kanelboksa detter ut av skapet og lager en brun sti bort til kjøkkenbordet. Tekoppen tar plass i fanget. Melka spretter ut av kartongen og ned mellom kjøleskapet og kjøkkenskapet . Sånn litt ut på kvelden kommer kroppen til at den vil ha sukker. Og dessuten gjøre det litt godt ovenfor bortvurderte barn. Selvsagt ett vågalt prosjekt på en sådann dag. Men kaka er i utganspunktet veldig enkel. Veldig søt. Og tåler dessuten oppbevaring. 150 sukker 50 g brunt sukker 150 g mykt smør 3 egg 1 ts vaniljepulver eller vaniljepasta 300 g hvetemel 1 1/2  ts bakepulver  1 ss kanel 1 ss sukker  Glasur 150 g me...

Alarmen var på. I samme sekund den gikk av, signaliserte jeg til første og beste tre at jeg også gikk. Forhåpentligvis sto en masai under treet utrustet med pil og bue. Klar til å redde en jomfru i mørket. Jeg hadde glemt å hente batteriet til kamera. Men der var ikke tid til sånt nå. Her skulle solnedgangen over masai Mara nytes. Og det fikk bli uten blitz. Få minutter senere var det hele over. Og jeg kunne sette meg utenfor teltet og nyte ett glass i stummende mørke. Jeg rakk knapt en skål i solnedgangen. Det er sånt en får bruke høsten på her hjemme. Hvor dagene nå er merkbart kortere. Sosiale medier igjen flommer over av solnedgangsbilder. Og folket elsker det!  Det er også tiden for saft og suse. Og masse nedfallsfrukt. Det samme folket lar kråka ta frukten i hagen. Og kjøper heller på torget. Det er nå så enkelt. Jeg er kråka som gjerne stikker av frukten din. Og putter den i glass og flaske. Eller rett i matfatet. Helt rå. Eller litt stekt.  Ostefylt kylling  4 kyl...

Det var en våt og regnfull dag. Tungt regn, som gjorde at plommene simpelthen datt fra treet som tunge regndråper, og la seg som ett teppe på bakken. Butikkene meldte at nå var folk i gang i julehandlen, for her gjelder det å sikre seg før hyllene tømmes for alt annet enn nisser og englekor. Jeg klarer altså  ikke helt julehandel før en rekke av høstens bursdager er unnagjort og feiret. Men i visshet om at jeg kan nyte litt godt av enkelte forbredelser selv, kan jeg alltids sette over en kjele. En mulig gave. Eller ett eksperiment som kanskje må gjentas. Spiselige gaver vanker det gjerne en og annen av fra husholdningen her. Og jeg kan ikke love det blir plommechutney. Men med ett nett med plommer hentet inn fra treet til noen unevnelige kan i alle fall jeg få spise plommer i chutney form til litt ut på vinteren. Minst. Og om ikke annet, så lukter det litt av jul i kjøkkenet også. Det må være krydderene.. Om noen vil gi meg flere polmmer, er det bare å banke på. Plommechutney ...

Sånn fra utsiden så det ut som ett shoppingmekka. Ett sånt sted som reklamerer med at, har vi det ikke, eksisterer det ikke. Jeg har ikke den fjerneste anelse om det stemmer. Rett innenfor døra kokte jeg over. Meter på meter, til og med i høyden med greier på bord og stativ. Små skilt som forklarer om det er til mann eller dame. Øya mine gikk i kryss, mens de prøvde å lokalisere nødutgangen. Om nødvendig ville både sko og jakke havne i en av salgshaugene.  Og det bar raskeste vei ut mens det røk SOS ut av øra, der en eller annen kjøpsgigant ønsket det skulle ryke av kortet. Noen vil beskrive det som ett paradis der shoppingopplevelsen er litt stressende, men verdt det. Jeg bidrar til kjøpefesten med å finne første og beste lindring. Jeg trenger noe avkjølende. Mangolassi 1 mango 1 ss sukker 2 dl matyoughurt/tyrkisk youghurt/ gresk youghurt naturell En kvast med frisk  mynte 2-3 dl vann Inderen vet hva de gjør når de drikker lassi til sterk mat. Når krydderet får hjernen til å ...

Kveldene var mørke. Av og til regnet det. Vanndråpene spratt bortover asfalten, og dannet store vanndammer i ujevnhetene. Da sprang vi. Hjemover. Vi kunne tatt bussen som stoppet minutter unna. Men t-banen gikk litt oftere. Og vi kunne velge mellom to ruter. Dessuten bød den ene ruta på gratis kveldsmat.  Vel, det var lite mat på selve t-banen. Den var stort sett halvtom med trøtte tryner. Som oss. Litt bleke. Og på vei hjem. Men der vi sprang nedover gatene. Av og til i regnværet. Der var det dårlig gatebelysning. Det var det hager med epletrær. Kveldsmat. Vel verdt ett par ekstra kilometer. Vi lærte fort hvem som hadde fri sikt fra stua og sinte stemmer. Mon tro om vi ikke skimtet en hagle også. Vi trodde det. Men hørte aldri andre smell en dørsmellet i det en sint schæfer ble sluppetnløs. Vi visste hvem som hadde gamle, overfylte epletrær mer i skjul. Og hvor de beste eplene var. Gjerne på treet midt i hagen. Vi listet oss krumbøyd gjennom gresset for å få tak i akkurat det stor...

Forandring fryder heter det. Og jammen kom den brått. Høsten altså. Og der noen sverger til salat som sommermat, og suppe til høsten oppdager jeg at jeg i grunnen går motsatt vei. Selv om jeg da går for litt lukne salater. Nå er det flust av kortreiste grønnsaker og frukter. Og vi plukker og lar oss friste av form og farge. Og det inntreffer akkurat i i tide. For omtrent samtidig, eller like rundt hjørnet lurer energitapet. Den totale høstkollaps som bare roper etter noen vitaminer og antidioksanted plukket med fra torg og veikant. Sånt blir det mat av. Og da sammen med sommerens suvenirer. Røkt paprika. Aubergine  2 stk aubergine  2 ss presset sitronsaft  1 ss olje Ca 4 cm blåmuggost i biter eller 4 ss revet ost, for eksempel parmesan  Fyll 40 g quinoa eller couscous  2 hvitløksfedd  1 hakket løk 1 rød paprika i terninger 10 kantarell eller sjampinjong kuttet i biter 1 squash i terninger  1/2 boks med tomater 1 finhakket rød chili 1 ts røkt paprika...