Solbærsyltetøy
Altså.. Det er ikke så ofte jeg plukker opp haikere fra veikanten. Ikke så ofte jeg kjører heller kanskje, men der er en annen historie.
Det å plukke med seg vilt fremmede i bilen kan jo virke litt småskummelt. Og langt avgårde vil dem gjerne også.
Men da en gutt på rundt regnet 15 år forsøkte seg på haik fra en fotgjengerovergang der ingen kunne stoppe. Stavret seg 3-4 meter videre mens svetten rant, og med poser som var i ferd med å revne, før han skjena ut i grøfta igjen, tok jeg meg i spørre om han hadde tenkt seg langt avgårde. Kjenner følelsen, ikke sant. Av litt for mange varer, og litt for langt hjem. Sånn i ett anfall av total mangel på selvinnsikt og kalkulator.
Og det skulle han. En syv kilometer eller noe. Og han hadde feilberegnet alle innkjøpene noe, og manglet penger til bussen. Dessuten var han langt mer skeptisk til enn meg..
Jeg kjørte han nesten til døra mens han gjentok spørsmålet om jeg tulla. Ellers hadde han ikke stort på hjertet. Men jeg antar jeg har samlet nok karmapoeng til å veie opp for alle de vekstene jeg heller pleier å hente med meg helt hjem fra veikanten. De som ikke havner i magen.
Som solbær, når buska bare står der ensom og forlatt, og ingen ser ut til å bru seg. Eller rips. Bringebær. I det hele tatt..
Men solbær må jeg liksom ha før høsten. Jeg digger disse bærene! Og bruker syltetøyet både på ost og i sjokoladekake. Og syltetøyet. Det koker jeg selv.
1kg solbær, vasket og renset
1,5 dl vann
600g sukker
Rens og vask bærene og ha i en kjele. La de få koke en ti minutter under lokk. Da er de gjennomkokt. Du vil helst ha kort koketid på alle bærene. Det kan derfor være lurt å koke i mindre porsjoner.
Tilsett vann og sukker, og gi bærene ett nytt oppkok. Sukkeret skal løse seg opp med bærene.
Ha over på rene glass. Tett godt til med lokk. Og avkjøl.
Kommentarer
Legg inn en kommentar